inspirert av arvetråd

[Gjest liker det ikke..]

Ble litt inspirert av "arvetråden" under, og har en problemstilling jeg kunne ønske synspunter på:

Vi er to søsken, og min mor har nå gitt en tomt til verdi 100 000 til min bror. Vi ble i utgangspunktet enige om at min bror da skulle betale meg ut med 50 000, noe han ikke har gjort, da han sier at han venter på byggetillatelse.

Da jeg spurte min mor om hva som skjedde med tomten, ble jeg skjelt grovt ut, og fikk høre at jeg var grisk, og at min bror selvfølgelig ikke skal betale noe før han får byggetillatelse. Hun mente også at dette ikke var penger jeg burde få??

Jeg frasa meg da disse pengene og sa til henne at hun kunne motta dem selv, noe hun øyeblikkelig rapporterte til min bror.

Dagen etter dette utspillet ringte hun meg og sa at jeg aldri måtte nevne tomten igjen, fordi det gjorde henne dårlig.

Samtidig får jeg høre fra min tante at hun har oppsøkt andre slektninger for å få dem til å selge nabotomten til min bror, noe de ikke har ønsket, og som visstnok har gjort henne amper.

Det må nevnes at min bror er veldig godt bemidlet, med dyr hytte, båt, flere biler, hus, eget firma osv.

Jeg har det også helt greit med 3-roms leilighet og ok betalt jobb, så ingen av oss har behov for hjelp.

Men, saken her er at jeg synes dette er urimelig. Jeg har også fått munnkurv, så det er veldig plagsomt å måtte forholde meg til min mor uten å kunne skvære opp i dette. Hun prater som om ingenting har hent, og det tillates ikke at jeg er snurt.

Hva i alle dager skal jeg gjøre her? Hun nekter også på at det er forskudd på arv, det er visstnok en gave.

Blir kvalm av hele greia jeg...

Noen kommentarer? Hva gjør man med sånt? Ingenting?

[laban]

Moren din kan gi bort alt hun eier til hvem hun vil. Det er urimelig og urettferdig, men lovlig. Loven kommer inn først når hun er død. Slik sett har du ikke krav på noe som helst.

Men det hørtes jo utrolig lite smart ut at dere søsken kommuniserer via en - eh - uforutsigbar mor. La være med det for framtida og forhold deg til broren din direkte. Jeg antar dere er voksne, så forsøk å oppføre dere som akkurat det.

Jeg tror det er lurt å ikke si et eneste ord om saken før broren din har fått byggetillatelsen. Når det har skjedd, kan det vel hende dere to kan bli enige om å holde dere til den opprinnelige avtalen, hvis dere har et OK forhold og han er så rik som du sier.

[frosken]

Hvis moren din sitter i uskifte, så har du noe du skal ha sagt i dette. Hvis ikke, så kan hun gi broren din så mye hun har lyst til.

En annen ting er at du selvfølgelig kan bli såret over hennes valg.

[Gjest liker det ikke..]

Moren din kan gi bort alt hun eier til hvem hun vil. Det er urimelig og urettferdig, men lovlig. Loven kommer inn først når hun er død. Slik sett har du ikke krav på noe som helst.

Men det hørtes jo utrolig lite smart ut at dere søsken kommuniserer via en - eh - uforutsigbar mor. La være med det for framtida og forhold deg til broren din direkte. Jeg antar dere er voksne, så forsøk å oppføre dere som akkurat det.

Jeg tror det er lurt å ikke si et eneste ord om saken før broren din har fått byggetillatelsen. Når det har skjedd, kan det vel hende dere to kan bli enige om å holde dere til den opprinnelige avtalen, hvis dere har et OK forhold og han er så rik som du sier.

Det var det da..

Som en følge av dette er vi ikke på talefot. Han fryder seg stort over at min mor gjør dette på denne måten.

Det må legges til at han gjennom hele oppveksten har blitt tilgodesett med dyre ting, som motorisert camera, motorsykkel osv.

Jeg har da fått høre av min mor at hun er glad for at jeg ikke trenger materielle goder for å ha det bra! For hun har ikke hatt penger til å gi oss de samme tingene.

Så forskjellsbehandlingen er "historisk".

Men, det er vel grenser for hva jeg skal se på av dette?

Jeg er nå voksen, og synes ikke det holder lenger å si til meg at "du er heldigvis sterk og trenger ikke alle disse materielle godene for å ha det bra"

Jeg synes jo også at hun på denne måten allerede fra barndommen har skapt en kløft mellom oss:(

[Gjest liker det ikke...]

