Ned til benet

[Aramir]

Jeg begynner å føle meg mer og mer som en feilvare som ikke burde vært her. Jeg er jo kun en utgiftspost for samfunnet hvis jeg ser bort fra det diverse behandlere tjener på meg. Jeg kan selvfølgelig lulle meg inn i fantasier om et bedre liv, men faktum er at det blir verre og verre for hvert år som går.

Er det noen her inne som, helt ærlig, faktisk har fått et bedre liv? Og da tenker jeg ikke på de periodene hvor alt letner og man i sin usigelige takknemlighet og begeistring omfavner alt og alle i pur ekstase.

Jeg lar meg forføre av disse periodene jeg også, mens livet mitt, praktisk sett, aldri blir bedre.

Å fortsette flere tiår med denne runddansen her er ikke videre fristende.

Så er det noen her inne som kan fortelle meg at ja,jeg har fått et verdig liv på kontinuerlig basis. Og hvis så er tilfelle, hva er grunnen til det? Jeg er altså ute etter helt konkret informasjon. Å fantasere meg til himmels klarer jeg fint selv.

[Gjest mbo]

Hei.

Helt ærlig?

For meg har det ikke blitt bedre,tror man må lære seg og leve med det.

Håper selvfølgelig det ikke blir sånn for deg og at du blir bedre.

[Gjest mbo]

Hei.

Helt ærlig?

For meg har det ikke blitt bedre,tror man må lære seg og leve med det.

Håper selvfølgelig det ikke blir sånn for deg og at du blir bedre.

huff.

skulle ikke sagt det,mente ikke å ta motet fra deg,unnskyld.

[cathlin]

Jeg har en plan om å gjennomføre utdannelse (jeg MÅ ha utdannelse og håper jeg klarer det tilslutt) og å få en meningsfull fritid, og gode vaner m.m. + det sosiale osv. Jeg jobber med saken. Jeg går til behandling for det jeg sliter med, og tar medisiner. For meg har det endret seg og mye kan skje bare at ting tar tid.

Hva gjør du? Hva trengs? Hva er et verdig liv for deg?

[Gjest Lysglimt]

Føler meg som en feilvare jeg også,som er feilplassert på jorden...

Innser at jeg muligens ikke blir som "andre" noengang.

Men vi får prøve å gjøre det beste ut av det alikevel

Går jo an å håpe og tro at det blir bedre en gang,men må innrømme at jeg tenker som deg.

Fremtisutsikter....?

Tror jeg er begynt å bli deprimert igjen...

[serenity777]

huff.

skulle ikke sagt det,mente ikke å ta motet fra deg,unnskyld.

Jeg har hatt bra perioder. Ikke slik omfavne alle, som du beskriver. Men bra perioder hvor livet har vært helt ok, noen ganger med et lite hint av lykke. Det er lenge siden nå men.

[Aramir]

Jeg har en plan om å gjennomføre utdannelse (jeg MÅ ha utdannelse og håper jeg klarer det tilslutt) og å få en meningsfull fritid, og gode vaner m.m. + det sosiale osv. Jeg jobber med saken. Jeg går til behandling for det jeg sliter med, og tar medisiner. For meg har det endret seg og mye kan skje bare at ting tar tid.

Hva gjør du? Hva trengs? Hva er et verdig liv for deg?

Ok cathlin, jeg tar utfordringen:

Hva gjør du?

Svar: Jeg skal begynne med lithium igjen når dr.med.spes.psyk. får fingern ut og setter meg opp på en time (har sans for h*n, så er det sagt).Jeg er dønn ærlig ovenfor fastlegen min, noe som har resultert i at akuttpsykiatrien er koblet inn. Har snakket med dem også. Jeg går turer i skogen. Jeg er vennlig og høflig ovenfor andre mennesker. Jeg raser ut av huset når trangen til å skade barna og meg selv blir faretruende. Jeg har koblet inn sosialkontoret for å få orden på et annet katastrofeområde: økonomien.

