Alle skal dø en gang...

[Gjest tenketenketenke]

Litt snodig og fjernt og tenke på, men det er jo sant. Har mange rare tanker i disse dager, har nettopp fått vite at min far er alvorlig syk og vi vet ikke om han har lenge igjen å leve.

Hvordan forbereder man seg på at et kjært familiemedlem eller en selv skal dø?

[Gjest kizi]

Godt spørsmål, håper du får mange gode svar. Sitter med samme tankene selv. Dette er jo noe man ikke prater så mye om heller.

[Gjest snakk med noen]

Menighetene har f.eks. en person som kan snakke med de som trenger samtale.

http://www.kirken.no/Moteplasser/diakoni.cfm

[flisa]

jeg tror aldri man kan være forberedt nok, det vil uansett komme som et sjokk den dagen en kjør blir borte.

Det man da tenker på er om man fikk vært der for det mennesket, at de siste ordene man sa var gode, at man gjorde så godt man kunne.

Jeg vil dele med deg et vakkert dikt, som stod på min kjøre tantes dødsannonse:

Gråt inte för att jag är död

Jag finns inom dig alltid

Du hör min röst, den finns i dig

Du kan höra den när du vill

Du har mitt ansikte,

min kropp finns i dig

Du kan ta fram den när du vill

Allt som finns kvar av mig

finns inom dig

Så är vi alltid tillsammans

[Klara Q]

Bruk tid på faren din. Sørg for å fortelle ham alt det du ellers kommer til å angre på at du aldri sa.

Det går ikke an å forberede seg på å miste noen, tror jeg. I alle fall klarte ikke jeg det. Men så skal man jo heller ikke sørge over levende mennesker. Få heller mest mulig ut av tiden sammen nå mens han enda er her.

Føler med deg, og håper du får beholde pappaen din en god stund enda.

Ja, alle skal vi dø en gang. Den beste måten å forberede seg på er vel å sørge for at du har det godt med deg selv og de rundt deg mens du lever.

[Gjest Ulvinnen]

Det er viktig at du nå samler "gode minner" sammen med din far. Ikke minst om du har barn, da er det viktig at de får fine opplevelser sammen med han.

[Gjest en etterlatt]

Sørg for å samle opp noen minner du synes du mangler. En slektning som hadde kort tid igjen, talte inn noen kassetter slik at vi skulle ha stemmen hans. Det ble også tatt noen ekstra bilder. Og for at han og vi skulle ha fred, ble det ryddet opp i små uoverensstemmelser. Testamente ble skrevet. Han døde med en fast overbevisning om at han kom til Himmelen etterpå. Det er for mange det viktigste: forlate livet med fred i hjertet.

[Gjest vanskelig uansett]

Da vi visste at moren min lå for døden prøvde vi å forberede oss mest mulig. Vi trodde vi hadde alt klart for oss, men når det skjedde falt alt i grus. Så selv om du forbereder deg/dere, vær klar over at det blir hardt uansett.