Er det normalt å føle ubehag ved dette? bytte av frisør/tannlege etc

[Gjest elvira 76]

Jeg har gått til en tannlege en stund nå. Nå har jeg byttet over til kollegaen hennes, da jeg ikke var helt fornøyd med arbeidet hennes sist. Dessuten virker kollegaen hennes hyggeligere.

Men hvorfor føler jeg ubehag ved dette?. Tenker litt på hva den forrige tannlegen vil tenke når hun ser meg på ventekontoret og vet at jeg har vraket henne.

Det samme følte jeg når jeg skiftet fastlege for noen år siden. Syntes det var ekkelt å ringe dit å si at jeg ville bytte til et annet legekontor, og ville ha papirene mine oversendt.

Ja, jeg vet at jeg har noen psykiske problemer å slite med. Ingen hemmelighet det.

Men føler dere "normale" også noe ubehag ved dette?

[Åsemor]

Jeg kjenner stadig litt stikk av dårlig samvittighet for fastlegen jeg dumpet for litt siden, så det er _litt_ normalt iallefall. Vet ikke om mange har det sånn, men noen er det iallefall.

[Lillemus]

Jeg skiftet fastlege for to år siden, men ettersom han er på samme legekontor og de har felles datasystem så fulgte journalen min automatisk med. ) Ingen kvaler av den grunn.

[Gjest kanskje snart studine for n'te år]

Jeg føler det ikke sånn, men forstår deg godt.

[Gjest uten signatur]

Det er veldig vanlig å ha problemer med slike ting! Noen takler ditt og andre datt. Vi har alle våre ting vi sliter med, enten vi har psykiske problemer eller ikke. HVA er forresten 'psykiske problemer'? Høydeskrekk kan jo kalles et psykisk problem, mørkeredsel også, men ingen blir jo sett ned på av den grunn. Men har du depresjon eller angst, DA er det liksom noe annet.

[Gjest elvira 76]

Det er veldig vanlig å ha problemer med slike ting! Noen takler ditt og andre datt. Vi har alle våre ting vi sliter med, enten vi har psykiske problemer eller ikke. HVA er forresten 'psykiske problemer'? Høydeskrekk kan jo kalles et psykisk problem, mørkeredsel også, men ingen blir jo sett ned på av den grunn. Men har du depresjon eller angst, DA er det liksom noe annet.

"Men har du depresjon eller angst, DA er det liksom noe annet."

Så det å føle angst for ulike situasjoner er noe helt annet enn vanlige psykiske problemer.Og føle seg deprimert til tider er også noe helt annet?

sorry, men den der skjønte jeg ikke.

[Gjest prust]

Jeg så den fastlegen i byen i dag, som jeg hadde da jeg var gravid første gang. Tenkte først å si hei, men så tenkte jeg som du at det var litt flaut at jeg hadde "dumpet" ham... Så en annen vei og hilste ikke...

Det var egentlig ikke noe galt med ham, men hun jeg har nå, holder til nærmere der vi bor.

Husker faktisk hva jeg hadde på meg den dagen jeg fikk bekreftet hos han legen at jeg var gravid for første gang...

Det var 6. august 1998, og jeg hadde på meg svarte bukser og en offwhite t-skjorte...

*s*

[Gjest PandaMiranda]

"Men har du depresjon eller angst, DA er det liksom noe annet."

Så det å føle angst for ulike situasjoner er noe helt annet enn vanlige psykiske problemer.Og føle seg deprimert til tider er også noe helt annet?

sorry, men den der skjønte jeg ikke.

Jeg våger meg på en tolking - eller i hvert fall hvordan jeg selv ville ha satt ord på det:

Det er helt normalt å slite litt med det ene eller det andre, men hvis man sliter ekstra mye med noe, blir man kanskje møtt med en del fordommer - eller at man selv føler seg "annerledes" og at man er redd for at ens reaksjoner ikke er som andre menneskers. Kanskje det er det som menes med at "da blir det noe helt annet".

Jeg tror det bare er et gradsspørsmål. At det vi kaller psykiske problemer, bare er en opphopning av ting som vi alle sliter med.

De fleste personer har sikkert en eller flere perioder i livet såpass mye å slite med at man kaller det "psykiske problemer."

På den annen side er det jo også veldig forskjell på hva slags liv vi alle får, så at noen får mer å slite med enn andre er vel tross alt en del av virkeligheten.

Til utgangspunktet: Ja, jeg ville også føle ubehag ved å skifte fastlege eller tannlege. Kanskje jeg evt. ville pakke det inn i en "smart" forklaring for å redusere det ubehaget. Men jeg tror faktisk mange ville synes det var vanskelig bare å gjøre det, og at de kanskje kvier seg så mye at de utsetter det eller til og med lar det være.