Bryllup og gaver

[Kvinnen med utopiene]

Som i jula, synes jeg flere og flere legger alt for stor viktighet i gaver i forbindelse med bryllup. Én ting er at man har lyst til å gi noe til brudeparet som en slags lykkeønskning på veien, men en annen er at det er forventet at man skal gi gave – og en dyr en. Og at enkelte i tillegg blir sure fordi den ikke er stor eller dyr nok.

Jeg synes det er en uting at vi nå har blitt så fokusert på å få gaver ved alle lykkelige anledninger. Burde ikke det at man nettopp (forhåpentligvis) har giftet seg med sitt livs kjærlighet være nok? Eller er det bare meg som er naiv?

Verst er det med de som går rundt og registrerer seg i butikker. For småbarn er det greit med ønskelister, men jeg synes virkelig at voksne mennesker burde heve seg over denne materialismen.

Når jeg gifter meg kan de som ønsker å gi noe, gi til et veledig formål.

[ShitDiddelyDo]

Hvis man er invitert på middag til brudeparet synes jeg det er normal folkeskikk å gi en skikkelig gave. De betaler fort tusenvis av kroner bare for at du skal spise og drikke godt en hel kveld.

En skikkelig gave skulle bare mangle.

[Kvinnen med utopiene]

Hvis man er invitert på middag til brudeparet synes jeg det er normal folkeskikk å gi en skikkelig gave. De betaler fort tusenvis av kroner bare for at du skal spise og drikke godt en hel kveld.

En skikkelig gave skulle bare mangle.

Men hvem er det som vil ha en gave som er gitt ut av pliktfølelse?

[ShitDiddelyDo]

Men hvem er det som vil ha en gave som er gitt ut av pliktfølelse?

Jeg gir ikke av plikt, men jeg øker prisen på gaven av plikt.

Gave ville de fått uansett.

[Gjest glaice]

"Verst er det med de som går rundt og registrerer seg i butikker. For småbarn er det greit med ønskelister, men jeg synes virkelig at voksne mennesker burde heve seg over denne materialismen."

Jeg syns akkurat det er helt topp!

Enkelte vi skal gi bryllupsgave til, aner vi ikke hva slags stil de har, eller hva de trenger. Da syns jeg det er kjempe kjekt å gå i f.eks. Glasmagasinet hvor enkelte legger ut ønskeliste. Da kan vi kjøpe noe vi vet de ønsker seg! Mye bedre enn å kjøpe noe de må bytte, fordi de har 30 fra før...

Når folk gifter seg er det vanlig å få masse gaver, av alle mulige folk. Jeg tror det er en tradisjon som er vanskelig å snu rundt på -ihvertfall med det første.

Kjenner også de som har gjort slik du sier, ønsket penger til et godt formål. Et par fikk inn over hundretusen! Helt utrolig! Å ja, alle pengene ble gitt til dette formålet ;-)

[Kvinnen med utopiene]

Jeg gir ikke av plikt, men jeg øker prisen på gaven av plikt.

Gave ville de fått uansett.

Det er ikke det at jeg ikke gir gaver, for jeg gir ofte utenom spesielle anledninger også, men jeg liker det ikke når det er forventet en gave. Og jeg synes det blir så dumt når det blir så stort fokus på gave i forbindelse med et bryllup.

[Gjest glaice]

Men hvem er det som vil ha en gave som er gitt ut av pliktfølelse?

"Men hvem er det som vil ha en gave som er gitt ut av pliktfølelse?"

Unnskyld meg men mener du det her? Hvis du blir bedt i bryllup, så kjøper du gave av plikt?

De jeg kjøper gave til, kjøper jeg med glede, fordi de skal gifte seg, og det syns jeg er koselig at de skal!

[Gjest glaice]

Hvis man er invitert på middag til brudeparet synes jeg det er normal folkeskikk å gi en skikkelig gave. De betaler fort tusenvis av kroner bare for at du skal spise og drikke godt en hel kveld.

