Gutten til kjæresten min skal konfirmeres

[Gjest gretalill]

Hvor mye er det brukelig å gi i gave? (når man ikke er bedt i selskapet)

Hvor lenge er det vanlig å ha vært sammen før man blir bedt i konformasjon til kjærestens barn?

[Gjest pekka]

Vil tro gaven fra kjæresten din også er/kan være fra deg?

[Gjest AveM]

Det ville vel vært greit om begges navn sto på kortet.

Jeg synes forresten det var litt rart da ene tanta til dåpsbarnet mitt førte på navnet til en kjæreste vi aldri hadde truffet. Ikke fikk vi noen gang treffe han heller, for forholdet tok slutt etter et par mnd.

Dere vet selv best hvor etablert forholdet er, om du er en naturlig del av familien osv.

[Gjest Zuleika]

Gi en liten gave. Det finnes ingen regler for om du skal være der eller ikke, men dette er konfirmantens dag og hvis du ikke kjenner gutten noe særlig er det ingen grunn til at du skal være der. Hvis han er glad i deg så er det noe annet.

[Gjest Mom33]

Det ville vel vært greit om begges navn sto på kortet.

Jeg synes forresten det var litt rart da ene tanta til dåpsbarnet mitt førte på navnet til en kjæreste vi aldri hadde truffet. Ikke fikk vi noen gang treffe han heller, for forholdet tok slutt etter et par mnd.

Dere vet selv best hvor etablert forholdet er, om du er en naturlig del av familien osv.

"Jeg synes forresten det var litt rart da ene tanta til dåpsbarnet mitt førte på navnet til en kjæreste vi aldri hadde truffet."

He-he, vi - eller rettere sagt ungene - har fått noen gaver av slik karakter fra sin tante, bl.a. dåpsgave til den største. Vi aner ikke hvem han er, selv om de fortsatt er litt sammen visstnok. Ikke bor de sammen heller, så vi ble aldri så lite i villrede når vi skulle sende takkekort.

Ja-ja, folk er rare.

[libra]

Det finnes nok ingen regler på det området.

Jeg hadde vært sammen med min kjære i tre år da sønnen hans konfirmerte seg (en måned før vi gifta oss), og jeg ble ikke invitert i konfirmasjonen. Syns i grunnen det var helt greit, det var en festdag for konfirmanten og foreldrene hans og jeg hadde ikke noe sterkt behov for å delta.

Jeg sendte med en gave fra meg og min datter, ved en sånn anledning syns jeg det er ok at han får en gave som er bare fra faren.

[jacob]

Minst mulig. Dessuten er man vel bare glad til jo færre selskapeligheter man slipper av den typen?

[Lillemus]

Antar dere har vært sammen en stund? Etter ett år synes jeg man kan forvente å bli invitert i slike tilstelninger.

Jeg ble forøvrig invitert i familieselskap (60-årslag) etter 5 uker! ) Kunne av ulike grunner ikke delta, men det var veldig hyggelig å bli invitert da.

[Gjest klikker]

Antar dere har vært sammen en stund? Etter ett år synes jeg man kan forvente å bli invitert i slike tilstelninger.

Jeg ble forøvrig invitert i familieselskap (60-årslag) etter 5 uker! ) Kunne av ulike grunner ikke delta, men det var veldig hyggelig å bli invitert da.

du ser ikke at det er bitteltt forskjell på en konfirmasjon der det er guttens FOREDLRE som står i sentrum også, altså guttens mor og far, og et 60 års lag der det kun er familien til kjæresten din?

Blir litt mer kunstig å ha med ny kjæreste når familiene til både guttens mor og far skal være der.

[Gjest klikker]

Antar dere har vært sammen en stund? Etter ett år synes jeg man kan forvente å bli invitert i slike tilstelninger.

Jeg ble forøvrig invitert i familieselskap (60-årslag) etter 5 uker! ) Kunne av ulike grunner ikke delta, men det var veldig hyggelig å bli invitert da.

du ser ikke at det er bitteltt forskjell på en konfirmasjon der det er guttens FOREDLRE som står i sentrum også, altså guttens mor og far, og et 60 års lag der det kun er familien til kjæresten din?

Blir litt mer kunstig å ha med ny kjæreste når familiene til både guttens mor og far skal være der.

[flisa]

du ser ikke at det er bitteltt forskjell på en konfirmasjon der det er guttens FOREDLRE som står i sentrum også, altså guttens mor og far, og et 60 års lag der det kun er familien til kjæresten din?

Blir litt mer kunstig å ha med ny kjæreste når familiene til både guttens mor og far skal være der.

så lenge det ikke er noe bitterhet mellom mor og far - og konfirmanten ønsker det, så er vel ikke det feil?

Om det er snakk om en kjæreste som faren fant mens han var gift med moren, så stiller vel kanskje saken seg anderledes? .)

[Lillemus]

du ser ikke at det er bitteltt forskjell på en konfirmasjon der det er guttens FOREDLRE som står i sentrum også, altså guttens mor og far, og et 60 års lag der det kun er familien til kjæresten din?

