Trist å se på utviklingen

[Gjest Sebana]

Samfunnsutviklingen svinger. Men det er en rar utvikling det der. Få barn for å få andre til å passe dem. Men slik har samfunnet blitt, en lever i det samfunnet en lever i, og det er ikke lett å leve som våre foreldre og besteforeldre gjorde nå.

Noe som jeg synes er enda rarere er de engelske foreldrene som sender ungene bort på kostskole fra de er få år gamle.

Tenk på Dronning Maud og Kong Håkon som fikk et eneste barn og hadde diverse nannyer for å passe på ham. Ja det gjorde vel Kong Olav og Kronprinsesse Martha da de fikk barn. Nå vil det unge kronprinsparet gjøre som alle andre, ta vare på barna selv OG sende dem på sfo og barnehage.

[Gjest LionQueen]

Tenk på Dronning Maud og Kong Håkon som fikk et eneste barn og hadde diverse nannyer for å passe på ham. Ja det gjorde vel Kong Olav og Kronprinsesse Martha da de fikk barn. Nå vil det unge kronprinsparet gjøre som alle andre, ta vare på barna selv OG sende dem på sfo og barnehage.

Ja, saken i dag er jo at hvis du IKKE sender ungene i barnehage så har jo ungene dine ingen å leke med. Ungene trenger jevnaldrende å leke med, ikke bare kose med mammaen sin til de begynner påskolen.

Hadde gata vært full av lekekamerater, slik det var da jeg var lita, så hadde det vært godt å ha hjemmeværende mor, noe alle hadde på den tiden. Men det var dengang.

[Gjest sol etter regn]

jeg tror ikke jeg er uvitende om rammebetingelsene i arbeidslivet akkurat, når jeg reagerer på barn som venter på sine foreldre i 10 timer

"(...)jeg reagerer på barn som venter på sine foreldre i 10 timer"

Dersom barn på SFO må VENTE på sine foreldre i 10 timer, kan jeg med hånden på hjertet si at det høres ut som om _noen_ (inkl. deg) ikke gjør jobben sin...

__

Et barn blir levert kl 07 på sfo. Går på skolen en times tid senere, er på skolen noen timer (til ca 12-13?), og deretter SFO i ca 4-5 timer. Disse SFO-timene innebærer som regel en god del lek og aktiviteter, måltid og kanskje lekser.

Hvordan får du det til å bli "å vente i 10 timer" på foreldrene??

[Gjest Sebana]

Ja, saken i dag er jo at hvis du IKKE sender ungene i barnehage så har jo ungene dine ingen å leke med. Ungene trenger jevnaldrende å leke med, ikke bare kose med mammaen sin til de begynner påskolen.

Hadde gata vært full av lekekamerater, slik det var da jeg var lita, så hadde det vært godt å ha hjemmeværende mor, noe alle hadde på den tiden. Men det var dengang.

Hvorfor tror du mødre kjempet seg frem mot likestilling?

[Gjest Kanarita]

Hvilken utdannelse har du? Jeg vet man ikke trenger utdannelse for å jobbe på sfo, men likevel. Slapp du unna jobbintervju? Det høres ut som at du heller skulle jobba på kassa på rimi, ikke direkte med mennesker.

Det er få foreldre som prioriterer egenpleie fremfor å hente barna hjem etter en lang dag. Dette hører til unntakene. De aller fleste foreldre elsker barna sine over alt annet på jord, og ville ikke latt barna være på sfo hvis de mente barnet ikke hadde det godt der.

Jeg har vikariert på sfo, og der trivdes barna veldig godt. Noen måtte være lenge der, men barna trivdes jo, så det var ingen problem. Sfo personalet sin jobb er jo å få barna til å trives. Hvis du seriøst mener at barna tar så stor skade av å være med deg i 7-10 timer, så burde du skifte jobb snarest, for barnas skyld.

