Er ny her!!!

[Gjest Vannliljen]

Hej alle sammen. Jeg er ei jente på 17. Jeg er ny her, men er en av dere, jeg sliter også med spiseforsyrrelser og har gjort det i 3 år nå. Jeg må si jeg ble ganske sjokka over at det er så mange som har det sånn som meg, jeg har følt meg veldig alene! Det er jo ikke bare meg som har det sånn jo!Og selv om det er utrolig trist at så mange sliter med dette, er det nok en trøst for oss alle at vi ikke er alene?! Ifjor da jeg gikk på ung.skolen hadde jeg en lærer å prate om det med. Det var hun som oppdaget hele spisegreia først, og hun var så utrolig grei. Jeg pratet med henne om det hver dag jeg var på skolen og det var så herlig for jeg var jo også veldig redd. Redd fordi jeg ikke klarte å spise.For selv om det jo var slik jeg ville ha det, så var det samtidig litt skummelt også!!!!Hvis dere forstår hva jeg mener..Og jeg hadde det også sånn at jeg spiste og spydde, og da var jeg også litt redd, - fordi jeg ikke greide å holde på maten som alle andre!! Da jeg begynte på vdg. hadde jeg plutselig ikke en levende sjel å snakke om det med og jeg følte meg veldig alene.Jeg hadde vært i kontakt med helsesøster før, men jeg takla henne ikke så jeg fikk henne til å tro at jeg var 'kurert'.Og den bet hun faktisk på..Nå er jeg så LEI av hele greia. Lei av å ikke kunne spise.Og når jeg gjør det blir jeg bare kvalm og får lyst til å spy. Men jeg prøver alt jeg kan å la være, for spying var en stor del av livet mitt før, da spiste jeg masse og spydde hele dagene.Vet ikke hvordan, men etterhvert gikk det over, etter et par år.Ikke spør meg hvordan! KAnskje det bare gikk over i en ny 'fase' eller noe..Jeg er veldig glad for det selvfølgelig, for det var så jævlig. Men nå har jeg istedet en mer anorexia-preget sf, og det er skummelt på en annen måte for nå spiser jeg (nesten)ingen ting..Gjorde jo tross alt det før, selv om jeg kastet det opp.Kan fremdeles få veldig lyst til å spy, så klart dette gjelder spes. hvis jeg har spist noe, men også selv om jeg er helt tom i magen fra før!For det er eg. ikke maten jeg vil spy opp, men alle de triste tankene jeg bærer på.Men jeg klarer å la være å spy nå.Jeg får helt panikk når jeg spiser noe,men jeg går heller en laaang tur istedet for å forbrenne kaloriene.Jeg har akkurat begynt til en psykolog. Gruer meg veldig til neste gang for da skal en lege se på meg og veie meg. Jeg gruer meg sånn!!Jeg vet nemlig ikke hva jeg veier.Jeg får helt panikk, tør ikke gå dit!!!!!!Enn om jeg veier kjempemasse da!Herregud hva skal jeg gjøre?? Hvorfor kan ikke jeg være tynn som alle andre.Det er litt betryggende at jeg går til en psykolog nå, samtidig som det er litt skremmende. For jeg vil jo bli frisk, men samtidig så vil jeg det ikke..Å bli frisk innebærer jo å spise, og da blir jeg jo bare feit!!!Er så redd for at de skal legge meg inn og tvinge i meg mat. Men egentlig tror jeg aldri at jeg blir frisk? Det virker så fjernt på en måte!?Før da jeg hadde det sånn at jeg spiste masse og spydde, så følte jeg meg mislykka til å ha spiseforstyrrelser - 'jeg klarer jo ikke å ikke spise engang'! Men nå vet jeg at det er like mye sf med bulimi som anorexia.Men da følte jeg meg bare mislykka.Men nå har jeg jo fått anorexia så nå burde jeg jo være fornøyd...Men er jo ikke det da.Jeg har egentlig aldri skjønt helt at jeg har sf heller. Selv om jeg kan skrive det- 'jeg har spiseforstyrrelser' - så klarer jeg ikke å skjønne det helt allikvel.Bare av og til i små glimt innser jeg det, og da blir jeg helt redd og får panikk over at jeg har noe slikt og at jeg MÅ bli frisk. Selv om jeg har fått høre det en masse gjennom disse 3 årene så klarer jeg ikke helt å tro på det.For jeg har jo aldri vært innlagt eller noe sånt! Og det er da mange som slanker seg! Er det noen som også har det sånn?! En ting jeg vil si til slutt er at jeg beeer dere om å slutte å skrive hva dere veier og slikt!Å lese innlegg der forfatteren oppgir en vekt som jeg kan tenke meg er lavere enn min,får meg til å føle meg enda verre!!! Det motiverer meg til å spise enda mindre og slikt!!Og dette er jeg helt sikkert ikke alene om!!! Vi får det bare verre om vi skal drive å konkurere om lavest vekt-det er ikke det det dreier seg om!Jeg gidder i hvert fall ikke å være med på en slik livsfarlig konkuranse.Så væær så snill...ikke fortell hva vekta viser...oki? =) Og alle dere: søk hjelp for spiseforstyrrelsen deres, dere har ingne ting å tape.Dere blir ikke friske på egen hånd!! Selv om min bulimi på en måte gikk over av seg selv, så ikke sats på det dere andre!!For om det skulle skje, så skifter sf'en bare om til en annen! SØK HJELP!

