Er jeg bare sjalu og urimelig? (langt)

[Gjest togli]

det var ikke det jeg mente - AT de vet det, vet jeg - men de vet sikkert ikke HVORFOR det blir sånn.

Skjønner :-)

Men de burde likevel komme med en forklaring eller evt en advarsel om at dette er et problem?

[Gjest togli]

Ok. Da sender jeg mail om denne tråden nå til webmaster, ikke sikkert at de er obs på at det har oppstått igjen.

Fint!

[collins]

Nei, de er ikke det. De skal oppgis på selvangivelsen for å forklare en eventuell formuesøkning, men de er ikke skattepliktige. De er avgiftspliktige når hun har fått mer enn 250000.

Måndlige tilskudd til f.eks. utdannelse regnes forøvrig ikke inn i de 250000, men kan gis uten avgift.

Det er vel ikke støtte til utdannelse vi snakker om her.

For øvrig tar jeg gjerne et veddemål med deg når det gjelder skattepliktighet på gaver over 10.000,-. OGSÅ penger fra noen man er arveberettiget til, er skattepliktige i mottakeråret, men avgifts- og skattefrie dersom de innberettes til Skattefogden på skjema "Forskudd på arv" som man får hos Sorenskriveren, fyller ut, og sender Skattefogden i fylket, der det føres "konto" for framtidig bruk ved arveavgiftberegning.

"Forskudd på arv" er jo et velkjent begrep, som veldig mange ÆRLIGE folk benytter seg av, uten at det inntrer noe avgifts- eller skattekrav. Men forskuddet må innberettes. Hvis ikke, så er ikke likningsmyndighetene særlig nådige. Det er jo en grunn til et ordningen er regulert fra skattemyndighetenes side?

Jeg tror at trådstarter må ta tak i dette, hvis hun har foreldre som konsekvent kjører en slik skjevdeling, uten at det kan dokumenteres på et framtidig arvetidspunkt. Hvis ikke kan hun komme opp i en veldig urettferdig situasjon. Mottakere som får mer fra sine foreldre enn sine søsken, kan bli veldig "glemske" etterhvert. Foreldrene likeså.

Hvorfor drive slik disse gjør, når man kan gi gavene åpent og ærlig uten at det koster noe?

[Atene]

Det er vel ikke støtte til utdannelse vi snakker om her.

For øvrig tar jeg gjerne et veddemål med deg når det gjelder skattepliktighet på gaver over 10.000,-. OGSÅ penger fra noen man er arveberettiget til, er skattepliktige i mottakeråret, men avgifts- og skattefrie dersom de innberettes til Skattefogden på skjema "Forskudd på arv" som man får hos Sorenskriveren, fyller ut, og sender Skattefogden i fylket, der det føres "konto" for framtidig bruk ved arveavgiftberegning.

"Forskudd på arv" er jo et velkjent begrep, som veldig mange ÆRLIGE folk benytter seg av, uten at det inntrer noe avgifts- eller skattekrav. Men forskuddet må innberettes. Hvis ikke, så er ikke likningsmyndighetene særlig nådige. Det er jo en grunn til et ordningen er regulert fra skattemyndighetenes side?

Jeg tror at trådstarter må ta tak i dette, hvis hun har foreldre som konsekvent kjører en slik skjevdeling, uten at det kan dokumenteres på et framtidig arvetidspunkt. Hvis ikke kan hun komme opp i en veldig urettferdig situasjon. Mottakere som får mer fra sine foreldre enn sine søsken, kan bli veldig "glemske" etterhvert. Foreldrene likeså.

Hvorfor drive slik disse gjør, når man kan gi gavene åpent og ærlig uten at det koster noe?

Jeg vedder gjerne mot. Det er ikke skatt på gaver, det er avgift.

Les her:

http://www.jusstorget.no/article.asp?Key=2&FagKey=68&ArtKey=88

Siden du mener det er skatt: Hvor høy er den?

[mil1365380270]

Jeg vedder gjerne mot. Det er ikke skatt på gaver, det er avgift.

