Hjelp: hvor har jeg vært de siste månedene?

[Gjest ute av tåken]

Depresjonen har sluppet taket hos meg og merkelige ting begynner å skje. Eller , det er ikke merkelig. Bare underlig, for jeg er ikke vant til å ha det slik.

Plutselig ser jeg klart. Det er som en tåke som har løsnet. Jeg har ikke lenger ansvar for alle verdensproblemene lenger, tar ikke andres problemer med meg i drømmene mine. Jeg har fortsatt mine bekymringer og problemer, men føler ikke denne fortvilte håpløsheten som var der før.

Og jeg håper dette vil vare. At jeg ikke vil bli så lykkelig at jeg begynner å vaske vegger og tak. Eller at jeg går rett ned i kjelleren igjen.

Måtte bare dele disse tankene selv om det sikkert er vondt å høre for dere som fortsatt befinner dere i tåken. Jeg tenker på dere, og håper dere også kommer dere ut.

Jeg er bare så uendelig glad for at jeg har kommet ut av dette. Og håper at det varer så lenge som mulig.

[Gjest personen]

Tusen takk for gode ord! De gir meg håp! Tusen takk!!