Er jeg bare sjalu og urimelig? (langt)

[Gjest Ulvinnen]

Jeg kan ikke huske det siden jeg jo har fått svar-til-meg fra flere personer. En gang var feilen der hele kvelden og var iorden neste morgen. Noen ganger har feilen blitt rettet på etter en liten stund...

Ok. Da sender jeg mail om denne tråden nå til webmaster, ikke sikkert at de er obs på at det har oppstått igjen.

[Gjest Søsteren]

Alt hun får må rapporteres som forskudd på arv til Skattefogden i fylket. Da er du sikret at det går til fradrag i hennes arv. Skjema får man fra sorenskriverkontoret.

Det er hun nok ikke så interessert i ,tror jeg ...

[mrxx]

Om man bare har vellykkede barn og masse penger, så forstår man ikke sånt

Det er så, men spørsmålet er hvor fornøyd barna dine ble hvis du gjorde store forskjeller på dem. Gikk nok ikke lenge før krangelen gikk høylydt.

[flisa]

Ok. Da sender jeg mail om denne tråden nå til webmaster, ikke sikkert at de er obs på at det har oppstått igjen.

Enten det - eller så har Goldy79 glemt at hun er søsteren -*gnegg*

[flisa]

Det er så, men spørsmålet er hvor fornøyd barna dine ble hvis du gjorde store forskjeller på dem. Gikk nok ikke lenge før krangelen gikk høylydt.

Vi krangler ikke om sånt i min familie - og det er søren meg helt sant

[Gjest Søsteren]

Hvor lenge skal de holde på å betale huslånet for henne, mon tro? Har hun barn og krav på overgangsstønad eller annen stønad? Har hun ikke jobb?

Hvis hun ikke egentlig har råd til å sitte med huset, må hun jo enten skaffe seg råd, eller selge. Det er jo helt urimelig at foreldrene dine skal sitte og betale huslånet hennes i lang tid fremover.

Håper ikke det blir krangling av dette. Foreldrene dine mener jo helt sikkert ikke noe vondt med denne forskjellsbehandlingen.

Jeg aner ikke hvor lenge de tenker å betale. Og nå ser jo rentene ut til å stige også, så det lureste ville nok være å selge huset.

Men det er visst først og fremst for barnas skyld. Miljø, skole og venner.

[Gjest Ulvinnen]

Det er ikke søsteren som har bursdag - det er Goldy79

Det forstod jeg da!

Jeg tror ikke Søsteren setter pris på at hennes "svar til meg" havner som gave til Goldy79.

[Gjest Søsteren]

Det er ikke helt enkelt dette her, og jeg kan på en måte forstå dere godt alle sammen (inkl. din far).

Det som uansett er uheldig her er at det ikke er enighet om hva dette faktisk er - gave eller forskudd på arv.

For hvis det er NOE som kan skape dårlig forhold mellom søsken, så er det nettopp et arveoppgjør.

Og det burde vel strengt tatt din far ta litt hensyn til, og være litt mer forutseende.

For det er vel lite trolig at han ønsker å skape fremtidige problemer mellom deg og din søster. Men det er i realiteten det han nå gjør.

Det er akkurat det. Det alt dette koker ned til - egentlig - er at jeg er kjempeskuffa over faren min.

Han har alltid vært så redelig og ordentlig i slike saker før (det gjelder selvsagt moren min også).

Men da jeg spurte om han bare kunne skrive det ned, så ble han nesten sinna ...

[Gjest Ulvinnen]

det var ikke det jeg mente - AT de vet det, vet jeg - men de vet sikkert ikke HVORFOR det blir sånn.

Ja, det er nok ekkelt for de som skrive under flere nick.

"AT de vet det, vet jeg - men de vet sikkert ikke HVORFOR det blir sånn."

Ok, da skjønner jeg hva du mener.

Men de burde svare at de kjenner til problemet og jobber med saken, i stedet for å la være å svare på trådene om dette på webmasterforumet.

[Gjest Søsteren]

Jeg synes det er uheldig at faren din mener han gir en gave, mens søsteren din sier (i hvert fall akkurat nå...) til deg at det skal betraktes som forskudd på arv. Sånt er en utmerket kilde til framtidig konflikt.

Dere fire, altså dere søstre og foreldrene deres, bør kommunisere såpass at dette blir avklart. Og skal det trekkes fra, altså at det ikke bare er en gave, bør det skrives ned.

Siden det dreier seg om såpass mye penger - dette månedlige beløpet gjør jo at det kan bli _svært_ mye - synes jeg det hadde vært riktigst om de sørget for at du fikk en framtidig kompensasjon. Det ville mine foreldre gjort, og det samme ville jeg gjort overfor mine egne to barn. Ellers synes jeg forskjellsbehandlingen blir i største laget.

Men jeg synes ikke du har krav på å få noe NÅ (det har du jo ikke forlangt, heller).

Nei, jeg forlanger ikke å få noe nå. Jeg er selv alene med et barn, men vi har det bra og greier oss uten hjelp.

Og det er målet mitt også.

[mrxx]

Vi krangler ikke om sånt i min familie - og det er søren meg helt sant

Antagelig fordi dere aldri har gjort store forskjeller på barna. Det skal ikke være noen millimeter rettferdighet heller, men store beløp som vi snakket om i denne tråden blir helt galt.

Jeg mener at skal foreldrene dele noe bør det deles likt eller ikke noe.

[Gjest Ulvinnen]

Enten det - eller så har Goldy79 glemt at hun er søsteren -*gnegg*

He he, stakkars Goldy79, så dårlig hukommelse har hun vel neppe ;-)

[Klara Q]

Jeg aner ikke hvor lenge de tenker å betale. Og nå ser jo rentene ut til å stige også, så det lureste ville nok være å selge huset.

