Åsemor Skrevet 18. mai 2006 Skrevet 18. mai 2006 Noen som har noen flotte og forståelige tanker om hva som er forskjellen på disse? 0 Siter
Klara Q Skrevet 18. mai 2006 Skrevet 18. mai 2006 Selvtillitt: å tro på at man kan utrette noe Selvfølelse: det bildet man har av seg selv Det var vel ikke så flott, men sånn tenker i alle fall jeg 0 Siter
ShitDiddelyDo Skrevet 18. mai 2006 Skrevet 18. mai 2006 Selvtillitt: En med høy selvtillitt regner seg selv som en person med en del positive egenskaper. Han tror han duger til noe. Det kan være et eller annet han er flink til, eller at han synes han ser jævla digg ut Selvfølelse: En med god selvfølelse liker den han er. Det ene trenger ikke medføre det andre. 0 Siter
ShitDiddelyDo Skrevet 18. mai 2006 Skrevet 18. mai 2006 Selvtillitt: å tro på at man kan utrette noe Selvfølelse: det bildet man har av seg selv Det var vel ikke så flott, men sånn tenker i alle fall jeg Det var det jeg skrev også, dog med et par ekstra ord. Jeg er ikke noe god til å fatte meg i korthet. 0 Siter
kaffepiken Skrevet 18. mai 2006 Skrevet 18. mai 2006 Prøver meg jeg: Selvtillit: Dreier seg om troen på egne prestasjoner og ferdigheter. Selvfølelse: Handler om å kjenne seg selv og kunne identifisere sine følelser, ønsker og behov. Det handler om å akseptere seg selv som den man er og lære seg selv å kjenne. 0 Siter
Åsemor Skrevet 18. mai 2006 Forfatter Skrevet 18. mai 2006 Selvtillitt: En med høy selvtillitt regner seg selv som en person med en del positive egenskaper. Han tror han duger til noe. Det kan være et eller annet han er flink til, eller at han synes han ser jævla digg ut Selvfølelse: En med god selvfølelse liker den han er. Det ene trenger ikke medføre det andre. Vet ikke helt om jeg skjønner det allikevel, men skal sove på det til i morgen. 0 Siter
ShitDiddelyDo Skrevet 18. mai 2006 Skrevet 18. mai 2006 Vet ikke helt om jeg skjønner det allikevel, men skal sove på det til i morgen. Det skrives forresten tillit. Ikke tillitt. Men jeg hang meg på deg og skrev tillitT jeg også. 0 Siter
Åsemor Skrevet 18. mai 2006 Forfatter Skrevet 18. mai 2006 Det skrives forresten tillit. Ikke tillitt. Men jeg hang meg på deg og skrev tillitT jeg også. Ja, jeg satt og lurte litt på det der, men gadd ikke å slå opp i ordlista. Skal prøve å huske det til neste gang. (Wow, tenk om andre også klarte å reagere sånn når de ble rettet på og ikke hauser seg opp om dysleksi, folk som tar fokus vekk fra tema, at man ikke aksepterer ulikheter osv osv osv...) 0 Siter
Gjest baremei Skrevet 18. mai 2006 Skrevet 18. mai 2006 Jeg vet ikke om dette oppklarer noe for deg, men her har du et par linker: http://www.elevsiden.no/psykiskhelse/1107989138 http://en.wikipedia.org/wiki/Self_esteem Jeg oppfatter det slik at selvfølelsen går på hvor godt man kjenner seg selv, mens selvtillit er forbundet med hva man kan, og/eller hva man tror man kan prestere på ulike felt...? 0 Siter
Klara Q Skrevet 18. mai 2006 Skrevet 18. mai 2006 Det var det jeg skrev også, dog med et par ekstra ord. Jeg er ikke noe god til å fatte meg i korthet. Et par ekstra ord har da aldri tatt livet av noen :-) Jaggu skrev jeg også "tillit" med en ekstra t til slutt. Man er så lett påvirkelig, assa. 0 Siter