Les her:

http://www.jusstorget.no/article.asp?Key=2&FagKey=68&ArtKey=88

Siden du mener det er skatt: Hvor høy er den?

Nå måtte jeg jammen slå opp, siden du sier skatt og avgift er to forskjellige ting.

Iflg. denne økonomiske ordboken later det til å være det samme.

http://it-fag.halden.net/skole/okinf/okonomi_informasjonsbehandling/fagressurser_tips/okonomisk_ordbok.htm

[Atene]

Nå måtte jeg jammen slå opp, siden du sier skatt og avgift er to forskjellige ting.

Iflg. denne økonomiske ordboken later det til å være det samme.

http://it-fag.halden.net/skole/okinf/okonomi_informasjonsbehandling/fagressurser_tips/okonomisk_ordbok.htm

Her kan vi sikkert kløve mye hår.

For å presisere hva jeg mener her: Skatt er det som utlignes i forbindelse med selvangivelsen.

Arv, gave, eller forskudd på arv, utløser ingen skatt i forbindelse med selvangivelsen. Den eneste grunnen til at arv og gaver over 10000 kroner skal oppgis på selvangivelsen, er at skattemyndighetene skal få en forklaring på en eventuell økning i formuen.

Avgiften på arv og gave betales i forbindelse med mottak av arv og gave, og man må sende inn eget skjema. De første 250000 er avgiftsfrie.

[Gjest Mvh Jente på 23 år]

Vi er fire søstre. En av søstrene mine har ikke vært så heldig med valgene hun har tatt i livet. Og økonomien hennes har alltid vært deretter. Da har foreldrene mine SELVFØLGELIG hjulpet henne! Og jeg ser absolutt ingen grunn til at jeg skal få like mye som henne, da jeg faktisk ikke trenger det. Dem hjelper henne fordi hun trenger det, ikke på grunn av noe annet.

Hvorfor skal vi gå rundt å telle penger hele tiden? Kan man ikek unne folk som trenger det, hjelp, enn om det er vår familien.

[mil1365380270]

Her kan vi sikkert kløve mye hår.

For å presisere hva jeg mener her: Skatt er det som utlignes i forbindelse med selvangivelsen.

Arv, gave, eller forskudd på arv, utløser ingen skatt i forbindelse med selvangivelsen. Den eneste grunnen til at arv og gaver over 10000 kroner skal oppgis på selvangivelsen, er at skattemyndighetene skal få en forklaring på en eventuell økning i formuen.

Avgiften på arv og gave betales i forbindelse med mottak av arv og gave, og man må sende inn eget skjema. De første 250000 er avgiftsfrie.

Greit! :-)

Kaller alt skatt, jeg. Bilskatt, matskatt, bensinskatt. "Avgift" er valgt fordi det er lettere å svelge, tror jeg. Hva er lettest å godta; "kirkeskatt" eller "kirkeavgift"? En liten avgift kan man kanskje godta, men mere skatt - nei!

Beklager, beklager, nå skal jeg ikke blande meg inn med usakligheter her mer... ;-)

[collins]

Jeg vedder gjerne mot. Det er ikke skatt på gaver, det er avgift.

Les her:

http://www.jusstorget.no/article.asp?Key=2&FagKey=68&ArtKey=88

Siden du mener det er skatt: Hvor høy er den?

Du henger deg voldsomt opp i å skille mellom begrepene skatt og avgift, men begge deler er midler våre myndigheter krever inn til felleskassa. Avgift er gjerne noe lavere enn inntektsskatt da. Men det er ikke det som er poenget her.

Jeg har hele tiden relatert mine svar til trådstarters dilemma, og bedt henne sørge for på hvilken måte foreldrene kan drive skjevdeling mellom henne og søsteren, uten at det blir urettferdig.

Mine foreldre har delt ut kr 250.000,- til en søster, 150.000,- til en bror, og 100.000,- til meg, som forskudd på arv i en periode av livet hvor vi var i etableringsfasen, og hadde lave inntekter. Alt registrert hos Skattefogden og Sorenskriveren. Når vi alle tre kommer til et arveoppgjør en gang, så har jeg f eks 150.000,- "til gode" sammenlignet med min søster.

