Hva feiler det denne jenta?

[Gjest utenforstående]

Hun er uforutsigbar i reaksjonene. Bittesmå ting som ingen andre merker kan gjøre henne rasende i lang tid, mens andre ganger er hun strålende blid uansett hva som skjer.

Hennes egne følelser og behov MÅ tas hensyn til, men det virker ikke som at hun vet at andre har behov og følelser. I alle fall angår det ikke henne. Hun elsker å være midtpunkt, og kan gjøre mye for å få oppmerksomhet.

"Fordi jeg vil det" er et vanlig argument. Mer fornuftige beslutninger er ikke aktuelle så lenge det ikke var hun som fant på dem. Blir hun motsagt eller prøvd å snakket til fornuft, er det de andre som er dumme og ikke skjønner henne.

Dette sliter så klart på omgivelsene. Finnes det noe hjelp?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er en personlighetsforstyrrelse i cluster/gruppe B.

Mest sannsynlig en emosjonelt ustabil/borderline. I beste fall en dramatiserende/hysteriform pf.

Psykoterapi hjelper. Forutsetningen er at hun ser sin umodenhet selv og seriøst ønsker å gjøre noe med den.

[tøytiger]

Nå er ikke jeg psykiater men det høres ut som hun har en personlighetsforstyrrelse eller iallefall trekk av en personlighetsforstyrrelse.

Ved personlighetsforstyrrelser lider ofte menneskene rundt personen mer enn personen selv.

Personlighetsforstyrrelser kan behandles. Det vanlige er at det tar fra 3-5 år med ukentlige polikliniske samtaler for å bli bra. I terapien har jeg forstått det slik at det jobbes med å endre syn på seg selv og syn på andre. Samt å innarbeide mer konstruktive måter å forholde seg til seg selv og andre. Behandlingen skal visstnok kreve svært høy grad av utholdenhet og egeninnsats.

En forutsetning for at en en med hjelp skal klare å få til slik endring er at en ønsker det selv og er motivert for å jobbe med det.

[Gjest utenforstående]

Dette er en personlighetsforstyrrelse i cluster/gruppe B.

Mest sannsynlig en emosjonelt ustabil/borderline. I beste fall en dramatiserende/hysteriform pf.

Psykoterapi hjelper. Forutsetningen er at hun ser sin umodenhet selv og seriøst ønsker å gjøre noe med den.

Takk så mye for svar.

Har du noen som helst idé om hvordan man forteller noen som ikke liker fornuftsbaserte argument at hun kunne fått hjelp før hun ødelegger relasjonene til alle rundt seg? Kan hennes mann eller foreldre gjøre noe?