depresjon og alkoholmisbruk

[cessi]

En frustrert datter!

Mor er alvorlig deprimert, kombinert med et alkoholmisbruk. Hun har hatt en vanskelig barndom, og misbruket har foregått i rundt 7 år. Vi konfronterer henne med det ofte, og har krevet at hun skal gå til fastlegen for å få behandling. hun går allerede til psykolog. Problemet har økt gradvis, og det siste året har det vært ekstremt: selvmordstanker og nesten daglig drikking. Hun isolerer seg helt fra resten av familien, og føler at vi har en pakt mot henne. Når hun er slik, er det veldig vanskelig å få normal kontakt med henne, hun velger ofte å være i et annet rom, sitter bare i en stol, og det er helt håpløst å prate fornuftig med henne. Hun gråter mye. Hun klarer heller ikke å fokusere med øynene, som på en måte ruller oppover. Hun blir også veldig klumsete, og klarer feks. såvidt å åpne en brusflaske. Det kan virke som en slik depresjon kommer etter en fyllekule. Men hun drikker daglig, i større og mindre grad, og det merker vi med en gang ved abnormal oppførsel. Hun drikker nå ofte før hun kommer hjem, slik at vi ikke finner flasker ol.

I bunn og grunn ønsker hun å bli frisk, men hun har liten tro på seg selv.Hun benekter problemet i normal tilstand eller velger å skyve spørsmål bort. Når mor endelig er i fin form, føles det ekstra tungt å skulle dra frem problemene! Vi er rådville, og vet ikke hvordan vi skal takle det. Hun har tendens til å lyve om i hvilken grad hun har kontaktet hjelp.

Hva kan jeg gjøre? Håper på god hjelp!

[Nina Lindstad, spesialist i allmennmedisin]

Dette er en vanskelig situasjon for dere alle. Høres ut som moren din burde vært til en utredning med blodprøver ( stoffskifte, b12, glukose og mye mer), samt nevrologisk sjekk. Psykologen er kanskje ikke flink nok til å stille diagnose; bare prate om hennes barndom etc. Terapien må være løsningsorientert, kanskje burde hun hatt medisiner eller behandling for en mental grunnlidelse. Synes du skal kontakte fastlegen hennes, men prøv å fortell at du gjør det. Åpenhet er gunstig. Si til moren din at dere i familien er glad i henne, og ønsker å hjelpe så hun blir "sitt gamle jeg", at dere ønsker å beholde henne som mor/bestemor lengst mulig ( men sett grenser; vern dere selv!). Prøv å gjør det uten å ydmyke henne. Si at dere forstår henne, og at dere ønsker å hjelpe henne. Trolig bør hun til psykiater, eller en sosialmedisinsk klinikk, og sannsynligvis på et avvennings opphold et sted i flere uker/måneder. Skriv et brev til fastlegen; be om et samarbeid, men husk at fastlegen har taushetsplikt, men det er nyttig for ham med opplysninger fra familien. Be eventuelt om time til deg selv på sosialmedisinsk avdeling dersom moren din nekter. Der kan du få støtte og konkrete råd. Det er vanskelig å leve med en alkoholiker; du trenger hjelp selv også..