"Den jøden der!" - ulik toleranse for kraftuttrykk

[Gjest prust]

Mannen min og jeg har ulik toleransegrense for bruk av kraftuttrykk. Jeg liker ikke banninng og banner aldri. Han banner litt, men ikke mye.

I går kveld begynte vi å snakke om at vi måtte få klaget på det nye badet, både pga vond lukt i sluken og det elektriske. Så utbrøt mannen min:"Kan du ikke ringe den jøden og si han må komme hit og se på det!!!!"

Jeg ble bare så sint! Jeg aksepterer ikke sånt språkbruk i mitt hjem. Jeg sa det til ham og han svarte ikke. Da vi la oss, lå jeg stum som en østers lenge til han spurte hva det var. Jeg sa igjen at jeg ikke aksepterer at han sier sånn. Det brydde han seg ikke om.... Etter ytterligere stumhet, tynte han frem et "unnskyld" før vi sa god natt til hverandre.

Er vi barnslige? Er jeg overfølsom? Har han et uakseptabelt språkbruk?

Innser at dette heller skulle vært på samliv....

Ellers har vi det bra....

[org]

Jeg hadde vel neppe reagert. Vet ikke hvorfor, egentlig.

Men i klasserommet passer ikke sånt seg (bare til sammenlikning, for øvrig).

[Ørkenvandreren]

Det må være lov å ha ulike toleransegrenser for verbale utrykk, det har jeg og min partner også.

Nevnte utrykk er jo ganske så negativt, men jeg synes det innad mellom partnerene bør vises en større romslighet, enn hvis samme type utrykk blir brukt offentlig.

Hvis utrykket også gir utrykk for en holdning hos partneren, blir det straks litt vanskeligere å akseptere, synes jeg.....

[Gjest prust]

Det må være lov å ha ulike toleransegrenser for verbale utrykk, det har jeg og min partner også.

Nevnte utrykk er jo ganske så negativt, men jeg synes det innad mellom partnerene bør vises en større romslighet, enn hvis samme type utrykk blir brukt offentlig.

Hvis utrykket også gir utrykk for en holdning hos partneren, blir det straks litt vanskeligere å akseptere, synes jeg.....

Er forsåvidt enig med deg, at en skal kunne skille mellom private samtaler og profesjonelle/offisielle samtaler.

Nei, uttrykket gjenlyser IKKE hans personlige mening (heldigvis), og derfor synes jeg det er helt bak mål å bruke det. Selvfølgelig hadde det jo vært verre hvis han mente det han sa da, men....

Jeg synes en skal respektere hverandres syn på sånne ting.

[Gjest prust]

Jeg hadde vel neppe reagert. Vet ikke hvorfor, egentlig.

Men i klasserommet passer ikke sånt seg (bare til sammenlikning, for øvrig).

Jeg synes det er helt tåpelig å si sånt. Men så er jeg vokset opp med foreldre som aldri bannet eller som aldri kunne tatt slike ord i sin munn som kraftuttrykk!

Er forøvrig enig med deg at det ikke egner seg offisielt eller i jobbsammenheng.

[Gjest LucySky]

Jeg hadde vel neppe reagert. Vet ikke hvorfor, egentlig.

Men i klasserommet passer ikke sånt seg (bare til sammenlikning, for øvrig).

Det er skummelt med stor toleranse for hva som sies "når det bare er oss hjemme". Jeg merker at ting vi har sagt på fleip eller sånn i farten, har en tendens til å bli "ufargliggjort" over tid.

Man mister på en måte fornemmelsen av "varselblink" rundt ordet og vips! så sier man det ute blandt andre. Og er enten med å "ufarliggjøre" det videre, eller mister aldeles ryktet sitt.

"Jøde" brukt på den måten som beskrevet her syns jeg er helt uakseptabelt. Gubben i huset her sier det ikke, men han sier andre ting som går på det samme, og jeg tar virkelig i og blir forbanna når han gjør det. En dag hører de voksne ungene det, og får sjokk, eller så hører en kollega på jobben det og tror helt feil ting om han.

[Gjest ja og nei]

Du virker utrolig barnslig ja som ligger stum der på trass heller enn å si noe. Ta ting opp. Hadde han vært smart hadde han bare lagt seg til å sove og ignorert furtinga di, og da hadde du aldri fått sagt det du ville.

Banning spiller da liten rolle, men språket blir dårlig om man bruker det for mye. Å bruke ordet jøde slik er kanskje uheldig, men hva er det å ta på vei for?

Er du religiøs siden du er så hårsår for banning? Og veldig ung siden du bruker den utrolig dårlige og umodne teknikken tie når du er sur?