Etter å ha lest gjennom hele tråden, så håper jeg at du bare er et troll, både for din og barnas del.

[Gjest abrahamsen]

Jeg må få lov til og le av MENINGEN hennes om at hun ikke skjønner vitsen med barn om man leverer kl. 0700 og henter kl.1630.

Da hadde befolkningen her til lands dødd ut etterhvert. SÅ en liten vits tror jeg vel det er ;o)

Nei, hos meg traff hun ikke noe ømt punkt.

Og jeg finnes absolutt ikke hårsår, og ble ikke dødelig fornærmet.

MVH

Ikke skrevet under

ps. ikke nødvendig og være så krass Lotus78, vet ikke hvem som er hårsår her jeg;o)

Jeg må få lov til å le av folk som lar ungene være i barnehage og sfo/skole i 9 timer pr dag.

[Prozak]

jeg jobber i barnehage, og der er selv de minste i barnehagen fra 7-17. Jeg synes det er veldig lenge for så små barn. Bare tenker på hvor sliten jeg er selv utpå ettermiddagen. Jeg forstår godt at aleneforeldre ikke har det så lett, men jeg synes det er litt rart at ikke andre foreldre prøver å kutte litt på prosenten, mens barna er små. En annen mulighet er jo hvis foreldrene har ulik arbeidstid, og en bringer sent og den andre henter tidlig. Jeg skulle ønske at arbeidsforholdene kunne legges bedre til rette for småbarnsforeldre. Men jeg tror også det går mye på prioritering.

Jeg er fullstendig enig i det. Og jeg mener det er direkte idiotisk å skulle insisitere på å være to karrieremennesker fullt ut, samtidig som man har små barn.

Men trådstarter her kritiserer foreldre på generellt grunnlag, uten å ville være med på at det kan være gode grunner til at dagene er lange. Hvis jeg f.eks hadde hatt barn der jeg bodde for 6 år siden, så hadde jeg hatt 45-60 min. reisetid til og fra jobb. Det hadde ikke vært noe jeg kunne ha gjort med det, men jeg hadde selvfølgelig foretrukket at vi var to som kunne være litt fleksible mht. arbeidstid etc.

Trådstarter kommer også med den fullstendig idiotiske påstanden at man velger sfo for ungene nær der man bor/jobber. Alle som har et minimum av livserfaring vet at man så godt som aldri jobber rett ved der man bor. Det er så mye idiotisk kunnskapsløshet hos trådstarteren, at det går ikke an å ta vedkommende seriøst.

"........................................."

[Prozak]

"(...)jeg reagerer på barn som venter på sine foreldre i 10 timer"

Dersom barn på SFO må VENTE på sine foreldre i 10 timer, kan jeg med hånden på hjertet si at det høres ut som om _noen_ (inkl. deg) ikke gjør jobben sin...

__

Et barn blir levert kl 07 på sfo. Går på skolen en times tid senere, er på skolen noen timer (til ca 12-13?), og deretter SFO i ca 4-5 timer. Disse SFO-timene innebærer som regel en god del lek og aktiviteter, måltid og kanskje lekser.

Hvordan får du det til å bli "å vente i 10 timer" på foreldrene??

*LOL*

"......................................"

[Prozak]

jeg har full forståelse for arbeidstiden. Men reiseveien er vel noe man kan gjøre noe med på sikt....?

"jeg har full forståelse for arbeidstiden. Men reiseveien er vel noe man kan gjøre noe med på sikt....?"

Ja, selvfølgelig. Når man har arbeidet en stund på samme sted, kan man søke kommunen(e) og staten om å få forkortetet reiseveien. Dette innebærer at stat og komune går sammen om å trekke sammen veien, og på den måten flytte arbeidsstedet nærmere der man bor. I heldige tilfeller kan man få redusert reisetiden med inntil 90% på denne måten (og enkelte andre, som har reisevei i motsatt retning) får forlenget den med 90%.

