jeg sa

[Gjest jaddablabla]

nei! jeg ropte på hjelp, jeg sparket, jeg slo, hva mer kunne jeg gjort?! faen heller... det ble ikke noe med han typen jeg var på date med. like greit. jeg orker ikke involvere meg i noe sånt. blir bare ekkelt...jeg hater alt nå.. ironisk at dere her inne kjenner til mer enn noen andre i mitt liv... jeg er så liten og fæl...når vil dette snu.for jeg håper.jeg vil komme ut og frem..men jeg ser bare mørke..sorry,det er bare slik det er nå..

[t-tine]

Håper du har det bedre nå... var det i går du var på date?

ser du har skrevet mailen ganske sent..

Jeg håper at du har det bedre, ønsker ikke at du skal ha det vondt. Kjenner alt for godt til de elendige følelsene som drar en rett ned i do.

sender en klem dersom du vil ha den.

[Gjest jaddablabla]

Håper du har det bedre nå... var det i går du var på date?

ser du har skrevet mailen ganske sent..

Jeg håper at du har det bedre, ønsker ikke at du skal ha det vondt. Kjenner alt for godt til de elendige følelsene som drar en rett ned i do.

sender en klem dersom du vil ha den.

takk for klemmen:)

jeg var på et par dater med en fin fyr før påske,men har vært så travelt nå at vi ikke har truffest igjen. og det var vel det jeg innså i gar at jeg ikke ville uansett.ikke vits i å prøve å overbevise seg selv om at jeg er "normal" på det området. er ikke klar for det. i det hele tatt.. så egentlig greit at det ikke blir noe,men blir litt ensom av å ha det sånn..

[t-tine]

takk for klemmen:)

jeg var på et par dater med en fin fyr før påske,men har vært så travelt nå at vi ikke har truffest igjen. og det var vel det jeg innså i gar at jeg ikke ville uansett.ikke vits i å prøve å overbevise seg selv om at jeg er "normal" på det området. er ikke klar for det. i det hele tatt.. så egentlig greit at det ikke blir noe,men blir litt ensom av å ha det sånn..

Du er normal på de områdene ut fra hva du har opplevd, så ikke sett merkelapp på deg selv...

Vet ikke hvor viktig det er for deg å ha noen å leve sammen med.

Selv hadde jeg også lyst å få forhold til å fungere og følte meg ensom da jeg ikke hadde noen å dele alt med.

Men jeg så til slutt at jeg gjorde meg selv mer vondt enn godt med å prøve å mestre noe kroppen min ikke var klar for.

[Gjest jaddablabla]

Du er normal på de områdene ut fra hva du har opplevd, så ikke sett merkelapp på deg selv...

Vet ikke hvor viktig det er for deg å ha noen å leve sammen med.

Selv hadde jeg også lyst å få forhold til å fungere og følte meg ensom da jeg ikke hadde noen å dele alt med.

Men jeg så til slutt at jeg gjorde meg selv mer vondt enn godt med å prøve å mestre noe kroppen min ikke var klar for.

ja.. du har nok rett i det..!

jeg kan føle meg utrolig ensom til tider. ønsker noen som er der for meg og liker meg for den jeg er. men så snart jeg får litt oppmerksomhet, får jeg helt hetta. jeg blir ekkel, de blir ekle. så er nok ikke klar. og det gjør meg litt trist.. ser på en måte ikke hvordan det skal bli bedre. Gått 6 år nå. Men finnes vel ingen oppskrift eller "tidsfrister" på sånt.. Nå går jeg i terapi,så gjør jo noe..

[t-tine]

ja.. du har nok rett i det..!

jeg kan føle meg utrolig ensom til tider. ønsker noen som er der for meg og liker meg for den jeg er. men så snart jeg får litt oppmerksomhet, får jeg helt hetta. jeg blir ekkel, de blir ekle. så er nok ikke klar. og det gjør meg litt trist.. ser på en måte ikke hvordan det skal bli bedre. Gått 6 år nå. Men finnes vel ingen oppskrift eller "tidsfrister" på sånt.. Nå går jeg i terapi,så gjør jo noe..

Har desverre ikke noe oppskrift jeg heller...Hadde jeg hatt en skulle jeg gitt deg den.

Jeg hadde heller ikke troen på at jeg noen gang skulle klare å være sammen med noen etter det som skjedde.

det kan virke som at du kjenner på noe av det samme jeg gjorde.

Det tok lang tid... med masse misslykkede forsøk på å gjøre noe kroppen min ikke ville.

Og hver gang reagerte den med at jeg ble kvalm, over meg selv, over han som jeg datet osv.

Til slutt bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle ha noe mann, og at det tomrommet jeg følte skulle fylles med venner og fritid syssler.

Bestemte meg egentlig for at han som voldtok meg hadde tatt den muligheten fra meg.