bugge -jenta Skrevet 18. mai 2006 Skrevet 18. mai 2006 Selvtillit er det du vet om deg selv. Du vet hvilke karakterer du har og har hatt. Du vet hva folk sier om deg, til deg. Selvfølelse er noe mye mer grunnleggende. Den handler om hva du føler om deg selv til tross for hva du vet om deg. Jeg har f.eks gode nok karakterer, men føler meg dum. Noen kan si at jeg for eksempel er pen, og jeg kan vite at mange synes det om meg, men jeg føler det ikke slik.( dette var bare løse eksempler) Av og til er selvfølelsen og selvtilliten sammenfallende. Man kan synes om en selv at en er flink å synge eller danse, og vite at andre synes det også. Det er å opparbeide en god selvfølelse som er foreldres store jobb. Som Jesper Jul sa, det gjør du blant annet ved å være opptatt av hvordan barnet ditt har det inne i seg. Å være genuint opptatt av barnets indre opplevelsesverden. 1)"Så flink du var å synge i dag! Mamma er stolt av deg", trenger ikke gi en god selvfølelse. I alternativ to er moren opptatt av barnets indre verden, det vil si, barnet bli SETT, og HØRT." Hvordan var det? Mamma synes du var flink. Det så ut som om det var gøy. Var det det? Grudde du deg? Liker du å opptre?" Beklager min litt teatralske fremstilling. Du kan bli skrytt i hjel av som barn, og det vil som oftest gi en viss selvtillit, men selvfølelsen kan være "laber". Noen mennesker har en urealistisk selvtillit. Det ser vi hvert år på Idol:o) Men som oftest tror jeg de fleste av oss tenker smått om oss selv. Selvfølelse er kanskje viktigere enn selvtillit. Fordi en dårlig selvfølelse kan lamme selvtilliten, selv om den kan være god nok. Eks. fra mitt liv. jeg fikk gode tilbakemeldinger på at jeg gjorde en helt god nok jobb som lærer. Jeg _vet_ jeg kan gjøre jobben. Jeg har så dårlig selvfølelse rundt mine prestasjoner som lærer og ellers det meste, at det gir så mye angst at jeg blir fysisk syk, søvnløs etc etc og ikke kan fungere i lengden. Litt av mine tanker. Beklager den rotete fremstillingen. Det er 2. dagen min med migrene. 0 Siter
Gjest fridalida Skrevet 18. mai 2006 Skrevet 18. mai 2006 Selvtillit kan man ha på forskjellige områder, og på noen områder har man ingen selvtillig overhodet. Feks er jeg en kløpper til å bli kjent med nye folk, men ganske dårlig på alt praktisk. Så jeg har selvtillit i sosiale situasjoner, men ikke i praktiske. Selvbildet er den grunnlegggende følelsen man har for seg selv, om man er klar over den man er, med sterke og svake sider, og om man liker/er forsonet med den man er eller ei. Selvbildet varierer ikke fra sak til sak eller fra dag til dag (jo litt, naturligvis, men ganske konstant). Det er nødvendig å ha et godt selvbilde for å våge å gjøre nettopp slike ting man ikke har så god selvtillit på, og det blir ikke ødelagt av at man ikke er flink i alle situasjoner. Sånn tenker i alle fall jeg om det. 0 Siter
flisa Skrevet 19. mai 2006 Skrevet 19. mai 2006 Selvtillit kan man ha på forskjellige områder, og på noen områder har man ingen selvtillig overhodet. Feks er jeg en kløpper til å bli kjent med nye folk, men ganske dårlig på alt praktisk. Så jeg har selvtillit i sosiale situasjoner, men ikke i praktiske. Selvbildet er den grunnlegggende følelsen man har for seg selv, om man er klar over den man er, med sterke og svake sider, og om man liker/er forsonet med den man er eller ei. Selvbildet varierer ikke fra sak til sak eller fra dag til dag (jo litt, naturligvis, men ganske konstant). Det er nødvendig å ha et godt selvbilde for å våge å gjøre nettopp slike ting man ikke har så god selvtillit på, og det blir ikke ødelagt av at man ikke er flink i alle situasjoner. Sånn tenker i alle fall jeg om det. hun spurte ikke om selvbildet - men selvfølelesen - det er ikke det samme....:=) 0 Siter