"........................................."

[Gjest sol etter regn]

*LOL*

"......................................"

[Gjest Rundskriv]

Er det noe galt med noen? Jeg håper at barna får et bra tilbud på sfo, men du skriver som det er en venteplass hvor de nærmest sitte på en hylle og venter på kvalitetstid sammen med foreldrene sine.

Nordmenn har kortest arbeidsdag av alle. Nordmenn er mest sykemeldt og uføretrygdet av alle. Nordmenn er minst glad i jobben sin av alle. Nordmenn får ikke så mange barn i gjennomsnitt som mange andre. Nordmenn har mere ferier og fridager enn mange andre.

Norske kvinner har større arbeidsdeltakelse enn mange andre.

Kanskje det er det siste du synes er trist? Hvis mødrene var hjemme og bakte boller mens barna var på skolen så hadde vi ikke trengt sfo. Det fantes før i tiden og alt var sååååå mye bedre da. Da hadde mennene alt økonomisk ansvar og ga ikke kvinnene penger til tant og fjas. De dro til frisør og fikk lagt håret for mange uker av gangen, og var lykkelig uvitende om fremtidens treningssentre.

Var det så mye bedre? Av en eller annen grunn kjempet vi oss vekk fra dette. Av en eller grunn ser jeg ikke dette i nostalgiens skjær. Av en eller annen grunn er jeg og mange andre i mot kontantstøtte og vil ha full barnehagedekning.

Jeg tror ikke du har særlig erfaring med å jobbe med barn. Jeg tror ikke du har noen som helst utdanning til å jobbe med barn, enda mindre til å forstå samfunnsstruktur og endringer i samfunnet. Du glorifiserer et eller annet i bakgrunnen, men mest slenger du ut av deg et eller annet som personalet i vedkommende sfo sannsynligvis diskuterer når de er lei jobben sin slik mange nordmenn er. Det finnes både frustrerte fruer og andre i vårt samfunn. Det er lett å være trøtt om ettermiddagen, men i Norge blir det av en eller annen grunn veldig usunt å være trøtt på arbeidsplassen sin.

Jeg er litt enig med trådstarter, det blir for mye av det gode med alle disse oppbevaringsanstaltene.

Alle foreldre skal realisere seg selv og helst alle sine drømmer, midt oppi dette skal de ha flere barn og full familie.

Vi ser så altfor ofte at ungene havner mellom to stoler.

Alle foreldre elsker barna sine, men de har bare ikke tid til dem. Kun noen skippertak i ny og ne for å lette på samvittigheten.

Det er penga som rår, og de fleste husstander er avhengige av to inntekter for å opprettholde en dyr, norsk livsstandard.

[laban]

Jeg vokste opp på 60-tallet da svært mange mødre var hjemmeværende. Da jobbet man og gikk på skolen også på lørdag (ja, jeg gikk på skolen på lørdager i 8 år, jeg er eldgammel).

Men moren min jobbet. Vi hadde dagmamma som kom hjem til oss. Hun passet på meg og gjorde en del husarbeid. Jeg så jo at familiene til vennene mine stort sett hadde det annerledes, men jeg misunte dem ikke.

Da jeg ble stor nok, gikk jeg i barnepark noen timer hver dag. Den var også åpen på lørdager, riktignok ikke så lenge. Men moren min hadde 5-dagers uke og lørdagsfri, hun jobbet altså ikke full tid.

Jeg husker ikke så _veldig_ mye fra tiden i den parken. Men jeg husker godt følelsen de gangene mamma kom tidligere enn alle de andre mødrene for å hente meg på lørdagene. Det likte jeg IKKE!

Nå som jeg er voksen og har barn selv, forstår jeg litt mer av dette. Også at moren min antakelig ble sett litt skjevt til av mange, siden hun jobbet selv om hun hadde to barn og ikke var alenemor. På 70-tallet da flere kvinner gikk ut i arbeidslivet, var media fulle av profetier om hvordan det ville gå med de stakkars barna deres, noe jeg leste med stor undring.