Så begynte jeg å reise mye sammen med laget jeg trente kampsport med. Der traff jeg *** som jeg i dag er forlovet med.

Jeg tror ikke vi hadde vært sammen i dag om jeg hadde datet ham slik han ønsket i begynnelsen.

Men det ble slik at vi ble venner og det var vi i nærmere 2 år.

For meg var det lettere å åpne meg opp for ham og snakke om alt når vi ikke skulle "se om det ble noe". Vi var bare veldig gode venner.

Hadde ikke vi blit sammen på dette viset tror jeg ikke vi hadde vært sammen i dag.

Jeg håper virkelig at det ordner seg for deg. Jeg er helt sikker på at en dag kommer du også til å leve sammen med en som kan gi deg den trygghet, omsor og kjærlighet som du fortjener.

Klem fra meg.

[Gjest jaddablabla]

Har desverre ikke noe oppskrift jeg heller...Hadde jeg hatt en skulle jeg gitt deg den.

Jeg hadde heller ikke troen på at jeg noen gang skulle klare å være sammen med noen etter det som skjedde.

det kan virke som at du kjenner på noe av det samme jeg gjorde.

Det tok lang tid... med masse misslykkede forsøk på å gjøre noe kroppen min ikke ville.

Og hver gang reagerte den med at jeg ble kvalm, over meg selv, over han som jeg datet osv.

Til slutt bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle ha noe mann, og at det tomrommet jeg følte skulle fylles med venner og fritid syssler.

Bestemte meg egentlig for at han som voldtok meg hadde tatt den muligheten fra meg.

Så begynte jeg å reise mye sammen med laget jeg trente kampsport med. Der traff jeg *** som jeg i dag er forlovet med.

Jeg tror ikke vi hadde vært sammen i dag om jeg hadde datet ham slik han ønsket i begynnelsen.

Men det ble slik at vi ble venner og det var vi i nærmere 2 år.

For meg var det lettere å åpne meg opp for ham og snakke om alt når vi ikke skulle "se om det ble noe". Vi var bare veldig gode venner.

Hadde ikke vi blit sammen på dette viset tror jeg ikke vi hadde vært sammen i dag.

Jeg håper virkelig at det ordner seg for deg. Jeg er helt sikker på at en dag kommer du også til å leve sammen med en som kan gi deg den trygghet, omsor og kjærlighet som du fortjener.

Klem fra meg.

tusen takk....

[bugge -jenta]

ja.. du har nok rett i det..!

jeg kan føle meg utrolig ensom til tider. ønsker noen som er der for meg og liker meg for den jeg er. men så snart jeg får litt oppmerksomhet, får jeg helt hetta. jeg blir ekkel, de blir ekle. så er nok ikke klar. og det gjør meg litt trist.. ser på en måte ikke hvordan det skal bli bedre. Gått 6 år nå. Men finnes vel ingen oppskrift eller "tidsfrister" på sånt.. Nå går jeg i terapi,så gjør jo noe..

Hei!

Har kanskje ikke skrevet så mye til deg før, men har lest innlegg fra deg. Det har gått seks år, men dette er ting som tar forbaska lang tid ofte. Dessverre. Men du går i terapi, og da er du allerede kommet et langt stykke. Det tok meg over ti år etter det jeg ble utsatt for før jeg begynte å bearbeide. Jeg var så manipulert og var ikke klar før. Men da var jeg allerede gift med min mann.

Jeg tror det kan være lurt å ta det litt rolig, bli trygg, venner, kjærester. At det gjør det lettere på sikt enn tilfeldige/halvkjente/bekjente menn du ikke kjenner så godt. Jeg har i hverfall flere venninner som kom frem til det, etter å ha prøvd litt forskjellig i forsøket på å fungere. Kanskje trenger du å konsentre deg litt om deg selv og det som skjer i terapien, og skulle han dukke opp gjør han det kanskje når du minst venter det. Og jeg tror tross alt at det er lettere når man er trygg, vanskelig kanskje den første tiden, men lettere på sikt.

Vennlig hilsen

[Gjest jaddablabla]

Hei!

Har kanskje ikke skrevet så mye til deg før, men har lest innlegg fra deg. Det har gått seks år, men dette er ting som tar forbaska lang tid ofte. Dessverre. Men du går i terapi, og da er du allerede kommet et langt stykke. Det tok meg over ti år etter det jeg ble utsatt for før jeg begynte å bearbeide. Jeg var så manipulert og var ikke klar før. Men da var jeg allerede gift med min mann.

Jeg tror det kan være lurt å ta det litt rolig, bli trygg, venner, kjærester. At det gjør det lettere på sikt enn tilfeldige/halvkjente/bekjente menn du ikke kjenner så godt. Jeg har i hverfall flere venninner som kom frem til det, etter å ha prøvd litt forskjellig i forsøket på å fungere. Kanskje trenger du å konsentre deg litt om deg selv og det som skjer i terapien, og skulle han dukke opp gjør han det kanskje når du minst venter det. Og jeg tror tross alt at det er lettere når man er trygg, vanskelig kanskje den første tiden, men lettere på sikt.

