Tilbake igjen

[t-tine]

jaja så satt jeg her igjen for å tømme ut litt tanker fra hodet mitt...

er vel egentlig blandede følelser .. litt forvirret og litt dårlig. Trodde egentlig at jeg var feridg med det som skjedde. Hva han gjorde mot meg.

Men i går fikk jeg teksmelding fra en venninne. " du.. han eksen din er på tv". Fy f** hvorfor skrudde jeg på tv, for å se. Alt jeg har prøvd å få unna i alle disse årene kom tilbake. Føler meg plutselig så liten og ekkel. Er rart hvordan fortiden inhenter... Jeg har jo brukt så mye energi på å glemme den kvelden han voldtok, slo og truet meg.

Jeg hadde jo glemt alt blodet, blåmerkene, redselen, smertene, angsten.. Jeg hadde jo klart å glemme det. Hadde jo klart å lage meg et liv der jeg klarte å leve med det som hadde skjedd.

Og så skjer dette, hvorfor.. Hvordan skal jeg klare å glemme det nå. Hva skal jeg gjøre. Jeg har jo kommet så langt... var det kun for å dette tilbake så j**** mange år etter.

[thinkerbell]

Det er ikke så rart du reagerer slik du gjør. Du har vært utsatt for noe ytterst traumatisk og brukt tonnevis med energi på å slette dette fra hukommelsen... og så hender det noe og alt er tilbake. Det funger bare ikke å forsøke å glemme. Dette traumet vil "eie" deg og "fengsle" deg i mange mange år om du ikke tar over kontrollen. Dessuten vil du aldri kunne glemme denne hendelsen, det er heller ikke et poeng, -faktisk vil det gjøre deg mer vondt enn om du tar tak i den smerten du sitter med nå. Du må, desverre, jobbe deg igjennom dette. Du må ta tak i hver eneste såre og vonde opplevelse, snakke om dem til du klarer å gi deg selv avstand til hva som hendte, til du klarer å skille hva som hendte -da- og hva som hender nå. For å klare dette trenger du en behandler, gode venner og en trygg plattform å stå på.

ønsker deg lykke til.

[t-tine]

Det er ikke så rart du reagerer slik du gjør. Du har vært utsatt for noe ytterst traumatisk og brukt tonnevis med energi på å slette dette fra hukommelsen... og så hender det noe og alt er tilbake. Det funger bare ikke å forsøke å glemme. Dette traumet vil "eie" deg og "fengsle" deg i mange mange år om du ikke tar over kontrollen. Dessuten vil du aldri kunne glemme denne hendelsen, det er heller ikke et poeng, -faktisk vil det gjøre deg mer vondt enn om du tar tak i den smerten du sitter med nå. Du må, desverre, jobbe deg igjennom dette. Du må ta tak i hver eneste såre og vonde opplevelse, snakke om dem til du klarer å gi deg selv avstand til hva som hendte, til du klarer å skille hva som hendte -da- og hva som hender nå. For å klare dette trenger du en behandler, gode venner og en trygg plattform å stå på.

ønsker deg lykke til.

tusen takk for svaret. trodde vel egentlig at jeg var kommet lengre enn det jeg har... Frå å være et nervevrak som ikke klarte å spise, som skvatt når noen kom bakfra, som ikke fikk sove om nettene.

Jeg trodde at jeg var kommet lengre enn dette.

Men da jeg så ham på tv, falt alt fra hverandre...

Forstår ikke hvordan dette kunne skje.

Jeg hater ham. skulle ønske at han aldri hadde blitt født.

jeg skulle anmeldt ham. angrer på at jeg ikke gjorde det, men trodde ikke at noen ville tro meg.

Hadde jeg bare anmeldt ham så hadde ikke dette skjedd.

Jeg hater ham virkelig.

Tenk om han gjør det mot noen andre... da er jo alt min feil.

aner ikke hva jeg skal gjøre.