Men det er visst først og fremst for barnas skyld. Miljø, skole og venner.

Har hun ikke inntekt selv? Krav på stønad?

[Gjest Søsteren]

I prinsippet burde man selvfølgelig unne søsteren sin hjelp i en vanskelig tid og tenke at "neste gang kan det være meg".

I praksis viser det seg alltid at slik forskjellsbehandling av søsken vekker såre følelser. Den som ikke får, føler seg mindre elsket. Uansett hva man sier at de burde ha følt.

Derfor er jeg glad for at mine foreldre alltid har gitt likt til oss begge, selv om bare den ene trengte noe.

Når det gjelder å skrive opp hva hun har fått, hjelper det ingenting. Foreldrene dine har lov til å gi søsteren din hva de vil uten å gi deg tilsvarende, og uten at du får rett til mer ved arveoppgjøret. Så skal du ha mer da, må de skrive testamente.

Du skriver at det ikke hjelper å skrive opp noe, men poenget mitt er at så lenge de ikke vil gi opp dette til myndighetene (det er jo f.eks. en egen post i selvangivelsen der man skal fylle ut om man har mottatt gaver e.l. for over 10 000 kr), så hadde det uansett vært greit å ha det på et papir.

Og eget testamente er nok helt uaktuelt.

[Gjest Søsteren]

Det er ikke helt enkelt det der.

Ser at folk svarer at det kun er penger. Men det føles ikke slik når en står oppe i det.

Jeg mener at det er greit å gi mer penger til den ene dersom denne faktisk sliter og det er uforskyldt. Er det derimot dennes egen skyld (pga dårlige valg, latskap e.l.) så synes jeg ikke det er greit.

Så de første 100 000 er greie nok, selv om du burde fått litt også. Men de 5000 hun får i måneden nå synes jeg er i meste laget. Hun burde klart seg selv. Evt at dere begge fikk like mye.

Jeg mener jo også at det er flott at søsteren min får hjelp nå. Jeg vil heller ikke ha noe nå.

Jeg har nok mange ganger vært fristet til å be om litt jeg også, men har altså satt litt ære i å greie meg selv. Jeg er alene med et barn, men så lenge vi er over "vannskorpa" så føler jeg det er greit slik for min egen del.

Men det er liksom den skjevfordelingen det kan komme til å bli som gnager meg litt. Huff! Jeg får vel bare heve meg over det og ikke tenke på det.

[Gjest Søsteren]

Har hun ikke inntekt selv? Krav på stønad?

Hun tjener bra selv, og i følge bankens utregninger er hun faktisk i stand til å betjene lånet på egenhånd.

Men faren min er så opptatt av at hun ikke skal måtte snu på kronen og ha penger, spesielt til barna, til det de trenger.

Han kjøpte også ny sykkel til det ene barnet i forrige uke.

[Gjest Søsteren]

Jeg er ikke enig i jubalong og flisa. Dette synes jeg er sterkt urettferdig. Det er greit nok at de hjelper din søster og at hun får det hun får, det må ikke misforstås. Men det jeg er sterkt uenig i er at din far ikke sørger for å skrive noe om dette.

Jeg er ikke så sikker på at din søster ikke kommer å krever halve arven når det kommer til stykket. Jeg tror ikke noe på at hun er fornuftig når arven skal deles .

I tillegg bør disse pengene indeksreguleres, så dere vet hvor mye som skal trekkes i fra arven når dette blir aktuelt.

Det er stor forskjell på 100.000 i dag og om f.eks 30 år.

Dette bør etter min mening gjøres i helt andre former. Jeg kunne aldri i verden tenkt meg å gjort slik forskjell på mine barn.

Enten bør du få det samme som henne nå, eller at det sørges for å skrive ned slik at det kan bli trekk ved arveoppgjør. Dette burde ikke være så vanskelig å gjøre rettferdig.

Takk for støtten, det er bare det at min far er så steil på at dette er gaver han gir henne fordi hun har det vanskelig, og det er helt uaktuelt for ham å skrive ned noe som helst.

(Kanskje jeg burde overdrive min egen situasjon og be om et tilskudd jeg også? Neida - til det er jeg både for stolt og fornøyd med å greie meg selv.)

[Gjest Søsteren]

Hvis du klarer deg bra, synes jeg du er litt urimelig. I hvert fall hvis forskjellsbehandlingen bare gjelder penger. De er dessuten ikke dine, det er moren og faren din sine. Ville blitt skuffet om datteren min var så opptatt av hvor mye penger det ble igjen.

Jeg skjønner hva du mener, og forstår vel på en måte at jeg bare bør jobbe med meg selv og heve meg over det.

Det er først og fremst det at jeg er skuffa over holdningen til faren min overfor meg.

[Gjest Søsteren]

Jeg forstår at det er bittert (?) at søsteren din får så mye av foreldrene deres, og det er ikke rart at du er misunnelig og kanskje føler deg litt tilsidesatt?

Men hva om du heller prøver å fokusere på deg selv og det faktum at du klarer deg uten hjelp fra andre? Vær stolt og glad over at du er selvstendig og har kommet så langt uten å være avhengig av dine foreldre

Takk, jeg prøver så godt jeg kan å følge ditt råd.

[Gjest Søsteren]

Huff, vanskelig situasjon. Jeg kan forstå at du synes det er litt urettferdig.

Jeg synes vel kanskje foreldrene dine godt kunne ha gitt deg tilsvarende beløp, eller som du ba om, skrive ned det som har blitt gitt til søstera di.

Men foreldrene dine har full rett til å gi bort akkurat hva de vil til hvem de vil så lenge de lever.

Jeg er fullt klar over at de kan gi bort akkurat det de vil, jeg er bare skuffa.