Å gråte med psykologen

[Gjest sura-mura]

Noen ganger når jeg er hos psykologen kjenner jeg at tårene begynner å presse på. Jeg har ikke grått foran noen andre siden jeg var et barn. Jeg er rask å skifte tema når jeg tror jeg er på nippet til å begynne å grine. Tror jeg er redd for andres reaksjoner.

Hvordan reagerer psykologen deres visst dere begynner å gråte?

[vanilje]

Ved å gi meg papir og lar meg få gråte, støtte meg, snakke rolig til meg og vise forståelse

[Gjest jaddablabla]

ja,hun lar meg få gråte.spør meg gjerne hvorfor jeg ble trist, men vet jeg ikke hva jeg skal svare så respekterer hun det. jeg gråter nesten hver gang, det er godt å la tårene trille. håper du klarer å slippe deg litt løs på det området, tårer kan gjøre godt.

lykke til

[Gjest tidligere pasient]

Hvis jeg gråter mer enn bare litt , henter han diskret boksen med papirlommetørkler. Han lar meg gråte så mye jeg vil. Jeg gråt hver eneste time, gråt og pratet, til jeg var tom.

Det var rart. Hadde gått hos to behandlere før, og ikke grått en tåre. Men han her fattet jeg liksom tillit til. Da jeg var ferdig med gråtinga gikk det raskt framover. Det var deilig å få det ut.

[Aramir]

En gang fikk jeg gråteanfall på venteværelset. Psykiateren tilbød meg to forskjellige rom jeg kunne gå inn på, men jeg orket ikke. Da foreslo h*n at siden jeg allikevel stod der ute i gangen, kunne jeg kanskje skifte en lyspære! Er ikke det ganske hjerteløst?

Jeg lo pliktskyldig og løp ut.....

[Gjest sura-mura]

Hvis jeg gråter mer enn bare litt , henter han diskret boksen med papirlommetørkler. Han lar meg gråte så mye jeg vil. Jeg gråt hver eneste time, gråt og pratet, til jeg var tom.

Det var rart. Hadde gått hos to behandlere før, og ikke grått en tåre. Men han her fattet jeg liksom tillit til. Da jeg var ferdig med gråtinga gikk det raskt framover. Det var deilig å få det ut.

Jeg tror jeg er redd jeg ikke skal klare å slutte hvis jeg først begynner å grine. Er redd det kan bli for overveldende, og at jeg mest sannsynlig vil reise meg opp og marsjere ut... Men samtidig så har jeg ikke grått på årevis...får det liksom ikke til, selv når jeg er alene.

[Gjest løsslupne Tanja]

Jeg har hørt psykologer ser på det som positivt at pasienten klarer å vise følelser.

Gråt, latter, glede, trishet viser at du er et menneske og ikke en robot.

Det er de som sitter som forsteinede, forknytte,inneslutta og som ikke klarer å vise følelser som har virkelig store problemer.

Slike mennesker trenger ofte lang behandling for å slippe seg løs.

[Gjest sura-mura]

Jeg har hørt psykologer ser på det som positivt at pasienten klarer å vise følelser.

Gråt, latter, glede, trishet viser at du er et menneske og ikke en robot.

Det er de som sitter som forsteinede, forknytte,inneslutta og som ikke klarer å vise følelser som har virkelig store problemer.

Slike mennesker trenger ofte lang behandling for å slippe seg løs.

Jeg er missunelig på folk som ikke har problemer med å gråte! En kollega av meg kom inn på kontoret mitt her en dag og gråt fordi hun akkurat hadde hørt at en venninne av henne hadde abortert. Jeg ble helt helt forundret over at hun klarte å gråte i en slik situasjon.

Jeg har store problemer med å vise følelser. Tror det er derfor jeg aldri greier å holde på noen kjærester mer enn et par uker. Kanskje det er fordi jeg har måtte bite i mange "slag i tryne" og stå på videre... Hørest det fornuftig ut?

Jeg kan snakke om veldig traumatiske opplevelser som om det var dagens middag som var tema. Men pulsen min er sikkert på 150, men det visest ikke. Har jeg et stort problem da?

[bugge -jenta]

En gang fikk jeg gråteanfall på venteværelset. Psykiateren tilbød meg to forskjellige rom jeg kunne gå inn på, men jeg orket ikke. Da foreslo h*n at siden jeg allikevel stod der ute i gangen, kunne jeg kanskje skifte en lyspære! Er ikke det ganske hjerteløst?

Jeg lo pliktskyldig og løp ut.....

Å, himmel og hav og huttemeitu. Jeg måtte nesten le fordi det ble så tragisk. Hva slags psykiater er det du kommer til egentlig? Er det samme vedkommende som ikke er glad i at du tar medisiner?(hvis jeg ikke blander deg med noen andre nå) Hvis så er tilfelle kan jeg skikkelig ta av.....