Den gangen fantes det ikke noe SFO, så de som var nødt til å jobbe, måtte la barna være mye alene. Det var slett ikke alle som levde i bolleduftende idyll den gangen, heller.

Ikke døm andres valg og løsninger. Barn er forskjellige, og det er voksne også. Barn er svært fleksible, og de tilpasser seg kanskje bedre til samfunnsutviklingen enn mange voksne. Jeg tror det er svært få foreldre som gjør valgene bare ut fra egne behov.

[Gjest grønn tulipan]

Jeg er ganske enig med deg, jeg.

Det er mange foreldre som ikke "orker" mere tid sammen med barna sine. Dette gjelder mange som er hjemme i permisjon med baby. "Det er såååå godt å få eldstemann i barnehagen" hører jeg fra flere jenter som jeg kjenner. Og det er sukk og stønn om det er planleggingsdag i barnehagen en dag.

Tror også mange kunne hatt redusert arbeidstid, for å kunne tilbringe mere tid med barna sine.

Klar over at mange ikke har et valg, men veldig mange har det, og prioriterer vekk tid med barna sine.

[Gjest huhei]

Er det noe galt med noen? Jeg håper at barna får et bra tilbud på sfo, men du skriver som det er en venteplass hvor de nærmest sitte på en hylle og venter på kvalitetstid sammen med foreldrene sine.

Nordmenn har kortest arbeidsdag av alle. Nordmenn er mest sykemeldt og uføretrygdet av alle. Nordmenn er minst glad i jobben sin av alle. Nordmenn får ikke så mange barn i gjennomsnitt som mange andre. Nordmenn har mere ferier og fridager enn mange andre.

Norske kvinner har større arbeidsdeltakelse enn mange andre.

Kanskje det er det siste du synes er trist? Hvis mødrene var hjemme og bakte boller mens barna var på skolen så hadde vi ikke trengt sfo. Det fantes før i tiden og alt var sååååå mye bedre da. Da hadde mennene alt økonomisk ansvar og ga ikke kvinnene penger til tant og fjas. De dro til frisør og fikk lagt håret for mange uker av gangen, og var lykkelig uvitende om fremtidens treningssentre.

Var det så mye bedre? Av en eller annen grunn kjempet vi oss vekk fra dette. Av en eller grunn ser jeg ikke dette i nostalgiens skjær. Av en eller annen grunn er jeg og mange andre i mot kontantstøtte og vil ha full barnehagedekning.

Jeg tror ikke du har særlig erfaring med å jobbe med barn. Jeg tror ikke du har noen som helst utdanning til å jobbe med barn, enda mindre til å forstå samfunnsstruktur og endringer i samfunnet. Du glorifiserer et eller annet i bakgrunnen, men mest slenger du ut av deg et eller annet som personalet i vedkommende sfo sannsynligvis diskuterer når de er lei jobben sin slik mange nordmenn er. Det finnes både frustrerte fruer og andre i vårt samfunn. Det er lett å være trøtt om ettermiddagen, men i Norge blir det av en eller annen grunn veldig usunt å være trøtt på arbeidsplassen sin.

Aah, det alltid like knusende argumentet "bake boller"!

[amber sun]

Jeg vokste opp på 60-tallet da svært mange mødre var hjemmeværende. Da jobbet man og gikk på skolen også på lørdag (ja, jeg gikk på skolen på lørdager i 8 år, jeg er eldgammel).

Men moren min jobbet. Vi hadde dagmamma som kom hjem til oss. Hun passet på meg og gjorde en del husarbeid. Jeg så jo at familiene til vennene mine stort sett hadde det annerledes, men jeg misunte dem ikke.