Hvis moren din sitter i uskifte, så har du noe du skal ha sagt i dette. Hvis ikke, så kan hun gi broren din så mye hun har lyst til.

En annen ting er at du selvfølgelig kan bli såret over hennes valg.

Hun sitter ikke i uskifte, så hun kan nok gi ham akkurat det hun vil. Og det gjør hun jo også.

Men, hun gjør samtidig krav på at jeg ikke reagerer, og det synes jeg er mye forlangt.

[laban]

Det var det da..

Som en følge av dette er vi ikke på talefot. Han fryder seg stort over at min mor gjør dette på denne måten.

Det må legges til at han gjennom hele oppveksten har blitt tilgodesett med dyre ting, som motorisert camera, motorsykkel osv.

Jeg har da fått høre av min mor at hun er glad for at jeg ikke trenger materielle goder for å ha det bra! For hun har ikke hatt penger til å gi oss de samme tingene.

Så forskjellsbehandlingen er "historisk".

Men, det er vel grenser for hva jeg skal se på av dette?

Jeg er nå voksen, og synes ikke det holder lenger å si til meg at "du er heldigvis sterk og trenger ikke alle disse materielle godene for å ha det bra"

Jeg synes jo også at hun på denne måten allerede fra barndommen har skapt en kløft mellom oss:(

Selvsagt har hun det. Hvis framstillingen din er riktig, har hun forskjellsbehandlet dere urimelig og ødelagt forholdet mellom dere gjennom mange år.

Det er sykelig eller på grensen til det sykelige, men det er fullt lovlig.

Du har selvsagt lov til å reagere / si fra, spørsmålet er om du oppnår noe som helst med det. Du kan jo samrå deg med resten av familien (du nevnte en tante?), i hvert fall for å danne en felles oppfatning av hva som skjer, slik at hun ikke får splittet familien enda mer.

[flisa]

Det var det da..

Som en følge av dette er vi ikke på talefot. Han fryder seg stort over at min mor gjør dette på denne måten.

Det må legges til at han gjennom hele oppveksten har blitt tilgodesett med dyre ting, som motorisert camera, motorsykkel osv.

Jeg har da fått høre av min mor at hun er glad for at jeg ikke trenger materielle goder for å ha det bra! For hun har ikke hatt penger til å gi oss de samme tingene.

Så forskjellsbehandlingen er "historisk".

Men, det er vel grenser for hva jeg skal se på av dette?

Jeg er nå voksen, og synes ikke det holder lenger å si til meg at "du er heldigvis sterk og trenger ikke alle disse materielle godene for å ha det bra"

Jeg synes jo også at hun på denne måten allerede fra barndommen har skapt en kløft mellom oss:(

Sett nesa i sky, du kan ikke forandre din mor uansett.

[Gjest liker det ikke..]

Selvsagt har hun det. Hvis framstillingen din er riktig, har hun forskjellsbehandlet dere urimelig og ødelagt forholdet mellom dere gjennom mange år.

Det er sykelig eller på grensen til det sykelige, men det er fullt lovlig.

Du har selvsagt lov til å reagere / si fra, spørsmålet er om du oppnår noe som helst med det. Du kan jo samrå deg med resten av familien (du nevnte en tante?), i hvert fall for å danne en felles oppfatning av hva som skjer, slik at hun ikke får splittet familien enda mer.

Fremstillingen er riktig den, eneste som er å tilføye er at jeg har fått økonomisk hjelp tidligere i en periode jeg hadde det trangt, men da var hun veldig nøye med å gi broren min det samme.

Så jeg synes hun er urimelig når hun nå gir bort såpass store verdier uten å ville sikre at det blir litt rettferdig.

Det må nevnes at hun nok er litt for glad i vin, og dermed ikke er edruelig i alt hun gjør.

Noe som er frustrende å være vitne til:(

[Gjest LionQueen]

Hun sitter ikke i uskifte, så hun kan nok gi ham akkurat det hun vil. Og det gjør hun jo også.

Men, hun gjør samtidig krav på at jeg ikke reagerer, og det synes jeg er mye forlangt.

Det synes jeg også! Foreldre som gjør forskjell, så tydelig, på ungene sår jo splid mellom avkommet sitt. Rart at de ikke skjønner det! Merkelig, sprø du meg. Du har all grunn til å være forurettet. Makan!

Men det var jo dumt du sa fra deg de 50000 da! Dumt å være stolt i slike sammenhenger. Særlig med de rare reaksjonene til mora di.

[Gjest LionQueen]

Det var det da..