Mazze lykke til alle sammen!!=)=)=)

Klem,

[Nedia]

Hei og velkommen

Hm, må bare si at jeg kjennte meg veldig igjen i det du skrev! Det var faktisk litt skremmende! Jeg har hatt sf i 3 1/2 år, er 17 1/2, jeg hadde også en lærer som jeg kunne snakke med på u-skolen og som jeg stolte veldig på.... Nå er hun jo borte... Men heldigvis så har jeg faktisk 2 lærere som jeg kan snakke med på videregående skolen der jeg går. Jeg går også til psykolog, har gjort det i over et år.

Jeg har også disse glimtene, at jeg av og til virkelig skjønner hvor syk jeg er i hodet som holder på som jeg gjør, spiser litt, spyr, spiser ingenting, har konstant dårlig samvittighet eller bare trener masse.... Men så går det tilbake til at jeg ikke skjønner helt hva jeg holder på med og føler meg totalt mislykka... Hvorfor kan jeg ikke takkle noe så enkelt som maten....!!!!!? Men maten er jo ikke enkel, den er ikke enkel for meg. Håper det går bra med deg.

Stor klem fra

([email protected])

[Gjest Vanliljen]

Hei og velkommen

Hm, må bare si at jeg kjennte meg veldig igjen i det du skrev! Det var faktisk litt skremmende! Jeg har hatt sf i 3 1/2 år, er 17 1/2, jeg hadde også en lærer som jeg kunne snakke med på u-skolen og som jeg stolte veldig på.... Nå er hun jo borte... Men heldigvis så har jeg faktisk 2 lærere som jeg kan snakke med på videregående skolen der jeg går. Jeg går også til psykolog, har gjort det i over et år.

Jeg har også disse glimtene, at jeg av og til virkelig skjønner hvor syk jeg er i hodet som holder på som jeg gjør, spiser litt, spyr, spiser ingenting, har konstant dårlig samvittighet eller bare trener masse.... Men så går det tilbake til at jeg ikke skjønner helt hva jeg holder på med og føler meg totalt mislykka... Hvorfor kan jeg ikke takkle noe så enkelt som maten....!!!!!? Men maten er jo ikke enkel, den er ikke enkel for meg. Håper det går bra med deg.

Stor klem fra

([email protected])

Du har rett i at vi har hatt det ganske så likt! Ganske pussig. Er du på bedringens vei? Håper det masse for din skyld!!=)=) Du er heldig som har noen å snakke med på skolen din. Hvordan kom du i kontakt med dem, fortalte du dem om sf'en din selv? Det er virkelig et helvete dette her, du er nok enig. Lykke til med alt!

Mange klemmer,

[siggi]

Du har rett i at vi har hatt det ganske så likt! Ganske pussig. Er du på bedringens vei? Håper det masse for din skyld!!=)=) Du er heldig som har noen å snakke med på skolen din. Hvordan kom du i kontakt med dem, fortalte du dem om sf'en din selv? Det er virkelig et helvete dette her, du er nok enig. Lykke til med alt!

Mange klemmer,

Hei!

Får vel bare si velkommen til deg, her har du en stoooor "familie" som har det som deg. (nesten hvertfall)

Jeg er 20, har hatt bulimi i 6 år, noe som er ganske teit...

Men går til psykolog nå, men har ingen kontroll over sf. Ellers er jeg en normal jente.

Må stikke nå, men håper du føler de vel her inne, skriv masse innlegg!!

Mange klemmer fra

[siggi]

Du har rett i at vi har hatt det ganske så likt! Ganske pussig. Er du på bedringens vei? Håper det masse for din skyld!!=)=) Du er heldig som har noen å snakke med på skolen din. Hvordan kom du i kontakt med dem, fortalte du dem om sf'en din selv? Det er virkelig et helvete dette her, du er nok enig. Lykke til med alt!

Mange klemmer,

Hei!

Får vel bare si velkommen til deg, her har du en stoooor "familie" som har det som deg. (nesten hvertfall)

Jeg er 20, har hatt bulimi i 6 år, noe som er ganske teit...

Men går til psykolog nå, men har ingen kontroll over sf. Ellers er jeg en normal jente.

Må stikke nå, men håper du føler de vel her inne, skriv masse innlegg!!

Mange klemmer fra

[Gjest Vannliljen]

Hei!

Får vel bare si velkommen til deg, her har du en stoooor "familie" som har det som deg. (nesten hvertfall)

Jeg er 20, har hatt bulimi i 6 år, noe som er ganske teit...

Men går til psykolog nå, men har ingen kontroll over sf. Ellers er jeg en normal jente.

Må stikke nå, men håper du føler de vel her inne, skriv masse innlegg!!