VH

VH

[bugge -jenta]

Han lar meg gråte. Av og til snakker jeg og gråter jeg, andre ganger bare gråter jeg. Men jeg tror jeg snakker og gråter samtidig mest. Jeg har jo gått i veldig mange år, og i lang til kjente mine to psykiatere på det jeg følte, mens bare ordene var mine. jeg gjør noe så gammeldags som å ligge, me nå har jeg en fo for moderene psykodynamisk/psykoanalytisk form for terapi, og det var det som gjorde at jeg etter noen år klarte å slippe tårene løs. Jeg var som deg redd jeg ikke skulle klare å stoppe, men de er så flinke til å runde av inne i deg på et vis, så det bruker å gå greit. Av og til kommer gråten etterpå og jeg går på toalettet deres.

Han gir meg snytepapir, og er veldig rolig. Spør hvordan jeg har det, hva jeg tenker på. Rører aldri ved meg. Kanskje et lett klapp på skulderen, og et spørsmål om jeg tror dte går bra, i det jeg skal gå.

Jeg fikk panikkanfall på sofaen også. Hyperventilering og full krampe i hele kroppen.

Det var et sjokk, og jeg tenkte hardnakket at han er psykiater og dette er jobben hans. Han var helt rolig da også. Snakket sakte, rolig, gav meg råd, men overøste meg ikke. Ikke mange har sett meg slik, og jeg skjulte ansiktet mitt da, det gjorde jeg, og i det jeg tok vekk hendene, da var jeg "naken" da.

For meg var det et gjennombrudd å begynne å gråte, for i gråten kom angsten, sinnet, frustrajonen, sorgen og mye annet. Slipp tårene fri du neste gang, og ta et stort steg i terapien din.

Lykke til med fortsatt terapi. Det er gjerne når det er tøft det virkelig kan skje ting.

Vennlig hilsen

[Cilien]

Jeg har hørt psykologer ser på det som positivt at pasienten klarer å vise følelser.

Gråt, latter, glede, trishet viser at du er et menneske og ikke en robot.

Det er de som sitter som forsteinede, forknytte,inneslutta og som ikke klarer å vise følelser som har virkelig store problemer.

Slike mennesker trenger ofte lang behandling for å slippe seg løs.

Jeg er virkelig ikke en inneslutta person, og kan gråte med nære venner og familie, men hos psykologen har jeg aldri grått. Da er jeg hos en fagperson som kan hjelpe, en som har det som jobb. Det føles ikke naturlig for meg å gråte da, tror jeg. Selv om jeg har veldig god kontakt med psykologen!!

Det høres på en måte fint ut å kunne gråte hos psykologen, men jeg tror jeg er ltt for preget av situasjonen; det vil si at vi egentlig ikke kjenenr hverandre.

[Gjest sura-mura]

Han lar meg gråte. Av og til snakker jeg og gråter jeg, andre ganger bare gråter jeg. Men jeg tror jeg snakker og gråter samtidig mest. Jeg har jo gått i veldig mange år, og i lang til kjente mine to psykiatere på det jeg følte, mens bare ordene var mine. jeg gjør noe så gammeldags som å ligge, me nå har jeg en fo for moderene psykodynamisk/psykoanalytisk form for terapi, og det var det som gjorde at jeg etter noen år klarte å slippe tårene løs. Jeg var som deg redd jeg ikke skulle klare å stoppe, men de er så flinke til å runde av inne i deg på et vis, så det bruker å gå greit. Av og til kommer gråten etterpå og jeg går på toalettet deres.

Han gir meg snytepapir, og er veldig rolig. Spør hvordan jeg har det, hva jeg tenker på. Rører aldri ved meg. Kanskje et lett klapp på skulderen, og et spørsmål om jeg tror dte går bra, i det jeg skal gå.

Jeg fikk panikkanfall på sofaen også. Hyperventilering og full krampe i hele kroppen.

Det var et sjokk, og jeg tenkte hardnakket at han er psykiater og dette er jobben hans. Han var helt rolig da også. Snakket sakte, rolig, gav meg råd, men overøste meg ikke. Ikke mange har sett meg slik, og jeg skjulte ansiktet mitt da, det gjorde jeg, og i det jeg tok vekk hendene, da var jeg "naken" da.

For meg var det et gjennombrudd å begynne å gråte, for i gråten kom angsten, sinnet, frustrajonen, sorgen og mye annet. Slipp tårene fri du neste gang, og ta et stort steg i terapien din.

Lykke til med fortsatt terapi. Det er gjerne når det er tøft det virkelig kan skje ting.