Orker ikke tanken på å snakke med noen om dette .. jeg hadde jo lagt det bak meg!!!!!!!!

[vaness]

tusen takk for svaret. trodde vel egentlig at jeg var kommet lengre enn det jeg har... Frå å være et nervevrak som ikke klarte å spise, som skvatt når noen kom bakfra, som ikke fikk sove om nettene.

Jeg trodde at jeg var kommet lengre enn dette.

Men da jeg så ham på tv, falt alt fra hverandre...

Forstår ikke hvordan dette kunne skje.

Jeg hater ham. skulle ønske at han aldri hadde blitt født.

jeg skulle anmeldt ham. angrer på at jeg ikke gjorde det, men trodde ikke at noen ville tro meg.

Hadde jeg bare anmeldt ham så hadde ikke dette skjedd.

Jeg hater ham virkelig.

Tenk om han gjør det mot noen andre... da er jo alt min feil.

aner ikke hva jeg skal gjøre.

Orker ikke tanken på å snakke med noen om dette .. jeg hadde jo lagt det bak meg!!!!!!!!

du er ikke tilbake igjen.. dit vil du aldri komme!

jeg måtte svare deg.. klarte ikke la være, for jeg vet akkurat hvordan du har det. jeg vet hvordan minnene smeller tilbake i ansiktet på en, og all angsten en har kjempet for å bli kvitt er plutselig tilbake for fullt! men vit at det vil ikke vare evig.. og sannsynligvis kortere enn tidligere.. for det er det som er bra. smerten går over igjen og en får igjen troen på seg selv etterhvert. bare føl det du gjør nå, smerten, angsten, hatet, sinnet, redselen og alt det andre.. smak på det, og vit at det ikke hjelper å glemme.. det hjelper å la seg føle før en bestemmer seg for å gå videre igjen.. ett skritt om gangen.. sånn har jeg gjort de gangene jeg har sett eller hørt noe fra han.. det er vondt, det er vanskelig.. men det vil til slutt gi deg friheten tilbake..

og husk at noen er der for deg om du trenger det! ikke steng deg inne med ting.. det gjorde jeg altfor lenge..

[t-tine]

du er ikke tilbake igjen.. dit vil du aldri komme!

jeg måtte svare deg.. klarte ikke la være, for jeg vet akkurat hvordan du har det. jeg vet hvordan minnene smeller tilbake i ansiktet på en, og all angsten en har kjempet for å bli kvitt er plutselig tilbake for fullt! men vit at det vil ikke vare evig.. og sannsynligvis kortere enn tidligere.. for det er det som er bra. smerten går over igjen og en får igjen troen på seg selv etterhvert. bare føl det du gjør nå, smerten, angsten, hatet, sinnet, redselen og alt det andre.. smak på det, og vit at det ikke hjelper å glemme.. det hjelper å la seg føle før en bestemmer seg for å gå videre igjen.. ett skritt om gangen.. sånn har jeg gjort de gangene jeg har sett eller hørt noe fra han.. det er vondt, det er vanskelig.. men det vil til slutt gi deg friheten tilbake..

og husk at noen er der for deg om du trenger det! ikke steng deg inne med ting.. det gjorde jeg altfor lenge..

tusen takk for svaret.

Jeg har for første gang siden det skjedde... tatt kontakt med et støtte senter. Jeg vet ikke om jeg kommer til å gjennomføre det, men skrev mail til Dixi..

Skal snakke med samboeren min også, må bare finne ut hvordan jeg skal si det. Ønsker ikke å være til last for ham... eller ikke i så stor grad som dette. Han har vært så forståelsesfull tidlig i forholdet... og vi har jo klart å få det til å fungere .. og nå er jeg tilbake der jeg var føles det som.

Er så fryktelig redd for å miste ham... det finnes en grense for hvor mye en mann kan klare...

Og han klarte jo så mye i begynnelsen, og føler at han endelig har fått noe igjen for at han maktet å holde ut i begynnelsen av forholdet.