Mange klemmer fra

Jeg er så glad for at jeg har oppdaga dette nettstedet! Føler meg ikke så alene mer! Takk for velkomsten! Synes synd på deg som har slitt med sf så lenge..6 år! Får du hjelp? Klem,

[Nedia]

Du har rett i at vi har hatt det ganske så likt! Ganske pussig. Er du på bedringens vei? Håper det masse for din skyld!!=)=) Du er heldig som har noen å snakke med på skolen din. Hvordan kom du i kontakt med dem, fortalte du dem om sf'en din selv? Det er virkelig et helvete dette her, du er nok enig. Lykke til med alt!

Mange klemmer,

Jeg tok kontakt med rådgiveren på skolen sammen med besteveninna mi. Jeg visste at jeg aldri ville komme meg gjennom videregående uten hjelp og støtte fra noen. Besteveninna mi slutta på skolen etter 4 dager Men skolen var faktisk veldig flinke, de gav meg en kontaktlærer og jeg fikk snakke med rådgiver så mye jeg ville.... Hadde det ikke vært for det, ja så hadde jeg aldri klart meg gjennom 1 året. Så nå blir det jo interessant å se hvordan 2. året blir....

Vel, om jeg er på bedringens vei? Vet ikke helt. Både òg.... Noe har blitt bedre,mens noe har blitt verre.... Men jeg har i hvert fall gått ukentlit til psykolog i et år nå, så.... Vet ikke om det hjelper så mye, men jeg tør ikke slutte. Er redd for at ting skal bli verre.... Lurer på om jeg i det heletatt vil bli "frisk" igjen, for jeg husker ikke hvordan det var å ha det bra... :/

Du da, går det bra med deg?

stooooor klem

[Gjest Vannliljen]

Jeg tok kontakt med rådgiveren på skolen sammen med besteveninna mi. Jeg visste at jeg aldri ville komme meg gjennom videregående uten hjelp og støtte fra noen. Besteveninna mi slutta på skolen etter 4 dager Men skolen var faktisk veldig flinke, de gav meg en kontaktlærer og jeg fikk snakke med rådgiver så mye jeg ville.... Hadde det ikke vært for det, ja så hadde jeg aldri klart meg gjennom 1 året. Så nå blir det jo interessant å se hvordan 2. året blir....

Vel, om jeg er på bedringens vei? Vet ikke helt. Både òg.... Noe har blitt bedre,mens noe har blitt verre.... Men jeg har i hvert fall gått ukentlit til psykolog i et år nå, så.... Vet ikke om det hjelper så mye, men jeg tør ikke slutte. Er redd for at ting skal bli verre.... Lurer på om jeg i det heletatt vil bli "frisk" igjen, for jeg husker ikke hvordan det var å ha det bra... :/

Du da, går det bra med deg?

stooooor klem

Takk for svar. Begynner å tenke på om ikke jeg også kanskje skal ta kontakt med rådgiver eller noe... ?¿ Har kanskje ikke noe å tape på det lizom...? For jeg tror ikke jeg kommer til å takle skolen på egenhånd med sf. I 10. hadde jeg vel mer fravær enn oppmøte.. Orket ikke stå opp. Orket ikke gå på skolen. Man blir jo også så jævli slapp av å ikke spise....

Det er kjempebra at du blir fulgt opp nå, og at NOE er blitt bedre! Det er bedre enn ingenting!! Hva er det som er blitt verre egentlig? Hvis du vil si det.

Du sier at du tviler litt på om du noen gang vil bli helt frisk..Jeg vet akkurat hvordan du har det..Akkurat nå virker det så usannsynlig på en måte, at jeg en dag ikke skal være så opphengt i mat og å være tynn. Jeg kan jo ikke engang huske hvordan det var å ikke være opphengt i det, men det var jo en gang for lenge siden at jeg hadde et normalt forhold til det å spise! Det å spise..herregud, hva får oss til å begynne å tukle med sånt, egentlig? Det å spise som er noe av det mest grunnleggende for å leve.

Men jeg skal si deg det, jeg tror faktisk at vi skal bli bra en dag! I hvert fall må vi tro på det selv! Selv om det kan virke veldig rart og usannsynlig nå.

Hvordan er du nå i forhold til for 1-2 år siden?

Det skal bli bra!!!(:

Mazze koser fra

[Gjest Laila Sundgot Schneider, lege]

Kjære Vannliljen! Du får fram mange tanker og følelser som sikkert mange i dette forumet kjenner seg igjen i. Mange opplever som deg alle de motstridende følelsene; vil-vil ikke , tør-tør ikke, mange beskriver et indre kaos. Mange trenger derfor hjelp "utenfra" for å klare å rydde opp i disse vanskelige, motstridende tankene og følelsene. Det som gjør det ofte ennå mer komplisert er at både kropp og psyke innvolveres. Jeg håper du har mot til å klare å søke hjelp, en lege , helsesøster, helsestasjon for ungdom, interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelse- IKS og Anorexia/Bulimia-foreningen er steder hvor mange får hjelp. Vet ikke om du har noen å prate med nå (utenom her i forumet), men ønsker deg lykke til med å søke hjelp hos fagfolk !

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Laila Sundgot Schneider, lege