Vennlig hilsen

Det viker som du har kommet langt i terapien! Hvor lenge har du gått til psykolog?

Jeg har gått snart ett år, og begynner nå å stole mer på han. Har sett på psykologen som en potensiell overgriper lenge. Men han har aldri gjort meg noe til nå, og jeg tenker hvor herlig det er at en mann virkelig kan være snill, omsorgsfull og bry seg uten noen baktanker.

[Aramir]

Å, himmel og hav og huttemeitu. Jeg måtte nesten le fordi det ble så tragisk. Hva slags psykiater er det du kommer til egentlig? Er det samme vedkommende som ikke er glad i at du tar medisiner?(hvis jeg ikke blander deg med noen andre nå) Hvis så er tilfelle kan jeg skikkelig ta av.....

VH

VH

Hei bugge-jenta med hukommelse så det holder og et godt hode!

Ja, det stemmer at det er den samme psykiateren som er medisinmotstander og som jeg nå slutter hos.

Jeg mener bestemt at en fagperson ikke kan tillate seg å ta seg sånne friheter.

[bugge -jenta]

Det viker som du har kommet langt i terapien! Hvor lenge har du gått til psykolog?

Jeg har gått snart ett år, og begynner nå å stole mer på han. Har sett på psykologen som en potensiell overgriper lenge. Men han har aldri gjort meg noe til nå, og jeg tenker hvor herlig det er at en mann virkelig kan være snill, omsorgsfull og bry seg uten noen baktanker.

Ja, jeg har gått lenge. Gikk føst et par år hos en psykiater, så måtte jeg dessverre slutte hos ham. Han fikk meg inn hos en god kolega, og der har jeg gått noen år nå. Har sluttet å ha oversikt, og det har blitt noen naturlige pauser innimellom. Men jeg brukte år på å gråte. Gråt en gang hos den første, og det var da han fortalte at jeg ikke kunne være pasient hos ham. Så gikk jeg minst like lenge før jeg gråt hos min nye. Så jeg var sein i avtrekkeren, men det kom da til slutt. Og nå hender det jeg gråter i bøtter og spann.

Vh

[bugge -jenta]

Hei bugge-jenta med hukommelse så det holder og et godt hode!

Ja, det stemmer at det er den samme psykiateren som er medisinmotstander og som jeg nå slutter hos.

Jeg mener bestemt at en fagperson ikke kan tillate seg å ta seg sånne friheter.

Så tanken er liksom at terapien skal komme "naturlig" fremover uten medisiner, men når du først gråter, takler hun ikke det. Jeg har ikke ord.

Jeg vet det er ventelister overalt, men et tilbud må gi noe fornuftig skal det være vits. Håper du kan få møte en ny en snart. Hun høres veldig merkelig ut på mer enn en måte.

Vh

[Aramir]

Så tanken er liksom at terapien skal komme "naturlig" fremover uten medisiner, men når du først gråter, takler hun ikke det. Jeg har ikke ord.

Jeg vet det er ventelister overalt, men et tilbud må gi noe fornuftig skal det være vits. Håper du kan få møte en ny en snart. Hun høres veldig merkelig ut på mer enn en måte.

Vh

Jeg skal tilbake til den første psykiateren som nærmest stappet lithium ned i halsen min. Fastlegen min støtter meg 100 % i mitt valg om å slutte hos den andre. H*n står virkelig på for meg! Deilig!

[bugge -jenta]

Jeg skal tilbake til den første psykiateren som nærmest stappet lithium ned i halsen min. Fastlegen min støtter meg 100 % i mitt valg om å slutte hos den andre. H*n står virkelig på for meg! Deilig!

Så bra med din fastlege. Og godt du kommer tilbake til den første psykiateren. Gode fremtidsutsikter er godt å ha.

Og trist at noen har brukt utrolig mange år av sitt liv på å bli den psykiateren du nå har vært hos. Så bortkastet.

Jaja, forhåpentligvis hjelper hun noen, men jeg tenker at det skal helst ikke være et slumpetreff om du hjelper noen eller skader dem når du er psykiater.

) fra

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er helt vanlig at pasientene gråter. Du har vel sett at alle "riktige" behandlere har papilommetørklær stående fremme?

[mariaflyfly]

Det er helt vanlig at pasientene gråter. Du har vel sett at alle "riktige" behandlere har papilommetørklær stående fremme?

Grinex!

[Gjest Ellipse]

Det er helt vanlig at pasientene gråter. Du har vel sett at alle "riktige" behandlere har papilommetørklær stående fremme?

Så det er kriteriet en kan gå etter hvis en vil finne ut om en behandler er "riktig" altså Se etter papirlommetørklær, som det første du gjør! Finnes ikke det er det bare å snu i døra:o)

(Kunne ikke dy meg..