Jeg hadde kommet så langt , vi hadde jo nesten et normalt sex liv, og kjærlighetsliv ellers... og så kommer dette og ødelegger alt.

Jeg makter ikke tanken på sex, eller at han skal ta i meg, eller at han skal se hvor svak jeg er nå. Tenk om han ikke orker mer... Jeg klarer iallefall ikke dette alene.

Hater meg selv, orker ikke se meg selv i speilet, da husker jeg bare hvordan jeg så ut etter det skjedde.

Er redd for at de ikke kommer til å tro meg på Dixi, tenk om de ikke gjør det.

Jeg tror jeg sendte mail på en dag de hadde kontor tid, men det var ingen som svarte meg. Kanskje de ikke har trodd meg.

Var det jeg var så redd for etter det hendte, og derfor tiet jeg... hvem er det som skulle tro på at en blir voldtatt av en eks samboer...

Vi hadde jo vært sammen.

[vaness]

tusen takk for svaret.

Jeg har for første gang siden det skjedde... tatt kontakt med et støtte senter. Jeg vet ikke om jeg kommer til å gjennomføre det, men skrev mail til Dixi..

Skal snakke med samboeren min også, må bare finne ut hvordan jeg skal si det. Ønsker ikke å være til last for ham... eller ikke i så stor grad som dette. Han har vært så forståelsesfull tidlig i forholdet... og vi har jo klart å få det til å fungere .. og nå er jeg tilbake der jeg var føles det som.

Er så fryktelig redd for å miste ham... det finnes en grense for hvor mye en mann kan klare...

Og han klarte jo så mye i begynnelsen, og føler at han endelig har fått noe igjen for at han maktet å holde ut i begynnelsen av forholdet.

Jeg hadde kommet så langt , vi hadde jo nesten et normalt sex liv, og kjærlighetsliv ellers... og så kommer dette og ødelegger alt.

Jeg makter ikke tanken på sex, eller at han skal ta i meg, eller at han skal se hvor svak jeg er nå. Tenk om han ikke orker mer... Jeg klarer iallefall ikke dette alene.

Hater meg selv, orker ikke se meg selv i speilet, da husker jeg bare hvordan jeg så ut etter det skjedde.

Er redd for at de ikke kommer til å tro meg på Dixi, tenk om de ikke gjør det.

Jeg tror jeg sendte mail på en dag de hadde kontor tid, men det var ingen som svarte meg. Kanskje de ikke har trodd meg.

Var det jeg var så redd for etter det hendte, og derfor tiet jeg... hvem er det som skulle tro på at en blir voldtatt av en eks samboer...

Vi hadde jo vært sammen.

de tror deg! ikke vær redd for det. jeg tror det.. jeg vet hvordan det er. jeg ble voldtatt av kjæresten min. og ingen har noensinne tvilt på det. det er kun din redsel som tviler.. ingen andre. og de vil ta kontakt, det kan nok bare ta litt lengre tid enn du vil det skal ta.

jeg er alltid redd for å miste samboeren min jeg også, ikke kun fordi han er det beste som har hendt meg og fordi jeg elsker han så ubeskrivelig høyt. jeg er redd for å miste han fordi han er min største støttespiller og han ser når jeg har det vondt. ord har på en måte blitt overflødige i vårt forhold, og jeg kan ikke se for meg et liv uten han.. han gir meg styrke når jeg er langt nede.. gi mannen din sjanse til det samme.. vi kan ikke alltid være sterk, derfor er det godt å være to.

jeg har hheller ikke anmeldt det han gjorde. jeg snakket ikke om det før nesten to år etterpå.. var overbevist om at jeg hadde bedt om det, selv om jeg skrek nei!!!

det er tøft å gå i motbakker, men utrolig hvor mye sterkere en blir av dem..