[org]

Det er skummelt med stor toleranse for hva som sies "når det bare er oss hjemme". Jeg merker at ting vi har sagt på fleip eller sånn i farten, har en tendens til å bli "ufargliggjort" over tid.

Man mister på en måte fornemmelsen av "varselblink" rundt ordet og vips! så sier man det ute blandt andre. Og er enten med å "ufarliggjøre" det videre, eller mister aldeles ryktet sitt.

"Jøde" brukt på den måten som beskrevet her syns jeg er helt uakseptabelt. Gubben i huset her sier det ikke, men han sier andre ting som går på det samme, og jeg tar virkelig i og blir forbanna når han gjør det. En dag hører de voksne ungene det, og får sjokk, eller så hører en kollega på jobben det og tror helt feil ting om han.

Tja, men skal man virkelig "oppdra" sin livsledsager sånn, da?

Greit, jeg hadde vel sagt at det ikke var helt pent sagt, hvis en av ungene hadde sagt noe liknende. Men mannen min? Nei, tror ikke det.

[Gjest prust]

Det er skummelt med stor toleranse for hva som sies "når det bare er oss hjemme". Jeg merker at ting vi har sagt på fleip eller sånn i farten, har en tendens til å bli "ufargliggjort" over tid.

Man mister på en måte fornemmelsen av "varselblink" rundt ordet og vips! så sier man det ute blandt andre. Og er enten med å "ufarliggjøre" det videre, eller mister aldeles ryktet sitt.

"Jøde" brukt på den måten som beskrevet her syns jeg er helt uakseptabelt. Gubben i huset her sier det ikke, men han sier andre ting som går på det samme, og jeg tar virkelig i og blir forbanna når han gjør det. En dag hører de voksne ungene det, og får sjokk, eller så hører en kollega på jobben det og tror helt feil ting om han.

Slik tenker jeg også. Det er utrolig fort at ungene hørere det når det blir sagt hjemme (selv om de sov igår da han sa det). Det kan også glippe ut til venner og kolleger - og det er ikke noe greit.

[Gjest prust]

Tja, men skal man virkelig "oppdra" sin livsledsager sånn, da?

Greit, jeg hadde vel sagt at det ikke var helt pent sagt, hvis en av ungene hadde sagt noe liknende. Men mannen min? Nei, tror ikke det.

Ja, jeg mener en skal kunne "rettlede" hverandre! Absolutt! Hvis jeg gjør noe f.eks. overfor ungene som han ikke synes er greit, må han da kunne si det til meg?!

Hvis jeg hadde drukket meg dritings og gjort eller sagt noe dumt, må da han kunne si i fra til meg at han ikke synes det var noe greit?

Jeg må da ha muligehet til å korrigere ham?

Hva hvis ungene snapper det opp og sier det, og forsvarer det med at "Sånn sier pappa!" ???

[Gjest prust]

Du virker utrolig barnslig ja som ligger stum der på trass heller enn å si noe. Ta ting opp. Hadde han vært smart hadde han bare lagt seg til å sove og ignorert furtinga di, og da hadde du aldri fått sagt det du ville.

Banning spiller da liten rolle, men språket blir dårlig om man bruker det for mye. Å bruke ordet jøde slik er kanskje uheldig, men hva er det å ta på vei for?

Er du religiøs siden du er så hårsår for banning? Og veldig ung siden du bruker den utrolig dårlige og umodne teknikken tie når du er sur?

Som jeg skrev i hovedinnlegget sa jeg det til ham med en gang, at jeg ikke likte måten han sa det på. Han svarte da ikke. Like etter la vi oss, og jeg hadde sagt det jeg skulle si og var da stum.

Jeg er 35 år, vi har vært smamen i 15 år og har høyt temperement begge to :-)

Ja, jeg er "religiøs" som du kaller det. Men synes ikke det har noe med denne saken å gjøre. Å bruke "jøde" som skjellsord har da med historie og politikk og samfunn å gjøre mer enn religion?

[petter smart]

Stakkars mann :-(

[Gjest prust]

Stakkars mann :-(

Utdyp det, please!

Skal ikke ektefeller kunne korrigere hverandre når det gjelder uttrykksmåter og oppførsel?

[org]

Ja, jeg mener en skal kunne "rettlede" hverandre! Absolutt! Hvis jeg gjør noe f.eks. overfor ungene som han ikke synes er greit, må han da kunne si det til meg?!

Hvis jeg hadde drukket meg dritings og gjort eller sagt noe dumt, må da han kunne si i fra til meg at han ikke synes det var noe greit?

Jeg må da ha muligehet til å korrigere ham?

