Rart og ekkelt anfall...

[Gjest anfallmannen]

Hei,

Jeg er en sunn og frisk gutt på 19 år som aldri har hatt noen alvorlige helseproblemer. Jeg har hatt en helt vanlig oppvekst uten noen uordinære opplevelser.Jeg har alltid vært en litt forsiktig gutt og ofte gått og bekymret meg for små ting, noe jeg nå har vokst av meg.

Men da jeg var ca 8-9 år og bodde hos min mor, skjedde det noe som jeg aldri kommer til å glemme. Jeg husker at jeg satt i stua hjemme og holdt på med lekser, mens mamma stod på kjøkkene og lagde mat. Jeg la fra meg pennen og satt og funderte på saker og ting. Jeg begynte å tenke på ting jeg ikke kunne forstå. Stilte meg selv spørsmål som jeg ikke kunne svare på. Om hvorfor vi er her, hva skjer når vi dør, er universet uendelig, finnes det andre der ute osv.

Jeg begynte å føle en slags frykt vokse inni meg. Tankene fortsatte å spinne inni hodet og jeg merket at jeg holdt på å miste kontrollen. Etter noen sekunder tok de overhånd og det siste jeg husker er at jeg begynte å gråte og ropte på mamma. Så føltes det ut som jeg gikk ut av kroppen min og så meg selv utenifra. Det var helt grusomt og jeg skjønnte ikke hva som skjedde.

Etter det husker jeg ikke selv hva som skjedde eller hva jeg gjorde, men jeg hadde visst kommet løpende bort til mamma og klemt fast rundt henne. Hun spurte hva det var og jeg svarte ikke. Hun kjente at hele kroppen min begynte å riste og da hun prøvde å snakke med meg svarte jeg ikke. Jeg gråt ikke heller, jeg bare så ut i lufta, helt tom i blikket. Mamma sa at hun holdt rundt meg og så på meg mens hun prøvde å prate med meg, men jeg fortsatte å riste og stirre tomt inn i øynene på henne. Det holdt på i 2-3 minutter før jeg kom til meg selv igjen.

Hun ble kjempe redd og ringte til legen for å høre om det var noe alvorlig. De var ikke sikre men sa at det sannsynligvis ikke var noe å bekymre seg for.

Det er nå ca 10 år siden og jeg har prøvd å fortrenge hele episoden. Men innimellom, når jeg begynner å tenke på de samme tingene som jeg gjorde den dagen, kjenner jeg at jeg det samme holder på å skje. Men jeg har hittil klart å tenke på andre ting i siste liten. Likevel er det noen ganger jeg nesten mister kontrollen, og det er bare snakk om sekunder før jeg får et nytt "anfall".

Er det noen som har peiling på hva dette kan være, eventuelt noen har opplevd noe av det samme?

På forhold takk

[Gjest Aina E]

Jeg vil ikke kalle det anfall, men en transetilstand... Ofte får man liknende opplevelser ved meditasjon, eller lettere tilfeller ved langvarig bilkjøring.

Det er litt kjipt for de som faller inn i en slik tilstand lett, sånn nesten i hytt og pine. Det er akkurat som man dagdrømmer og det verste er av og til å våkne igjen.

Noen ganger skvetter man til, akkurat som når man holder på å sovne inn og plutselig hopper i senga. Andre ganger kan man få hjertebank og skjelvinger som du fikk.

Jeg ville tro du kanskje hadde godt av å gå til en som driver med hypnose og fått en enkel forklaring på tilstanden og kanskje forsøkt å ta kontroll over den, slik at du slipper å få angstliknende følelser når du havner der ufrivillig...?

[Gjest anfallmannen]

Jeg vil ikke kalle det anfall, men en transetilstand... Ofte får man liknende opplevelser ved meditasjon, eller lettere tilfeller ved langvarig bilkjøring.

Det er litt kjipt for de som faller inn i en slik tilstand lett, sånn nesten i hytt og pine. Det er akkurat som man dagdrømmer og det verste er av og til å våkne igjen.

Noen ganger skvetter man til, akkurat som når man holder på å sovne inn og plutselig hopper i senga. Andre ganger kan man få hjertebank og skjelvinger som du fikk.

Jeg ville tro du kanskje hadde godt av å gå til en som driver med hypnose og fått en enkel forklaring på tilstanden og kanskje forsøkt å ta kontroll over den, slik at du slipper å få angstliknende følelser når du havner der ufrivillig...?

Ja jeg har tenkt på det du sa om å la det komme uten å stoppe det en gang under kontrollerte forhold. Det er sikkert bedre enn å gå å være redd for at det plutselig kan skje. Hvem burde jeg i så fall kontakte for å gjøre dette? Annet forslag enn hypnotisør? hva med lege eller psykolog

[Gjest Aina E]

Ja jeg har tenkt på det du sa om å la det komme uten å stoppe det en gang under kontrollerte forhold. Det er sikkert bedre enn å gå å være redd for at det plutselig kan skje. Hvem burde jeg i så fall kontakte for å gjøre dette? Annet forslag enn hypnotisør? hva med lege eller psykolog

Ja, en psykolog med lang erfaring og noe kunnskap innenfor hypnose er vel like greit. Ellers vet jeg om en bra hypnotisør, altså. Ble kvitt flyskrekk på en time der...

Du kan også forsøke å bestemme deg på forhånd for at når en klokke ringer, eller når du hører noe spesielt f.eks. skal du ut av transen. Da kan du hele tiden kontrollere det uten at du behøver være redd for at du skal synke så dypt inn at du blir værende der, liksom...

[Gjest :)(:]

Dette høres ut som et klassinsk tilfelle av panikk angst.

Noen har vedvarende angst mens andre får et slags anfall av panikk angst.

"Angst er en kompleks kombinasjon av følelse av frykt, engstelse og bekymring som ofte blir fulgt av fysiske fornemmelser som hjertebank, brystsmerte og stundom pustevanskeligheter. Angst kan være en normal reaksjon på ytre forhold. Angst kan også oppstå som en hjerneforstyrrelse eller grunnet andre medisinske problemer, inkludert psykiske forstyrrelser.

Som et fenomen innen psykologi blir angst beskrevet som en sterk, ofte uforklarlig urofølelse som ikke er knyttet til en konkret faresituasjon. Denne angst-følelsen kan føre til en atferd som ubevisst er styrt av behovet for å unngå angst.

Angst er på mange måter en dyrisk forsvarsmekanisme som blir generert når vi står overfor situasjoner som underbevistheten vår oppfatter som ubehagelige og eller farlige. Denne følelsen (dyrisk fortalt) forbereder kroppen til å enten sloss eller rømme. Men når det ikke er noe reelt problem en står ovenfor, blir dette en vedvarende urofølelse.

Symptomer på angst er knytting i brystet, hjertebank, problemer med å sove, rastløshet"