selv lever jeg i en karusell, det har jeg gjort i tre år.. men dalene er ikke lenger like dype.. tårene er ikke lenger like mange, og gleden føles ikke lenger så langt vekke.

vi er alle svake en gang i blant.. det er sikkert mannen du elsker også, men husk at du ville ikke gått fra han selv om han var svak.. du ville vært der og gjort ham sterk.. prøv å husk det!!

og lykke til hos dixi.. du har gjort et klokt valg:)

[thinkerbell]

tusen takk for svaret. trodde vel egentlig at jeg var kommet lengre enn det jeg har... Frå å være et nervevrak som ikke klarte å spise, som skvatt når noen kom bakfra, som ikke fikk sove om nettene.

Jeg trodde at jeg var kommet lengre enn dette.

Men da jeg så ham på tv, falt alt fra hverandre...

Forstår ikke hvordan dette kunne skje.

Jeg hater ham. skulle ønske at han aldri hadde blitt født.

jeg skulle anmeldt ham. angrer på at jeg ikke gjorde det, men trodde ikke at noen ville tro meg.

Hadde jeg bare anmeldt ham så hadde ikke dette skjedd.

Jeg hater ham virkelig.

Tenk om han gjør det mot noen andre... da er jo alt min feil.

aner ikke hva jeg skal gjøre.

Orker ikke tanken på å snakke med noen om dette .. jeg hadde jo lagt det bak meg!!!!!!!!

Det er ikke rart du reagerer slik du gjør, du er veldig normal -uten at det sikkert trøster deg det grann.. Får du hjelp til å takle/overleve.. Har du noen å prate med om dette som så plutselig slo ned i deg?

Prater du med noen i det hele tatt?

[t-tine]

Det er ikke rart du reagerer slik du gjør, du er veldig normal -uten at det sikkert trøster deg det grann.. Får du hjelp til å takle/overleve.. Har du noen å prate med om dette som så plutselig slo ned i deg?

Prater du med noen i det hele tatt?

Jeg har ikke noen å snakke med akkurat nå. min samboer er i nordsjøen. Dixi har ikke svart på mailen enda, vet ikke når det kommer til å gjøre det.

[t-tine]

de tror deg! ikke vær redd for det. jeg tror det.. jeg vet hvordan det er. jeg ble voldtatt av kjæresten min. og ingen har noensinne tvilt på det. det er kun din redsel som tviler.. ingen andre. og de vil ta kontakt, det kan nok bare ta litt lengre tid enn du vil det skal ta.

jeg er alltid redd for å miste samboeren min jeg også, ikke kun fordi han er det beste som har hendt meg og fordi jeg elsker han så ubeskrivelig høyt. jeg er redd for å miste han fordi han er min største støttespiller og han ser når jeg har det vondt. ord har på en måte blitt overflødige i vårt forhold, og jeg kan ikke se for meg et liv uten han.. han gir meg styrke når jeg er langt nede.. gi mannen din sjanse til det samme.. vi kan ikke alltid være sterk, derfor er det godt å være to.

jeg har hheller ikke anmeldt det han gjorde. jeg snakket ikke om det før nesten to år etterpå.. var overbevist om at jeg hadde bedt om det, selv om jeg skrek nei!!!

det er tøft å gå i motbakker, men utrolig hvor mye sterkere en blir av dem..

selv lever jeg i en karusell, det har jeg gjort i tre år.. men dalene er ikke lenger like dype.. tårene er ikke lenger like mange, og gleden føles ikke lenger så langt vekke.

vi er alle svake en gang i blant.. det er sikkert mannen du elsker også, men husk at du ville ikke gått fra han selv om han var svak.. du ville vært der og gjort ham sterk.. prøv å husk det!!

og lykke til hos dixi.. du har gjort et klokt valg:)

Tusen takk for mailen du fikk meg til å føle meg litt mindre ensom om å ha det slik jeg har hatt det.

Tusen tusen takk.