Hva trengs?

Svar: hjelp og støtte rett og slett. Noen som kan håpe for meg og tro for meg. Noen som ikke blir vettskremt når jeg er på mitt verste. Kanskje jeg trenger et opplegg, en slags rutine jeg kan følge hver dag? Jeg vet at jeg ikke klarer dette alene lenger i hvert fall.

Hva er et verdig liv for deg?

Svar: Et verdig liv for meg vil være å klare meg økonomisk; å kunne gi mine barn en alminnelig norsk oppvekst økonomisk sett. Det vil være å kunne utnytte det intellektuelle potensiale jeg har. Det vil være å kunne bidra i samfunnet, ikke bare være en byrde. Det vil være å kunne være et likeverdig medlem av voksenverdenen og ikke bare stå på utsiden og titte inn som piken med fyrstikkene. Det vil være å få gleden av å elske en mann og bidra til at livet hans ble godt.

Og i grunnen hadde det vært fint om noen elsket meg også.

[Gjest Veronika27]

Hei

Jeg har bitt helt bra fra dette her. Så det går ann. Fått det tilbake etter å ha vært helt bra i ca 18, der 9 mnd var med 10 mg cipralex og 9. mnd var uten noen form for medisiner eller behandlig/hjelp. Regner med det forvinner denne gang og.

Nå vet jo ikke jeg diagnosen din. Er du biopolar, har jeg ingen anelse. For det kan jeg ikke noe om.

Jeg er veldig bevisst på at dette ikke skal ramme mitt barn på noen måte. Heldigvis har jeg han. Det gjør meg bare sterkere. Jeg skal bli bra snart.

Veien opp er tung med kognitiv terapi, men den er verdt kjempinga. Blir bare bedre og bedre om jeg ikke overdriver pressinga av angsten, men tar det litt og litt.

Lykke til. Du må aldri tro noe annet enn at det blir bedre. Innstillingen er halve heelingen tror jeg..... Men jeg har hatt noen veldig bra dager i det siste, så......

[cathlin]

Ok cathlin, jeg tar utfordringen:

Hva gjør du?

Svar: Jeg skal begynne med lithium igjen når dr.med.spes.psyk. får fingern ut og setter meg opp på en time (har sans for h*n, så er det sagt).Jeg er dønn ærlig ovenfor fastlegen min, noe som har resultert i at akuttpsykiatrien er koblet inn. Har snakket med dem også. Jeg går turer i skogen. Jeg er vennlig og høflig ovenfor andre mennesker. Jeg raser ut av huset når trangen til å skade barna og meg selv blir faretruende. Jeg har koblet inn sosialkontoret for å få orden på et annet katastrofeområde: økonomien.

Hva trengs?

Svar: hjelp og støtte rett og slett. Noen som kan håpe for meg og tro for meg. Noen som ikke blir vettskremt når jeg er på mitt verste. Kanskje jeg trenger et opplegg, en slags rutine jeg kan følge hver dag? Jeg vet at jeg ikke klarer dette alene lenger i hvert fall.

Hva er et verdig liv for deg?

Svar: Et verdig liv for meg vil være å klare meg økonomisk; å kunne gi mine barn en alminnelig norsk oppvekst økonomisk sett. Det vil være å kunne utnytte det intellektuelle potensiale jeg har. Det vil være å kunne bidra i samfunnet, ikke bare være en byrde. Det vil være å kunne være et likeverdig medlem av voksenverdenen og ikke bare stå på utsiden og titte inn som piken med fyrstikkene. Det vil være å få gleden av å elske en mann og bidra til at livet hans ble godt.

Og i grunnen hadde det vært fint om noen elsket meg også.

Flott! Fortell dette til dr.med.spes.psyken din. Du har motivasjon, mål, selvinnsikt og mot til å søke hjelp. Og du er ærlig. Det er viktig. Dette tror jeg du kommer langt med:-)

mvh