Hva hvis ungene snapper det opp og sier det, og forsvarer det med at "Sånn sier pappa!" ???

Jo, jeg skjønner hva du mener.

Men _jeg_ synes at dette egentlig var litt bagatellmessig, jeg da.

Å drikke seg drita foran ungene er ikke det.

Sånn småhakking forsurer miljøet, vil jeg tro. Og det er vel kanskje mer skadelig enn en slik uttalelse.

[Gjest Shira12]

Jeg sier ifra til sambo, og han tolerer at jeg sier ifra.

Er mest pga at ikke guttungen skal snappe opp noe, noe han er meget flink til og gjøre ;-)

Han må bare si ifra til meg også. Men vi ingen av oss er sure når vi sier ifra, men vi skjønner tegninga allikevel.

Har vel igrunnen funnet ut at om jeg kjefter, eller han kjefter så gidder vi ikke bry oss så fælt om selve poenget, blir bare kjefting på en måte.

Og temprament har vi begge to...Mer en nok ;-)

Er enig med deg at det uttrykket ikke er noe særlig, men vet om mange så sier det.

[Gjest prust]

Jo, jeg skjønner hva du mener.

Men _jeg_ synes at dette egentlig var litt bagatellmessig, jeg da.

Å drikke seg drita foran ungene er ikke det.

Sånn småhakking forsurer miljøet, vil jeg tro. Og det er vel kanskje mer skadelig enn en slik uttalelse.

Jo - du har vel rett i det....

[Kvinnen med utopiene]

Jeg synes det må være greit å si i fra om sånt til partneren sin. Jeg og kjæresten min liker banning like lite, men det hender jeg kommer med noen kraftuttrykk og da får jeg alltid et stygt blikk eller en kommentar. Jeg synes det bare er fint at man kan "passe på" hverandre sånn.

Banning og bruk av slike ladete ord og uttrykk er en uting i mine ører, selv om jeg registrerer at det blir mer og mer vanlig.

[Gjest LucySky]

Jeg synes det må være greit å si i fra om sånt til partneren sin. Jeg og kjæresten min liker banning like lite, men det hender jeg kommer med noen kraftuttrykk og da får jeg alltid et stygt blikk eller en kommentar. Jeg synes det bare er fint at man kan "passe på" hverandre sånn.

Banning og bruk av slike ladete ord og uttrykk er en uting i mine ører, selv om jeg registrerer at det blir mer og mer vanlig.

Jeg banner så det lyser om jeg føler trang til det. Men rasistiske betegnelser/ord brukt som tilnavn eller nedsettende betegnelser bruker jeg ALDRI. Det har å gjøre med respekt for menneskelig lidelse rundt om i verden å gjøre - både historisk og pr. i dag.

[Kvinnen med utopiene]

Jeg banner så det lyser om jeg føler trang til det. Men rasistiske betegnelser/ord brukt som tilnavn eller nedsettende betegnelser bruker jeg ALDRI. Det har å gjøre med respekt for menneskelig lidelse rundt om i verden å gjøre - både historisk og pr. i dag.

Jeg er helt enig med deg når det har å gjøre med rasistiske betegnelser.

Mitt forhold til banning har mye å gjøre med hvordan jeg ble oppdratt; Det var ikke lov å banne hjemme hos meg og ble fulgt opp sånn at jeg etter hvert skjønte hvorfor det ikke bør forekomme - så ofte. Det jeg ikke liker med det er at banning ofte forringer språket, og ofte blir en erstatning for et rikt vokabulær. Eller noe sånt. Men jeg sier ikke at det gjelder alle

I tillegg får jeg faktisk rykninger hver gang noen banner - inkludert meg selv.

[Gjest prust]

Jeg er helt enig med deg når det har å gjøre med rasistiske betegnelser.

Mitt forhold til banning har mye å gjøre med hvordan jeg ble oppdratt; Det var ikke lov å banne hjemme hos meg og ble fulgt opp sånn at jeg etter hvert skjønte hvorfor det ikke bør forekomme - så ofte. Det jeg ikke liker med det er at banning ofte forringer språket, og ofte blir en erstatning for et rikt vokabulær. Eller noe sånt. Men jeg sier ikke at det gjelder alle

I tillegg får jeg faktisk rykninger hver gang noen banner - inkludert meg selv.

Er veldig enig med deg!

På jobben vet kollegaene mine at jeg ikke liker banning, og de prøver å la være. Jeg korrigerer sjefen min også. og han ber ofte om unnskyldning hvis han slenger med leppa og sier stygge ord.

Det er en uting å lyse forbannelser over noen andre og bruke rasistiske uttrykk, synes nå jeg!