Har prøvd å se på ulike historier som er skrevet på nettet om voldtekter. Håpet å finne noen som var blitt utsatt for det samme, men gjorde ikke det. Jeg ble vel derfor sikker på at ingen kom til å tro meg dersom jeg fortalte det.

[vaness]

Tusen takk for mailen du fikk meg til å føle meg litt mindre ensom om å ha det slik jeg har hatt det.

Tusen tusen takk.

Har prøvd å se på ulike historier som er skrevet på nettet om voldtekter. Håpet å finne noen som var blitt utsatt for det samme, men gjorde ikke det. Jeg ble vel derfor sikker på at ingen kom til å tro meg dersom jeg fortalte det.

det finnes få som står fram og fortellerr sin historie når det kommer til å ha blitt voldtatt av de kjære og nære.. det finnes også veldig få som anmelder dette, nettopp fordi de tror de ikke vil bli trodd! jeg har lest bøker, sett på nettet og prøvd alt mulig for å finne noen med samme historie.. uten særlig hell.. har tilog med tenkt at en dag skal jeg selv skrive boken som kan gjøre det lettere for andre å stå fram.. men siste kapitell er nok ennå ikke helt ferdig for jeg trenger nok mer tid jeg også..

men om du trenger en skulder eller noen å snakke med.. gi en lyd.. vi ksn kjempe sammen.. det gjør oss sterkere!!

har du fått høre fra dixi??

[t-tine]

det finnes få som står fram og fortellerr sin historie når det kommer til å ha blitt voldtatt av de kjære og nære.. det finnes også veldig få som anmelder dette, nettopp fordi de tror de ikke vil bli trodd! jeg har lest bøker, sett på nettet og prøvd alt mulig for å finne noen med samme historie.. uten særlig hell.. har tilog med tenkt at en dag skal jeg selv skrive boken som kan gjøre det lettere for andre å stå fram.. men siste kapitell er nok ennå ikke helt ferdig for jeg trenger nok mer tid jeg også..

men om du trenger en skulder eller noen å snakke med.. gi en lyd.. vi ksn kjempe sammen.. det gjør oss sterkere!!

har du fått høre fra dixi??

jeg har snakket med dixi ja.. var ikke helt vellykket, men..

Visste ikke hva jeg skulle si eller noe.. så kom liksom ikke så mye utav det. Ble bare sittende å si ja.

føler at jeg ikke passer helt inn at jeg ikke er blirr voldtatt, at det bare var sex med vold... æsj... vet ikke men føler ikke at voldtatt er riktig. Når noen sier voldtatt så tenker jeg en mann som overfaller en fremmed kvinne... Vet ikke men føler at jeg tar en annens plass dersom jeg snakker med dixi.

Venter at de hele tiden skal si at det som har skjedd var min feil, og at jeg ikke har noe der å gjøre... ikke direkte men indirekte.

Føles som at jeg har det vondt for noe jeg ikke har rett til å ha vondt av...

[thinkerbell]

Jeg har ikke noen å snakke med akkurat nå. min samboer er i nordsjøen. Dixi har ikke svart på mailen enda, vet ikke når det kommer til å gjøre det.

kjære deg, får du behandling?

[t-tine]

kjære deg, får du behandling?

nei her ikke mottatt noen form for behandling noen gang. Har altid hatt filosofien om at dette skulle jeg klare selv....

[thinkerbell]

nei her ikke mottatt noen form for behandling noen gang. Har altid hatt filosofien om at dette skulle jeg klare selv....

For din egen del og for resten av fremtiden din.. du bør søke deg profesjonell hjelp. Dette er så vanskelig og tungt å gå med alene, du kan trenge noen som holder deg fast og som viser deg hvilken vei du bør ta når du har gått deg vill. Så presset og stresset som du har det nå bør du kjontakte din primærlege for henvisning videre. Klarer du å si hva det gjelder til ham/henne (når du ringer å bestiller time) kan det _hende_ du får raskere time.

gode ønsker til deg.