En skikkelig gave skulle bare mangle.

Enig!

[ShitDiddelyDo]

Det er ikke det at jeg ikke gir gaver, for jeg gir ofte utenom spesielle anledninger også, men jeg liker det ikke når det er forventet en gave. Og jeg synes det blir så dumt når det blir så stort fokus på gave i forbindelse med et bryllup.

Jeg er til en viss grad enig med deg. Jeg er selv ikke noe god til å plukke ut gaver, og har derfor ved flere anledninger henfalt til å sjekke ut diverse utlagte gavelister.

Det som slår meg hver eneste gang er at gavelistene er utrolig gjennomtenkt utarbeidet, så det er åpenbart noe det er brukt svært mye tid på, og ikke minst; de utvalgte ønskene er rådyre. Langt dyrere enn hva det kan forventes at en enslig stakkar kan betale alene.

Selv gir jeg alltid gavekort. Enkelt og greit. Hvor mye jeg gir varierer ut ifra hvem brudeparet er - og om jeg er invitert i middagen.

Nå har jeg vært i en del middager de siste årene, og har da gitt gavekort med en fast sum til parene. Men til sommeren skal jeg kun i kaffe, og drikke må vi så vidt jeg vet betale selv i barend er. Jeg lurer litt på hvor mye jeg skal bla opp med da. Sannsynligvis går jeg sammen med en del andre og kjøper noe.

[Kvinnen med utopiene]

"Verst er det med de som går rundt og registrerer seg i butikker. For småbarn er det greit med ønskelister, men jeg synes virkelig at voksne mennesker burde heve seg over denne materialismen."

Jeg syns akkurat det er helt topp!

Enkelte vi skal gi bryllupsgave til, aner vi ikke hva slags stil de har, eller hva de trenger. Da syns jeg det er kjempe kjekt å gå i f.eks. Glasmagasinet hvor enkelte legger ut ønskeliste. Da kan vi kjøpe noe vi vet de ønsker seg! Mye bedre enn å kjøpe noe de må bytte, fordi de har 30 fra før...

Når folk gifter seg er det vanlig å få masse gaver, av alle mulige folk. Jeg tror det er en tradisjon som er vanskelig å snu rundt på -ihvertfall med det første.

Kjenner også de som har gjort slik du sier, ønsket penger til et godt formål. Et par fikk inn over hundretusen! Helt utrolig! Å ja, alle pengene ble gitt til dette formålet ;-)

Folk får feire sitt bryllup som de vil, det bare gir meg en litt småkvalm følelse når det blir lagt så mye annet i et giftemål enn selve giftemålet. Å gifte seg handler jo om kjærlighet (for de fleste), ikke om å fylle opp skapene sine med stæsj.

Og det å registrere ønskelisten i en butikk skaper et gavepress, i tillegg at det kan bli vanskelig for de som kanskje ikke har råd til noe på listen eller som ønsker å gi noe annet.

Men det er jo fint at ikke alle gjør det...

[Kvinnen med utopiene]

"Men hvem er det som vil ha en gave som er gitt ut av pliktfølelse?"

Unnskyld meg men mener du det her? Hvis du blir bedt i bryllup, så kjøper du gave av plikt?

De jeg kjøper gave til, kjøper jeg med glede, fordi de skal gifte seg, og det syns jeg er koselig at de skal!

Jeg kjøper gave, men det er fordi jeg ønsker det. Nå er ikke vennene mine sånn, men om de hadde kommet med en ønskeliste, hadde jeg blitt litt uvel ja.

Poenget mitt er at det nå er lagt opp til at man nesten må kjøpe store og dyre gaver, og at mye av fokuset som burde blitt lagt på denne handlingen mellom to mennesker blir lagt i gaver og materielle ting. Jeg synes det er en tendens på at ting begynner å ta av helt. Gaver er fint, men når det er sånn at noen begynner å sutre fordi de har fått for lite eller noe ”stygt” har det gått for langt.