Da jeg ble stor nok, gikk jeg i barnepark noen timer hver dag. Den var også åpen på lørdager, riktignok ikke så lenge. Men moren min hadde 5-dagers uke og lørdagsfri, hun jobbet altså ikke full tid.

Jeg husker ikke så _veldig_ mye fra tiden i den parken. Men jeg husker godt følelsen de gangene mamma kom tidligere enn alle de andre mødrene for å hente meg på lørdagene. Det likte jeg IKKE!

Nå som jeg er voksen og har barn selv, forstår jeg litt mer av dette. Også at moren min antakelig ble sett litt skjevt til av mange, siden hun jobbet selv om hun hadde to barn og ikke var alenemor. På 70-tallet da flere kvinner gikk ut i arbeidslivet, var media fulle av profetier om hvordan det ville gå med de stakkars barna deres, noe jeg leste med stor undring.

Den gangen fantes det ikke noe SFO, så de som var nødt til å jobbe, måtte la barna være mye alene. Det var slett ikke alle som levde i bolleduftende idyll den gangen, heller.

Ikke døm andres valg og løsninger. Barn er forskjellige, og det er voksne også. Barn er svært fleksible, og de tilpasser seg kanskje bedre til samfunnsutviklingen enn mange voksne. Jeg tror det er svært få foreldre som gjør valgene bare ut fra egne behov.

Bra skrevet, laban.

Jeg er forøvrig enig. :-)

[Gjest lukas maker]

Jeg er fullstendig enig i det. Og jeg mener det er direkte idiotisk å skulle insisitere på å være to karrieremennesker fullt ut, samtidig som man har små barn.

Men trådstarter her kritiserer foreldre på generellt grunnlag, uten å ville være med på at det kan være gode grunner til at dagene er lange. Hvis jeg f.eks hadde hatt barn der jeg bodde for 6 år siden, så hadde jeg hatt 45-60 min. reisetid til og fra jobb. Det hadde ikke vært noe jeg kunne ha gjort med det, men jeg hadde selvfølgelig foretrukket at vi var to som kunne være litt fleksible mht. arbeidstid etc.

Trådstarter kommer også med den fullstendig idiotiske påstanden at man velger sfo for ungene nær der man bor/jobber. Alle som har et minimum av livserfaring vet at man så godt som aldri jobber rett ved der man bor. Det er så mye idiotisk kunnskapsløshet hos trådstarteren, at det går ikke an å ta vedkommende seriøst.

"........................................."

Jo, det er godt mulig at det finnes lite kunnskaper hos trådstarter. Jeg skjønner at enkelte har problemer tilsvarende det du beskrev her. De fleste har nok 30-60 min. reisevei. Men for mange vil det la seg gjøre å foreta visse endringer slik at barna får det greiere. Det er tross alt kun snakk om noen år.

Grunnen til at jeg reagerer er at det gjelder så mange! Jeg kan si at flesteparten oppholder seg i barnehagen hele åpningstiden. Alltid. Selv om enkelte foreldre er hjemme med yngre søsken o.l. På samme måte ser vi at barna mangler tøy tilpasset vær og ekstra skift. Det sier også noe om hvor lite tid foreldrene har å avse barna.

[Atene]

Jeg vokste opp på 60-tallet da svært mange mødre var hjemmeværende. Da jobbet man og gikk på skolen også på lørdag (ja, jeg gikk på skolen på lørdager i 8 år, jeg er eldgammel).

Men moren min jobbet. Vi hadde dagmamma som kom hjem til oss. Hun passet på meg og gjorde en del husarbeid. Jeg så jo at familiene til vennene mine stort sett hadde det annerledes, men jeg misunte dem ikke.

Da jeg ble stor nok, gikk jeg i barnepark noen timer hver dag. Den var også åpen på lørdager, riktignok ikke så lenge. Men moren min hadde 5-dagers uke og lørdagsfri, hun jobbet altså ikke full tid.