Gjest LionQueen Skrevet 19. mai 2006 Skrevet 19. mai 2006 hun spurte ikke om selvbildet - men selvfølelesen - det er ikke det samme....:=) Trodde det VAR det samme jeg!? 0 Siter
Gjest sol etter regn Skrevet 19. mai 2006 Skrevet 19. mai 2006 Selvtillit er det du vet om deg selv. Du vet hvilke karakterer du har og har hatt. Du vet hva folk sier om deg, til deg. Selvfølelse er noe mye mer grunnleggende. Den handler om hva du føler om deg selv til tross for hva du vet om deg. Jeg har f.eks gode nok karakterer, men føler meg dum. Noen kan si at jeg for eksempel er pen, og jeg kan vite at mange synes det om meg, men jeg føler det ikke slik.( dette var bare løse eksempler) Av og til er selvfølelsen og selvtilliten sammenfallende. Man kan synes om en selv at en er flink å synge eller danse, og vite at andre synes det også. Det er å opparbeide en god selvfølelse som er foreldres store jobb. Som Jesper Jul sa, det gjør du blant annet ved å være opptatt av hvordan barnet ditt har det inne i seg. Å være genuint opptatt av barnets indre opplevelsesverden. 1)"Så flink du var å synge i dag! Mamma er stolt av deg", trenger ikke gi en god selvfølelse. I alternativ to er moren opptatt av barnets indre verden, det vil si, barnet bli SETT, og HØRT." Hvordan var det? Mamma synes du var flink. Det så ut som om det var gøy. Var det det? Grudde du deg? Liker du å opptre?" Beklager min litt teatralske fremstilling. Du kan bli skrytt i hjel av som barn, og det vil som oftest gi en viss selvtillit, men selvfølelsen kan være "laber". Noen mennesker har en urealistisk selvtillit. Det ser vi hvert år på Idol:o) Men som oftest tror jeg de fleste av oss tenker smått om oss selv. Selvfølelse er kanskje viktigere enn selvtillit. Fordi en dårlig selvfølelse kan lamme selvtilliten, selv om den kan være god nok. Eks. fra mitt liv. jeg fikk gode tilbakemeldinger på at jeg gjorde en helt god nok jobb som lærer. Jeg _vet_ jeg kan gjøre jobben. Jeg har så dårlig selvfølelse rundt mine prestasjoner som lærer og ellers det meste, at det gir så mye angst at jeg blir fysisk syk, søvnløs etc etc og ikke kan fungere i lengden. Litt av mine tanker. Beklager den rotete fremstillingen. Det er 2. dagen min med migrene. Godt skrevet, henger meg på her jeg. =) 0 Siter
Gjest fridalida Skrevet 19. mai 2006 Skrevet 19. mai 2006 hun spurte ikke om selvbildet - men selvfølelesen - det er ikke det samme....:=) Jo, det er det. 0 Siter
Gjest gomle Skrevet 19. mai 2006 Skrevet 19. mai 2006 Selvfølelse er hvor godt man liker seg selv. Selvtillitt er en følelse av at man mestrer ting, at man stoler på at man får til. God selvfølelse tilsier at man fint takler at man ikke mestrer alt mulig, for man synes man er et fint menneske likevel :-) Men de henger jo sammen litt disse to da. 0 Siter
Gjest tante_q Skrevet 19. mai 2006 Skrevet 19. mai 2006 Man kan godt ha god selvtillit uten å ha god selvfølelse... og motsatt. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.