[Gjest glaice]

Folk får feire sitt bryllup som de vil, det bare gir meg en litt småkvalm følelse når det blir lagt så mye annet i et giftemål enn selve giftemålet. Å gifte seg handler jo om kjærlighet (for de fleste), ikke om å fylle opp skapene sine med stæsj.

Og det å registrere ønskelisten i en butikk skaper et gavepress, i tillegg at det kan bli vanskelig for de som kanskje ikke har råd til noe på listen eller som ønsker å gi noe annet.

Men det er jo fint at ikke alle gjør det...

De listene jeg har sett på, har det vært ting fra 100,- og oppover.

Vi hadde ikke slike lister, grit det også, vi fikk mye rart og mye fint! (bl.a. 14 lysestaker....)

Skal jeg være helt ærlig, skulle jeg giftet meg igjen, hadde jeg ønsket penger som du...

Dette fordi vi har mer enn det vi trenger.

[Gjest LOTUS78]

Hvis man er invitert på middag til brudeparet synes jeg det er normal folkeskikk å gi en skikkelig gave. De betaler fort tusenvis av kroner bare for at du skal spise og drikke godt en hel kveld.

En skikkelig gave skulle bare mangle.

enig.

[Gjest glaice]

Jeg kjøper gave, men det er fordi jeg ønsker det. Nå er ikke vennene mine sånn, men om de hadde kommet med en ønskeliste, hadde jeg blitt litt uvel ja.

Poenget mitt er at det nå er lagt opp til at man nesten må kjøpe store og dyre gaver, og at mye av fokuset som burde blitt lagt på denne handlingen mellom to mennesker blir lagt i gaver og materielle ting. Jeg synes det er en tendens på at ting begynner å ta av helt. Gaver er fint, men når det er sånn at noen begynner å sutre fordi de har fått for lite eller noe ”stygt” har det gått for langt.

Ja, det er jeg enig i.

Man kan ikke forvente så og så fine eller dyre gaver.

Selvom jeg ler litt av mine 14 lysestaker....

Min søster fikk 12 partykjeler, 3 forskjellige størrelser.

Men de jeg vet om som har hatt ønskelister, de har bare gitt beskjed når noen spurte at de hadde lagt ut ønskeliste der og der. Da får de ofte en del av det de syns er kjekt å få, eller trenger. Og det er jo opp til hver enkelt om de vil kjøpe noe på lista, eller finne på noe annet.

Selv syns jeg det er kjekt når brudepar har lagt ut slike lister.

Ellers pleier jeg ofte kjøpe gave i bl.a. glasmagasinet, for der er det enkelt å bytte til noe annet, da de har mye forskjellig.

[Kvinnen med utopiene]

Jeg er til en viss grad enig med deg. Jeg er selv ikke noe god til å plukke ut gaver, og har derfor ved flere anledninger henfalt til å sjekke ut diverse utlagte gavelister.

Det som slår meg hver eneste gang er at gavelistene er utrolig gjennomtenkt utarbeidet, så det er åpenbart noe det er brukt svært mye tid på, og ikke minst; de utvalgte ønskene er rådyre. Langt dyrere enn hva det kan forventes at en enslig stakkar kan betale alene.

Selv gir jeg alltid gavekort. Enkelt og greit. Hvor mye jeg gir varierer ut ifra hvem brudeparet er - og om jeg er invitert i middagen.

Nå har jeg vært i en del middager de siste årene, og har da gitt gavekort med en fast sum til parene. Men til sommeren skal jeg kun i kaffe, og drikke må vi så vidt jeg vet betale selv i barend er. Jeg lurer litt på hvor mye jeg skal bla opp med da. Sannsynligvis går jeg sammen med en del andre og kjøper noe.

Det er det jeg mener også, det er mange som ikke har noe under 1000 kroner på lista, og jeg må innrømme at jeg synes det er frekt. Det kunne aldri falle meg inn å gjøre noe sånt.