Jeg husker ikke så _veldig_ mye fra tiden i den parken. Men jeg husker godt følelsen de gangene mamma kom tidligere enn alle de andre mødrene for å hente meg på lørdagene. Det likte jeg IKKE!

Nå som jeg er voksen og har barn selv, forstår jeg litt mer av dette. Også at moren min antakelig ble sett litt skjevt til av mange, siden hun jobbet selv om hun hadde to barn og ikke var alenemor. På 70-tallet da flere kvinner gikk ut i arbeidslivet, var media fulle av profetier om hvordan det ville gå med de stakkars barna deres, noe jeg leste med stor undring.

Den gangen fantes det ikke noe SFO, så de som var nødt til å jobbe, måtte la barna være mye alene. Det var slett ikke alle som levde i bolleduftende idyll den gangen, heller.

Ikke døm andres valg og løsninger. Barn er forskjellige, og det er voksne også. Barn er svært fleksible, og de tilpasser seg kanskje bedre til samfunnsutviklingen enn mange voksne. Jeg tror det er svært få foreldre som gjør valgene bare ut fra egne behov.

Moren min jobbet stort sett ikke. Men jeg levde ikke i noen bolleduftende idyll for det.

Jeg var ute og lekte hele dagen, sammen med barna som bodde i samme gate. Moren min var inne og gjorde husarbeidet.

Foreldrene mine så jeg lite til, faktisk er jeg overbevist om at mine barn har mer tid med meg enn jeg hadde med mine foreldre.

At barn så så mye mer til foreldrene sine før, tror jeg er en myte. Akkurat som det er en myte at dagens barn så veldig gjerne vil ha mer tid med foreldrene sine.

Niåringen har vært ute og lekt med en kamerat siden ti-tiden idag. Muligens dukker han opp ved middagstid. Jeg er hjemme. Tilsvarende etter skoletid; jeg er hjemme fordi jeg studerer, og derfor velger niåringen og kameratene hans å gå hjem til en av kameratene, der de får være i fred for voksne.

[Gjest sfo arbeider]

Jo, det er godt mulig at det finnes lite kunnskaper hos trådstarter. Jeg skjønner at enkelte har problemer tilsvarende det du beskrev her. De fleste har nok 30-60 min. reisevei. Men for mange vil det la seg gjøre å foreta visse endringer slik at barna får det greiere. Det er tross alt kun snakk om noen år.

Grunnen til at jeg reagerer er at det gjelder så mange! Jeg kan si at flesteparten oppholder seg i barnehagen hele åpningstiden. Alltid. Selv om enkelte foreldre er hjemme med yngre søsken o.l. På samme måte ser vi at barna mangler tøy tilpasset vær og ekstra skift. Det sier også noe om hvor lite tid foreldrene har å avse barna.

Dette med klær er jeg enig i.

Det blir ikke nok å kjøpe en reima dress å dermed tro at da er alt greit.

[Gjest lukas maker]

Dette med klær er jeg enig i.

Det blir ikke nok å kjøpe en reima dress å dermed tro at da er alt greit.

enig? Jeg mener at det at foreldrene ikke gidder å sende med ordentlig tøy, ikke engang etter at vi har mast hundre ganger, da bryr de seg ikke mye om barnet. De regner med at barnehagen har ubegrenset med ekstratøy.

[Gjest sfo arbeider]

enig? Jeg mener at det at foreldrene ikke gidder å sende med ordentlig tøy, ikke engang etter at vi har mast hundre ganger, da bryr de seg ikke mye om barnet. De regner med at barnehagen har ubegrenset med ekstratøy.

Synes heller ikke at de bryr seg særlig når de tror en reima dress gjør susen.

Det handler om å ha omsorg for sitt barn å passe at det har klær i all slags vær og gjør noe med det hvis de blir påminnet at noe mangler.

Gjenglemtklær handler som regel om luer og votter og ikke hele sett med regnklær og bobledresser.