Blir litt mer kunstig å ha med ny kjæreste når familiene til både guttens mor og far skal være der.

Joda, du har rett i det. Men jeg er ikke enig i at det er barnets foreldre som står i sentrum under konfirmasjonen, det er barnet selv.

[flisa]

Joda, du har rett i det. Men jeg er ikke enig i at det er barnets foreldre som står i sentrum under konfirmasjonen, det er barnet selv.

Vi hade konfirmasjon i helgen, med min eks og hans nye dame med hennes barn og hennes familie, og så vår familie - tilsammen 30 mennesker som er vår konfirmants nærmeste familie. Vi andre syns jo det var hyggelig å få møtes. Min eks.' samboers foreldre syns det var SÅ hyggelig å bli bedt.

Vi skrev under invitasjonene med

flis og fligubben

eksen og ekskona

Konfirmanten koste seg veldig og sa selv hun var heldig som ikke hadde krangler i familien, som flere i klassen hadde, hvor en far f.eks ikke ville komme.

[mumitrollet]

"Hvor lenge er det vanlig å ha vært sammen før man blir bedt i konformasjon til kjærestens barn? "

Tror ikke det spiller noen rolle hvor lenge man har vært sammen (ikke bare noen måneder, da, selvsagt). Det kommer an på hvordan ting fungerer mellom foreldrene og hvordan konfirmanten og dennes søsken ser på det spørsmålet. Konfirmasjonen er en ordentlig "familiedag", en dag da mange tenåringer får kjenne at det er sårt at de ikke har noen "hel" familie. Som ny kjæreste ville jeg ha skygget banen om ikke konformanten og begge foreldrene uttrykkelig hadde gitt uttrykk for at de ønsker at den nye skal komme.

[mumitrollet]

Det ville vel vært greit om begges navn sto på kortet.

Jeg synes forresten det var litt rart da ene tanta til dåpsbarnet mitt førte på navnet til en kjæreste vi aldri hadde truffet. Ikke fikk vi noen gang treffe han heller, for forholdet tok slutt etter et par mnd.

Dere vet selv best hvor etablert forholdet er, om du er en naturlig del av familien osv.

Jeg husker da faren til venninna mi døde. Storesøstera henne (18-19 år) shadde en laaaang rekke kjærester på den tiden, og den som var aktuell akkurat da fikk navnet sitt med på både bårebukett og dødsannonse. Merkelig, synes jeg.

[Gjest AveM]

Jeg husker da faren til venninna mi døde. Storesøstera henne (18-19 år) shadde en laaaang rekke kjærester på den tiden, og den som var aktuell akkurat da fikk navnet sitt med på både bårebukett og dødsannonse. Merkelig, synes jeg.

Uff.. Den avdøde hadde vel ikke kjent han heller..

[flisa]

Jeg husker da faren til venninna mi døde. Storesøstera henne (18-19 år) shadde en laaaang rekke kjærester på den tiden, og den som var aktuell akkurat da fikk navnet sitt med på både bårebukett og dødsannonse. Merkelig, synes jeg.

Men for datteren var det sikkert viktig - hver kjæreste er den siste, vet du! - og når noen dør -så er det de etterlatte alt handler om - de døde er døde.

[mumitrollet]

Uff.. Den avdøde hadde vel ikke kjent han heller..

Nei, de hadde aldri møtt hverandre. Han hadde bare vært inne i bildet 3-4 uker - og forsvant fort etterpå...

[fresja]

Kanskje kjæresten din har en eks (konfirmantens mor) som ikke vil gå i samme selskap som eksens nye dame?

Min bror var gift en kort periode for 15-20 år siden. Hans samboer (som han ble kjent med noen år etter skilsmissen) vil fortsatt ikke gå i selskaper e.l. der hun hun regner med å treffe ekskona hans. Jeg synes det er litt rart, men...

Jeg vet om en konfirmant som måtte ha to selskaper, en med morens familie, en med farens familie. Synd.

[Lillemus]

Vi hade konfirmasjon i helgen, med min eks og hans nye dame med hennes barn og hennes familie, og så vår familie - tilsammen 30 mennesker som er vår konfirmants nærmeste familie. Vi andre syns jo det var hyggelig å få møtes. Min eks.' samboers foreldre syns det var SÅ hyggelig å bli bedt.

Vi skrev under invitasjonene med

flis og fligubben

eksen og ekskona

Konfirmanten koste seg veldig og sa selv hun var heldig som ikke hadde krangler i familien, som flere i klassen hadde, hvor en far f.eks ikke ville komme.

Vi kommer nok også til å ha det sånn når den tid kommer. )

Vi feirer jo både julaften og 17, mai sammen alt, så hvorfor ikke? Synes det høres koselig ut jeg! Men så er jo vi venner og absolutt på talefot og samarbeider bra da. Jeg skjønner jo de som ikke vil det om forholdet mellom mor og far ikke er noe særlig.