Å ikke ville ha barn

[Gjest liede]

Tja...det burde jo egentlig være lov å ikke like barn. Fjollete, ja. Men det er mange fjollete holdninger rundt omkring. Selv har jeg ikke noen interesse for barn, og jeg er ikke spesiellt begeistret for dem. MEN - jeg _misliker_ jo ikke barn. De er bare ganske så uinteressante for meg - med unntak av nær familie (nieser, nevøer etc.). Eller nei - de er ikke så interessant de heller, men litt mindre uinteressante enn unger flest.

"............................................"

Ok, nå _må_ jeg arrestere deg.

"Fjollete, ja. Men det er mange fjollete holdninger rundt omkring."

Det var da et lite sakelig argument til deg å være. Men det er kanskje så mange usakelige argumenter rundt omkring, så det er greit? :-)

[Piraye]

Vel, om jeg noen gang vil ha barn er vanskelig å si nå, men jeg vil hvertfall ikke ha barn akkurat nå (selv om jeg ikke hadde tatt abort om det hadde skjedd med et uhell...).

Kortversjonen min er at jeg først må lære meg å ta vare på og ha tid til megselv først!

Den lengre versjonen er at jeg trives med sånn jeg har det nå, trives med å være ung uten for mye ansvar, vil gjerne være ferdig med utdannelsen, ha en sikker jobb og bolig først og ha en mann med tid og krefter til å hjelpe meg(da han ikke har det nå..).

[Prozak]

Ok, nå _må_ jeg arrestere deg.

"Fjollete, ja. Men det er mange fjollete holdninger rundt omkring."

Det var da et lite sakelig argument til deg å være. Men det er kanskje så mange usakelige argumenter rundt omkring, så det er greit? :-)

Å? Synes du det er fjollete å si at folk som går rundt og _misliker_ barn på generell basis har fjollete holdninger? Sorry, den rokker jeg meg ikke på. Å mislike noe du ikke trenge rå ha noe med, og som aldri har gjort deg noe som helst, er direkte fjollete. Det er stor forskjell på å ikke ha interesse for, og å mislike.

"............................................."

[Gjest også frivillig barnløs]

Jeg er helt enig med deg i det meste, men jeg synes det er like tåpelig hver gang noen slenger ut "jeg liker ikke barn". Det blir som om jeg skal si "jeg liker ikke voksne", eller "jeg liker ikke ungdom". Synes det er en skammelig undervurdering av barn som små, og veldig forskjellige mennesker. Diskriminering, rett og slett.

Hvis du ikke har likt noen av eller noe ved barna du har møtt, så kan jeg garantere deg at de ikke liker deg noe særlig, heller. Og når dere ikke liker hverandre, blir det naturligvis dårlig med gode relasjoner. Som voksen må du nok pent bære ansvaret for din del av mislikingen.

Alt det andre, om egoisme, rett til å velge eget liv, videreprodusering og at folk overhodet ikke verken har krav på eller burde være så nysgjerrig på alt mulig, er jeg ellers helt enig i.

"Synes det er en skammelig undervurdering av barn som små, og veldig forskjellige mennesker. Diskriminering, rett og slett."

Det er fordi jeg ikke synes noe om unger, jeg bryr meg rett og slett ikke om dem, intet interesserer meg mindre. Jeg klarer ikke å se unger som små mennesker, jeg synes unger er noe herk for å si det rett ut. Husk at folk har ulike grunner til å ikke like unger.

Man kan jo si at man ikke liker feks. hunder, fordi man er redd dem eller har opplevd vonde episoder med hund. Likedan er det med barn, man kan godt ha opplevd noe med barn som gjør at man har fått en negativ innstilling til barn generelt.

Du kaller det diskriminering, det er ikke jeg enig i. Jeg vet det ikke er PK å ha en slik mening, men det driter jeg i. Jeg står for mine meninger.

[Gjest liede]

Å? Synes du det er fjollete å si at folk som går rundt og _misliker_ barn på generell basis har fjollete holdninger? Sorry, den rokker jeg meg ikke på. Å mislike noe du ikke trenge rå ha noe med, og som aldri har gjort deg noe som helst, er direkte fjollete. Det er stor forskjell på å ikke ha interesse for, og å mislike.

"............................................."

Hmm... Jeg må visst lære meg å uttrykke meg klarere.