Vennlig hilsen

Ja,du har nok mye rett i det. Blir kanskje litt utålmodig når jeg ser hvordan ting går så "lett" for andre. Tenker at sånn burde jo jeg og klare,men nei.. Er kanskje ikke som "alle andre" på det området, så bør vel ikke presse meg til å være det heller.

Tusen takk for svaret ditt, jeg setter stor pris på det!

Vh

[bugge -jenta]

Ja,du har nok mye rett i det. Blir kanskje litt utålmodig når jeg ser hvordan ting går så "lett" for andre. Tenker at sånn burde jo jeg og klare,men nei.. Er kanskje ikke som "alle andre" på det området, så bør vel ikke presse meg til å være det heller.

Tusen takk for svaret ditt, jeg setter stor pris på det!

Vh

Hei!

Jeg tror det er noe vi innbiller oss, at det går så lett for alle andre, og at vi er treige til å bearbeide,og få ting til å fungere igjen.

Når du begynner å snakke med folk sliter folk på sine måter, noen med det ene, noen med det andre.

Jeg som har gått så lenge i terapi(for dette og mye annet) har spurt min psykiater om jeg er treig til å gå i terapi mange ganger. Jeg føler ofte som deg at jeg burde ha kommet lenger, burde ha klart _det_, ikke følt det slik, ikke tenkt slik, ikke følt på skam, osv. Men det er nå engang slik at jeg er der jeg er. Og det er innfløkt. Et hvert overgrep er en del av hele menneskets liv og sammenheng. Det jeg opplevde før overgrepene, og etter, er med på å avgjøre hvorfor det gjør det det gjør med meg. Og deg. Det har en kontekst. Derfor reagerer vi blant annet så ulikt. Og fordi vi har med oss ulik arv, sårbarhet, personlighet osv i livet vårt.

Ingen vet helt hva du må kjempe mot. Ingen kan si at du er svak eller sterk, for hvordan kan de vite hva som er ditt utgangspunkt eller mitt når det gjelder å kjempe seg videre frem i livet. Hver og en av oss må bare prøve å ta fornuftige valg så godt vi kan, og ta det derfra. Å komme seg til terapeut er en god start. Overgrepsproblematikk er så dyptgripende for de aller fleste at man kommer seg raskest og best videre med profesjonell hjelp. For det handler ikke om å være tøff i trynet og bare gå på. Det kan mange av oss gjøre i perioder. Det handler om å få det bedre på sikt. Bedre med seg selv.

Nå skal jeg krype til køys. God natt fra

[Gjest jaddablabla]

Hei!

Jeg tror det er noe vi innbiller oss, at det går så lett for alle andre, og at vi er treige til å bearbeide,og få ting til å fungere igjen.

Når du begynner å snakke med folk sliter folk på sine måter, noen med det ene, noen med det andre.

Jeg som har gått så lenge i terapi(for dette og mye annet) har spurt min psykiater om jeg er treig til å gå i terapi mange ganger. Jeg føler ofte som deg at jeg burde ha kommet lenger, burde ha klart _det_, ikke følt det slik, ikke tenkt slik, ikke følt på skam, osv. Men det er nå engang slik at jeg er der jeg er. Og det er innfløkt. Et hvert overgrep er en del av hele menneskets liv og sammenheng. Det jeg opplevde før overgrepene, og etter, er med på å avgjøre hvorfor det gjør det det gjør med meg. Og deg. Det har en kontekst. Derfor reagerer vi blant annet så ulikt. Og fordi vi har med oss ulik arv, sårbarhet, personlighet osv i livet vårt.

Ingen vet helt hva du må kjempe mot. Ingen kan si at du er svak eller sterk, for hvordan kan de vite hva som er ditt utgangspunkt eller mitt når det gjelder å kjempe seg videre frem i livet. Hver og en av oss må bare prøve å ta fornuftige valg så godt vi kan, og ta det derfra. Å komme seg til terapeut er en god start. Overgrepsproblematikk er så dyptgripende for de aller fleste at man kommer seg raskest og best videre med profesjonell hjelp. For det handler ikke om å være tøff i trynet og bare gå på. Det kan mange av oss gjøre i perioder. Det handler om å få det bedre på sikt. Bedre med seg selv.

Nå skal jeg krype til køys. God natt fra

det var kloke og fine ord på natten! kanskje jeg kan komme meg i seng med de ordene på netthinnen. sove litt på det.. skal til psykologen i morgen,så sikkert lurt å være litt opplagt.

håper du får sove godt i natt! og så må jeg bare si at du har så mye bra å si..takk igjen:)