etisk dilemma

[Gjest vanskelig_valg_ja]

hvis man kjenner en person med epilepsi som har vært anfallsfri i masse år. Og som så er uheldig å få et anfall.

Man vet at personen da vil miste førerkortet , og den personen er fryktelig glad i å kjøre bil. Er også i nær familie så er livredd for at dette mennesket skal havne i en trafikkulykke på grunn av anfallene.

Personen selv sier det var et engangstilfelle og at h*n er frisk.

[frosken]

Synes du i første omgang skal forsøke å påvirke vedkommende til å ta det opp med legen sin. Han bør selvfølgelig ikke kjøre bil - ikke minst av hensyn til andre mennesker - men det er ganske drastisk å "melde" vedkommende uten først å ha prøvd alle andre metoder.

Hva begrunner han dette med at det er et engangstilfelle med?

[Lillemus]

Han vil ikke miste førerkortet for godt, men for ett år av gangen. Det gjorde i alle fall min far. Han hadde sitt første anfall for omtrent et halvt år siden, men nå skal legen hans søke om han kan få det igjen for han har vært helt fin siden.

Den dagen han kjører på og skader eller dreper noen vil du/dere angre bittert på at dere ikke varslet...

[Gjest vanskelig_valg_ja]

Synes du i første omgang skal forsøke å påvirke vedkommende til å ta det opp med legen sin. Han bør selvfølgelig ikke kjøre bil - ikke minst av hensyn til andre mennesker - men det er ganske drastisk å "melde" vedkommende uten først å ha prøvd alle andre metoder.

Hva begrunner han dette med at det er et engangstilfelle med?

H*n sier h*n var veldig dårlig i går og egentlig ikke i form. Men så hadde noen invitert masse 17 mai gjester og mye stress og sånt. Kan legge til at jeg var der når personen fikk dette anfallet. Det var ganske lite og gikk relativt fort over. H*n sier at *h*n aldri ville kjøre hvis formen ikke var bra. Og har altså vært anfallsfri i mange år så medisinene virker tydelig bra. Men at å presse seg selv når en har en type omgangssyke til å lage middag og styre ikke var så lurt

[frosken]

H*n sier h*n var veldig dårlig i går og egentlig ikke i form. Men så hadde noen invitert masse 17 mai gjester og mye stress og sånt. Kan legge til at jeg var der når personen fikk dette anfallet. Det var ganske lite og gikk relativt fort over. H*n sier at *h*n aldri ville kjøre hvis formen ikke var bra. Og har altså vært anfallsfri i mange år så medisinene virker tydelig bra. Men at å presse seg selv når en har en type omgangssyke til å lage middag og styre ikke var så lurt

Anfallets "størrelse" sier neppe noe om anfallsrisiko fremover. Men momentene h*n nevner er så avgjort med på å øke risko for anfall, slik at det er ikke sikkert at det blir flere episoder.

Hadde dette vært noen i min omgangskrets, så hadde jeg nok hatt svært vanskelig for å svelge at vedkommende kjører bil fremover. Særlig hvis anfallene tidligere har pleid å komme uten forvarsler.

[Gjest vanskelig_valg_ja]

Anfallets "størrelse" sier neppe noe om anfallsrisiko fremover. Men momentene h*n nevner er så avgjort med på å øke risko for anfall, slik at det er ikke sikkert at det blir flere episoder.

Hadde dette vært noen i min omgangskrets, så hadde jeg nok hatt svært vanskelig for å svelge at vedkommende kjører bil fremover. Særlig hvis anfallene tidligere har pleid å komme uten forvarsler.

vedkommende føler seg dårlig før anfallene , kvalm og trett og sånn. Etter h*n ble flinkere til å si nei og til å lytte til kroppen og ikke stresse så mye har altså ikke vedkommende hatt anfall på ihvertfall 3 år kombinert med medisiner selvsagt

[frosken]

vedkommende føler seg dårlig før anfallene , kvalm og trett og sånn. Etter h*n ble flinkere til å si nei og til å lytte til kroppen og ikke stresse så mye har altså ikke vedkommende hatt anfall på ihvertfall 3 år kombinert med medisiner selvsagt

Dessverre er ett anfall ett anfall når det gjelder epilepsi... Jeg hadde kommet til å være supermoraliserende sannsynligvis, og snakket om risikoen for å kjøre på et barn mm.