Det var ikke din holdning til barn jeg mente å kritiserte, men at du legitimerte den "fjollete" holdningen med at det fantes så mange andre "fjollete holdninger".

:-)

Det er et like gyldig og saklig argument som "alle andre bruker narkotika, derfor er det ok at jeg gjør det også". :-)

Når det er sagt har jeg full forståelse for den "fjollete" holdningen din. Barn er litt skumle.

[Gjest mittnikk]

sier som regel ting akkurat som de er og det har enda ikke bragt meg i ubehagelige situasjoner

[Prozak]

"Synes det er en skammelig undervurdering av barn som små, og veldig forskjellige mennesker. Diskriminering, rett og slett."

Det er fordi jeg ikke synes noe om unger, jeg bryr meg rett og slett ikke om dem, intet interesserer meg mindre. Jeg klarer ikke å se unger som små mennesker, jeg synes unger er noe herk for å si det rett ut. Husk at folk har ulike grunner til å ikke like unger.

Man kan jo si at man ikke liker feks. hunder, fordi man er redd dem eller har opplevd vonde episoder med hund. Likedan er det med barn, man kan godt ha opplevd noe med barn som gjør at man har fått en negativ innstilling til barn generelt.

Du kaller det diskriminering, det er ikke jeg enig i. Jeg vet det ikke er PK å ha en slik mening, men det driter jeg i. Jeg står for mine meninger.

Én ting er jo at man har rett til å ha upopulære meninger. En annen ting er jo hvorvidt man velger å fremstå usympatisk. Usympatiske mennesker er ikke noe særlig.

"............................................."

[Prozak]

Hmm... Jeg må visst lære meg å uttrykke meg klarere.

Det var ikke din holdning til barn jeg mente å kritiserte, men at du legitimerte den "fjollete" holdningen med at det fantes så mange andre "fjollete holdninger".

:-)

Det er et like gyldig og saklig argument som "alle andre bruker narkotika, derfor er det ok at jeg gjør det også". :-)

Når det er sagt har jeg full forståelse for den "fjollete" holdningen din. Barn er litt skumle.

Ah, men JEG går ikke rundt og misliker barn. Jeg har liten eller ingen interesse for dem, men jeg _misliker_ dem ikke.

"............................................."

[Gjest Debra irl]

En venninne av meg var dritlei det spørsmålet. Så når folk spurte, svarte hun "å jo, det hadde vært KJEMPEkoselig å få barn en gang".

Litt slemt kanskje, men ingen maser igjen etter det når du har uttrykt at barn hadde vært koselig å få, men tydeligvis ikke kommer.

[Gjest fridalida]

"Synes det er en skammelig undervurdering av barn som små, og veldig forskjellige mennesker. Diskriminering, rett og slett."

Det er fordi jeg ikke synes noe om unger, jeg bryr meg rett og slett ikke om dem, intet interesserer meg mindre. Jeg klarer ikke å se unger som små mennesker, jeg synes unger er noe herk for å si det rett ut. Husk at folk har ulike grunner til å ikke like unger.

Man kan jo si at man ikke liker feks. hunder, fordi man er redd dem eller har opplevd vonde episoder med hund. Likedan er det med barn, man kan godt ha opplevd noe med barn som gjør at man har fått en negativ innstilling til barn generelt.

Du kaller det diskriminering, det er ikke jeg enig i. Jeg vet det ikke er PK å ha en slik mening, men det driter jeg i. Jeg står for mine meninger.

Nånei, at man kan få barnefobi på samme måte som hundefobi, tror jeg ingenting på I følge min psykologvenninne er det meget vanskelig å opparbeide fobi mot noe som det ikke "evolusjonsmessig" har vært en grunn for å opparbeide seg fobi mot.For eksempel er det veldig få som lider av "bilfobi", enda så mye dævelskap bilen er årsak til.

Hvis man får barnefobi av å bli utsatt for en usympatisk treåring, så skal man kunne få voksenfobi mot å bli utsatt for en usympatisk 35-åring, også, da. Har aldri hørt om det, gitt.

Det er helt greit å si at unger ikke interesserer deg. Men da har du bestemt deg for å ha en holdning mot barn. Det er ikke det samme som å "ikke like unger". Du velger å ikke gi noen av dem en sjangs - og det har du naturligvis full rett til. Men jeg mener fremdeles det ligger nært opp til diskriminering mot en "folkegruppe" av små mennesker.