Som en følge av dette er vi ikke på talefot. Han fryder seg stort over at min mor gjør dette på denne måten.

Det må legges til at han gjennom hele oppveksten har blitt tilgodesett med dyre ting, som motorisert camera, motorsykkel osv.

Jeg har da fått høre av min mor at hun er glad for at jeg ikke trenger materielle goder for å ha det bra! For hun har ikke hatt penger til å gi oss de samme tingene.

Så forskjellsbehandlingen er "historisk".

Men, det er vel grenser for hva jeg skal se på av dette?

Jeg er nå voksen, og synes ikke det holder lenger å si til meg at "du er heldigvis sterk og trenger ikke alle disse materielle godene for å ha det bra"

Jeg synes jo også at hun på denne måten allerede fra barndommen har skapt en kløft mellom oss:(

Det har hun, og du kan nok ikke forvente bedring!

[Gjest liker det ikke..]

Det har hun, og du kan nok ikke forvente bedring!

Huff nei, jeg må nok bare overse hele greia:(

Men, det er jammen ikke lett å ha et ok forhold til henne å prate om løst og fast når slike ting murrer i bakgrunnen..

[muriel]

Hvis moren din sitter i uskifte, så har du noe du skal ha sagt i dette. Hvis ikke, så kan hun gi broren din så mye hun har lyst til.

En annen ting er at du selvfølgelig kan bli såret over hennes valg.

Hun kan gi broren gaver, men ikke så mye hun vil. Står gavens verdi i misforhold til boets størrelse (hvilket betyr en dyr gave i forhold til boets samlede verdi, og det er vel 100 000 for de fleste av oss?), kan de andre barna forlange at dette skal anses som forskudd på arv.

[Atene]

Hun kan gi broren gaver, men ikke så mye hun vil. Står gavens verdi i misforhold til boets størrelse (hvilket betyr en dyr gave i forhold til boets samlede verdi, og det er vel 100 000 for de fleste av oss?), kan de andre barna forlange at dette skal anses som forskudd på arv.

Bare hvis hun sitter i uskifte. Det sier trådstarter at hun ikke gjør, så da kan hun gjøre som hun vil.

[flisa]

Bare hvis hun sitter i uskifte. Det sier trådstarter at hun ikke gjør, så da kan hun gjøre som hun vil.

Ja, det mener jeg også - at hun kan spille bort alt i poker tilogmed eller kjøpe en rød Porsche til sin unge elsker på 22

[petter smart]

Ja, det mener jeg også - at hun kan spille bort alt i poker tilogmed eller kjøpe en rød Porsche til sin unge elsker på 22

Du har planene klare? :-p

[flisa]

Du har planene klare? :-p

Nå må du være hysj! hehe

[petter smart]

Nå må du være hysj! hehe

Å, er ungene dine her inne? I så fall skal jeg holde kjeft.

Men er det egentlig noen i dag som forventer at foreldrene skal etterlate seg masse penger?

[Gjest alvorlig talt.]

Hva slags mor er det du har da? Virker jo mildt forstyrret, hvorfor skal ikke du få halvparten av pengene? Og hvorfor skal HUN ha dem?

Noen bør ikke få være foreldre.

Jeg blir kvalm av å lese om slike saker som dette.

[Gjest alvorlig talt.]

Fremstillingen er riktig den, eneste som er å tilføye er at jeg har fått økonomisk hjelp tidligere i en periode jeg hadde det trangt, men da var hun veldig nøye med å gi broren min det samme.

Så jeg synes hun er urimelig når hun nå gir bort såpass store verdier uten å ville sikre at det blir litt rettferdig.

Det må nevnes at hun nok er litt for glad i vin, og dermed ikke er edruelig i alt hun gjør.

Noe som er frustrende å være vitne til:(

Mitt råd: behandle henne slik hun behandler deg.

[Gjest liker det ikke..]

Hva slags mor er det du har da? Virker jo mildt forstyrret, hvorfor skal ikke du få halvparten av pengene? Og hvorfor skal HUN ha dem?

Noen bør ikke få være foreldre.

Jeg blir kvalm av å lese om slike saker som dette.

Ja, det kan du spørre om...

Dette er en tomt hun har arvet av sine foreldre. Hun måtte dele denne med min far da hun ble skilt, og dermed kjøpe ham ut. (de hadde ikke særeie).

Dermed mener hun at er det noen som burde få penger for den så er det henne. Siden hun har hatt utlegg på den.

Så da skal liksom jeg stå tilrette nå for hennes skilsmisseoppgjør.