Til slutt: Pengegaver over 10.000,- som ikke er registrert som "Forskudd På Arv", inntektsbeskattes på mottaker med marginalskatt lik andre ekstrainntekter.

[collins]

Vi er fire søstre. En av søstrene mine har ikke vært så heldig med valgene hun har tatt i livet. Og økonomien hennes har alltid vært deretter. Da har foreldrene mine SELVFØLGELIG hjulpet henne! Og jeg ser absolutt ingen grunn til at jeg skal få like mye som henne, da jeg faktisk ikke trenger det. Dem hjelper henne fordi hun trenger det, ikke på grunn av noe annet.

Hvorfor skal vi gå rundt å telle penger hele tiden? Kan man ikek unne folk som trenger det, hjelp, enn om det er vår familien.

Syns du denne søsteren din får "riktige signaler" mht det å styre sin økonomi, så lenge hun får penger fra foreldrene når en "knipe" dukker opp? Det er en overhengende fare for at slike gaver blir en naturlig del av hennes økonomi, og at det vil dukke opp mange "kniper" etterhvert.

[flisa]

Syns du denne søsteren din får "riktige signaler" mht det å styre sin økonomi, så lenge hun får penger fra foreldrene når en "knipe" dukker opp? Det er en overhengende fare for at slike gaver blir en naturlig del av hennes økonomi, og at det vil dukke opp mange "kniper" etterhvert.

Noen mennesker sliter med ting i hodet som gjør at de ikke klarer dette som alle andre vellykkede, også de har foreldre.

[Gjest glaice]

Hun burde i det minste ha en skattemessig interesse av det. Forskudd på arv er en skattefri gave opp til et visst beløp.(250.000 tror jeg) Andre uregistrerte gaver fra foreldre, er iht til selvangivelsen skattepliktige over 10.000,- pr år.

Oppgir hun disse gavene på selvangivelsen?

Riset bak speilet bør være at du forteller henne og dine foreldre at hvis ikke transaksjonene registreres som forskudd på arv, og heller ikke er oppgitt på selvangivelsen og dermed er beskattet, så meddeler du det til likningskontoret. Basta!;o)

"Riset bak speilet bør være at du forteller henne og dine foreldre at hvis ikke transaksjonene registreres som forskudd på arv, og heller ikke er oppgitt på selvangivelsen og dermed er beskattet, så meddeler du det til likningskontoret. Basta!;o) "

Tror nok at gjør hun dette, så er det nok ikke så mye familiefred og idyll lenger... forstod det slik at hun ikke ønsker å bli uvenner med sin familie!

[collins]

Noen mennesker sliter med ting i hodet som gjør at de ikke klarer dette som alle andre vellykkede, også de har foreldre.

Njaaa...du har et lite poeng. Men bare et lite et.

Det finns et sikkerhetsnett økonomisk sett for folk som sliter med ett eller annet som gjør at de f eks ikke er arbeidsføre.

Jeg har vel kanskje sett litt for mange eksempler på folk som "venner seg til" at de får mer hjelp fra foreldrene enn andre søsken. De lager problemer til en levevei...

Jeg tror de som VIRKELIG trenger ekstra hjelp, og FORTJENER det, er adskillig færre enn ovennevnte kategori.

[collins]

"Riset bak speilet bør være at du forteller henne og dine foreldre at hvis ikke transaksjonene registreres som forskudd på arv, og heller ikke er oppgitt på selvangivelsen og dermed er beskattet, så meddeler du det til likningskontoret. Basta!;o) "

Tror nok at gjør hun dette, så er det nok ikke så mye familiefred og idyll lenger... forstod det slik at hun ikke ønsker å bli uvenner med sin familie!

Det får da være måte på å utslette seg selv. De som gjør det, blir bare (i overført betydning) pisset på.

[Gjest glaice]

Jeg mener jo også at det er flott at søsteren min får hjelp nå. Jeg vil heller ikke ha noe nå.