Prøv å bruke de samme argumentene i forhold til feks svarte, eller afrikanere, som vel er PK uttrykk for tida. Tror du skal slite for å slippe unne rasist-stemplet da.

[Gjest også frivillig barnløs]

Nånei, at man kan få barnefobi på samme måte som hundefobi, tror jeg ingenting på I følge min psykologvenninne er det meget vanskelig å opparbeide fobi mot noe som det ikke "evolusjonsmessig" har vært en grunn for å opparbeide seg fobi mot.For eksempel er det veldig få som lider av "bilfobi", enda så mye dævelskap bilen er årsak til.

Hvis man får barnefobi av å bli utsatt for en usympatisk treåring, så skal man kunne få voksenfobi mot å bli utsatt for en usympatisk 35-åring, også, da. Har aldri hørt om det, gitt.

Det er helt greit å si at unger ikke interesserer deg. Men da har du bestemt deg for å ha en holdning mot barn. Det er ikke det samme som å "ikke like unger". Du velger å ikke gi noen av dem en sjangs - og det har du naturligvis full rett til. Men jeg mener fremdeles det ligger nært opp til diskriminering mot en "folkegruppe" av små mennesker.

Prøv å bruke de samme argumentene i forhold til feks svarte, eller afrikanere, som vel er PK uttrykk for tida. Tror du skal slite for å slippe unne rasist-stemplet da.

Jeg er så møkkalei av folk som på død og liv skal kalle meg både det ene og det andre og stille diagnoser på meg, bare fordi jeg ikke liker unger! Jeg driter langt i all verdens unger og kommer aldri til å like dem, samme faen hva folk sier til meg. Jeg er ikke PK og kommer ikke til å bli det heller. Jeg er bare ærlig, og det er det tydeligvis noen som ikke tåler.

Det er ikke fobi jeg snakker om, jeg snakker om å mislike. Det er en stor forskjell. Om en unge ramler overende i butikken, så er ikke jeg den som hjelper den ungen opp. Jeg går rett forbi og lar foreldrene ordne opp. Foreldre får passe ungene sine sjøl. Om et eldre menneske ramler, så hjelper jeg selvfølgelig vedkommende opp igjen. Har aldri hatt noen form for omsorgsfølelse for unger. Dyr derimot, og voksne og eldre folk, er grupper jeg føler omsorg for. Men unger, - nei aldri!

[Gjest fridalida]

Jeg er så møkkalei av folk som på død og liv skal kalle meg både det ene og det andre og stille diagnoser på meg, bare fordi jeg ikke liker unger! Jeg driter langt i all verdens unger og kommer aldri til å like dem, samme faen hva folk sier til meg. Jeg er ikke PK og kommer ikke til å bli det heller. Jeg er bare ærlig, og det er det tydeligvis noen som ikke tåler.

Det er ikke fobi jeg snakker om, jeg snakker om å mislike. Det er en stor forskjell. Om en unge ramler overende i butikken, så er ikke jeg den som hjelper den ungen opp. Jeg går rett forbi og lar foreldrene ordne opp. Foreldre får passe ungene sine sjøl. Om et eldre menneske ramler, så hjelper jeg selvfølgelig vedkommende opp igjen. Har aldri hatt noen form for omsorgsfølelse for unger. Dyr derimot, og voksne og eldre folk, er grupper jeg føler omsorg for. Men unger, - nei aldri!

Når du har slike holdninger, må du tåle at folk sier hva de mener om det. Du er lei av at folk stempler deg, jeg er lei av folk som går hardt ut med meningene sinde, og som ikke tåler at andre sier mot dem.

Ingen forventer at du skal endre deg, men hvis du virkelig står for det du mener, må du jammen tåle å møte motstand også. Det gjør du tydeligvis ikke - fyker rett i forsvar uten snev av humor.

Du er slem som ser på og behandler unger på den måten, på samme måte som du ville vært slem hvis eldre hadde vært gjenstand for uviljen din.

Unger er mennesker, og fortjener respekt og å bli behandlet skikkelig, på samme måte som alle andre mennesker. Begriper ikke hvorfor det at de er små - og det er forresten ikke ungenes skyld - kvalifiserer for å ikke bli behandlet skikkelig!

Jammen bra du ikke vil ha barn. Ingen barn burde vokse opp med foreldre med et så håpløst menneskesyn.