Selvfølgelig skjønner jeg at slike lister kan være til god hjelp, men jeg liker fortsatt ikke tanken.

Gavekort er jo en fin ting

Men jeg vet ikke helt om jeg skjønner det med å gi forskjellige summer etter hva slags type selskap det er. Litt men ikke helt.

[Gjest glaice]

Det er det jeg mener også, det er mange som ikke har noe under 1000 kroner på lista, og jeg må innrømme at jeg synes det er frekt. Det kunne aldri falle meg inn å gjøre noe sånt.

Selvfølgelig skjønner jeg at slike lister kan være til god hjelp, men jeg liker fortsatt ikke tanken.

Gavekort er jo en fin ting

Men jeg vet ikke helt om jeg skjønner det med å gi forskjellige summer etter hva slags type selskap det er. Litt men ikke helt.

Fra 1000,- kroner og oppover, ja da skjønner jeg veldig godt at du reagerer på dette med ønskelister!

Da hadde nok jeg også lurt på om disse folka var vel bevarte???

[Kvinnen med utopiene]

De listene jeg har sett på, har det vært ting fra 100,- og oppover.

Vi hadde ikke slike lister, grit det også, vi fikk mye rart og mye fint! (bl.a. 14 lysestaker....)

Skal jeg være helt ærlig, skulle jeg giftet meg igjen, hadde jeg ønsket penger som du...

Dette fordi vi har mer enn det vi trenger.

Da har du vel kommet utfor noen sympatiske gaveønskere

[Kvinnen med utopiene]

Ja, det er jeg enig i.

Man kan ikke forvente så og så fine eller dyre gaver.

Selvom jeg ler litt av mine 14 lysestaker....

Min søster fikk 12 partykjeler, 3 forskjellige størrelser.

Men de jeg vet om som har hatt ønskelister, de har bare gitt beskjed når noen spurte at de hadde lagt ut ønskeliste der og der. Da får de ofte en del av det de syns er kjekt å få, eller trenger. Og det er jo opp til hver enkelt om de vil kjøpe noe på lista, eller finne på noe annet.

Selv syns jeg det er kjekt når brudepar har lagt ut slike lister.

Ellers pleier jeg ofte kjøpe gave i bl.a. glasmagasinet, for der er det enkelt å bytte til noe annet, da de har mye forskjellig.

Jeg regner med at alle lysestakene kom godt med

Hvis man bare opplyser om det på oppfordring blir det mer OK. Det verste er med de som legger ved ønskeliste eller hvor de er registrert i invitasjonen. Det synes jeg er smakløst.

[Gjest glaice]

Jeg regner med at alle lysestakene kom godt med

Hvis man bare opplyser om det på oppfordring blir det mer OK. Det verste er med de som legger ved ønskeliste eller hvor de er registrert i invitasjonen. Det synes jeg er smakløst.

Enig, det er smakløst!

[mil1365380270]

Det er det jeg mener også, det er mange som ikke har noe under 1000 kroner på lista, og jeg må innrømme at jeg synes det er frekt. Det kunne aldri falle meg inn å gjøre noe sånt.

Selvfølgelig skjønner jeg at slike lister kan være til god hjelp, men jeg liker fortsatt ikke tanken.

Gavekort er jo en fin ting

Men jeg vet ikke helt om jeg skjønner det med å gi forskjellige summer etter hva slags type selskap det er. Litt men ikke helt.

De spanderer mat og drikke, har kjøpt pynt og blomsteroppsatser, og i tillegg leier de kanskje lokaler for at festen skal bli fin. De har brukt mye penger. Jo flere gjester, jo dyrere.

Klart det er deres valg å gjøre det dyrt. Men jeg mener det er uhøflig å takke ja til å komme og delta i gildet, uten å gi en gave som tilsvarer i hvert fall en del av utgiftene de får fordi du kommer :-)