Jeg har nok mange ganger vært fristet til å be om litt jeg også, men har altså satt litt ære i å greie meg selv. Jeg er alene med et barn, men så lenge vi er over "vannskorpa" så føler jeg det er greit slik for min egen del.

Men det er liksom den skjevfordelingen det kan komme til å bli som gnager meg litt. Huff! Jeg får vel bare heve meg over det og ikke tenke på det.

Ja, jeg syns du skal heve deg over det!

Være glad for at du klarer deg selv!

Når det er sagt, så syns jeg det er blodig urettferdig av foreldre å gjøre slik forskjell!

Selvom du klarer deg bra, syns jeg det er uettferdig av dine foreldre, men det beste er vel å heve seg over det! -så får du se den dagen arven skal deles, om din søster holder det hun sier nå.

Kjente en som planla hva han skulle arve etter svigermora si, men hva skjedde, jo han døde først....

Så lev her og nå, og vær glad for at du klarer å brødfø deg og barnet ditt!

[Gjest glaice]

Det får da være måte på å utslette seg selv. De som gjør det, blir bare (i overført betydning) pisset på.

Er det bedre å bli uvenner med familien sin da?

Da kan hun jo være sikker på at hun ikke får så mye igjen!

Penger er roten til alt ondt!

[flisa]

Njaaa...du har et lite poeng. Men bare et lite et.

Det finns et sikkerhetsnett økonomisk sett for folk som sliter med ett eller annet som gjør at de f eks ikke er arbeidsføre.

Jeg har vel kanskje sett litt for mange eksempler på folk som "venner seg til" at de får mer hjelp fra foreldrene enn andre søsken. De lager problemer til en levevei...

Jeg tror de som VIRKELIG trenger ekstra hjelp, og FORTJENER det, er adskillig færre enn ovennevnte kategori.

Ja, men det kan være slike perioder man trenger hjelp - og samtidig IKKE vil gå på sosialkontoret - komme inn i "systemet". Særlig om man har ansvar for barn.

[Atene]

Du henger deg voldsomt opp i å skille mellom begrepene skatt og avgift, men begge deler er midler våre myndigheter krever inn til felleskassa. Avgift er gjerne noe lavere enn inntektsskatt da. Men det er ikke det som er poenget her.

Jeg har hele tiden relatert mine svar til trådstarters dilemma, og bedt henne sørge for på hvilken måte foreldrene kan drive skjevdeling mellom henne og søsteren, uten at det blir urettferdig.

Mine foreldre har delt ut kr 250.000,- til en søster, 150.000,- til en bror, og 100.000,- til meg, som forskudd på arv i en periode av livet hvor vi var i etableringsfasen, og hadde lave inntekter. Alt registrert hos Skattefogden og Sorenskriveren. Når vi alle tre kommer til et arveoppgjør en gang, så har jeg f eks 150.000,- "til gode" sammenlignet med min søster.

Til slutt: Pengegaver over 10.000,- som ikke er registrert som "Forskudd På Arv", inntektsbeskattes på mottaker med marginalskatt lik andre ekstrainntekter.

Det siste avsnittet ditt er feil.

[Gjest Mvh Jente på 23 år]

Syns du denne søsteren din får "riktige signaler" mht det å styre sin økonomi, så lenge hun får penger fra foreldrene når en "knipe" dukker opp? Det er en overhengende fare for at slike gaver blir en naturlig del av hennes økonomi, og at det vil dukke opp mange "kniper" etterhvert.

Det er ikke snakk om at hun trenger penger hele tiden. Men når hun har vært langt nede, så har hun fått hjelp til å komme seg på beina. Hun utnytter på ingen måte mine foreldre.

Poenget mitt var bare at selv om hun får økonomisk hjelp, så syns jeg ikke at det er rett at jeg også får like mye, da jeg faktisk ikke trenger det.

[Gjest gomle]

Jeg forstår deg godt, men det er dessverre ikke stort du kan gjøre med det. Dine foreldre stiller fritt til å gi sine penger til hvem de vil. Men det er ikke det lureste man gjør, slikt kan fort ødelegge søskenforhold for resten av livet.