Hvem bestemmer over barnets hår?

[Lillemus]

Silkedråper er tingen, vet du.

Silkedråper?! Mener du spraybalsam? Bruker det på snuppa og det gjør det jo lettere å kamme ut, men hun har uansett ikke hårkvalitet til å ha langt hår. )

[Lillemus]

Åh ja! Det skjedde meg også.

Husker en gang jeg akkurat hadde kjøpt is, og ei dame ifølge med et lite barn spurte barnet "Vil du ha sånn is som den gutten?"

For en ydmykelse! Skamrødmen brant i kinnene mine resten av dagen.

Ah, barndomsminner...

;o)

Da jeg var sånn 7-10 år hadde jeg guttesveis og syntes det var topp å bli tatt for å være gutt! )

[org]

Silkedråper?! Mener du spraybalsam? Bruker det på snuppa og det gjør det jo lettere å kamme ut, men hun har uansett ikke hårkvalitet til å ha langt hår. )

Nei, den balsamsprayen kan du ha for min del, altså.

Jeg snakker om silkedråper/ silkeolje. Frisøren har det. Det er veldig kostbart (men drøyt i bruk), men du kan jo uansett gå innom en frisørsalong å spørre etter vareprøve.

Jeg er bra sikker på at du merker forskjell hvis dere prøver det! Has i tørt eller vått hår før børsting. Flokene løsner lett. Anbefales!

[Lillemus]

Nei, den balsamsprayen kan du ha for min del, altså.

Jeg snakker om silkedråper/ silkeolje. Frisøren har det. Det er veldig kostbart (men drøyt i bruk), men du kan jo uansett gå innom en frisørsalong å spørre etter vareprøve.

Jeg er bra sikker på at du merker forskjell hvis dere prøver det! Has i tørt eller vått hår før børsting. Flokene løsner lett. Anbefales!

Synes de løsner greit med balsamspray jeg. Å bruke hundrevis av kroner på silkedråper til bustehodet er ganske så uaktuellt. ) Selv om hun selvfølgelig er verdt hva som helst egentlig! *Brått stikk av savn*

[Gjest darkside]

Oi, dette ble litt av en diskusjon. Tydelig å se at det er mange bitre mødre her inne som forsvarer sine barn som sine og ikke meg og minn mann/eks mann sine.

Greit nok det for dere om det fungerer hos dere. Men hos oss så har far sterke meninger om sitt barn. Han bryr seg og ønsker å ha noe bestemmelsesrett over sitt eget barn, uansett hva det måtte være, men mor setter en stopper for det meste.

Som dere har skjønt kommuniserer de ikke, og da mener jeg IKKE. De sier "hei og hadet" når de ser hverandre, resten foregår pr. mail eller sms. Hvor mye av dette barnet får med seg vet jeg ikke, men vi snakker i allefall aldri negativt om mor når barnet er tilstedet. Det blir for dumt.

Og dette med håret har da ingenting med å lage krøll med mor å gjøre. Vi syns barnet ser helt forferdelig ut. Vi har flere småjenter i familien som sparer til langt hår, og ser pjuskete ut, men jenta hos oss ser mye mer enn pjuskete ut, og sånn har hun vært lenge. Mor klipper tupper på barnet av og til, men da klipper hun også tuppene på luggen slik at den fortsetter å bli sånn midti mellom lengde, så den blir aldri lang, det virker ikke som om det er det som er hensikten. Vi har spurt mor i mail om hun har vurdert å klippe luggen slik at den blir kort så man ser øynene hennes, men hun svarer ikke på det. Derfor lurer vi på å klippe luggen. Vi har IKKE tenkt å klippe guttesveis eller noe sånt, men få litt hår ut av øynene. For sånn det er pr. nå ser det helt ille ut. Dette handler ikke om å krangle med mor, men syns at jenta fortjener å både se og å se bedre ut.

Vi setter i strikker og spenner når hun er hos oss, men hun vil heslt ikke ha det,for hun syns det er ekkelt, men klager samtidig over at håret henger i øynene, så vi må "lure" i strikker. Hun skjønner liksom ikke at det løser problemet....

Mange her som ber meg som stemor holde meg unna, og mulig det fungerer hos dere - at stemor sitter på sidlinjen og ser på, men hos oss så har jeg vært i livet hennes siden hun var under et år, og hun husker ikke annet. Hun knyttet seg til meg fra første stund, og jeg støtte henne selvfølglig da ikke fra meg. Tror nesten hun ser på meg som like mye "mor" som det faren hennes er, tror nok ikke hun helt skjønner forskjell - for jeg har alltid vært der så lenge hun kan huske. Og når vi har henne så ønsker vi at hun skal føle at hun er en del av vår familie uansett om hun er der på heltid eller deltid. Tror det hadde vært værre for henne om jeg hadde satt meg på sidelinjen og trukket meg unna og sagt "nei dette er ikke mitt bord". Tror jenta har det bedre med at jeg involverer meg.

MEN: det innrømmer jo nesten aldri en mor. Stemødre er og blir fiendtlige, med mindre det gavner mor da. Som feks. når det er snakk om å følge til barnehage/lege/tannlege etc. og det ikke passer for hverken mor eller far - da er stemor god å ha..... Dette har jeg erfart mer enn en gang. Da kan hun ringe å være fryktelig så blid....., men det varer jo dessverre ikke lenge.

Dersom vi spør om noe så banalt som "når legger hun seg om kvelden hos dere?"

Så blir vi angrepet tilbake, med at vi må ikke tro at barnet ikke får nok søvn bla, bla, bla før hun svarer på det egentlige spørsmålet.

Jeg er fullstendig klar over at en sak alltid har to sider, men vi prøver og prøver på å få mor til å forstå at vi ikke er ute etter å "ta henne" på noe som heslt måte, vi ønsker bare å få vite hva som skjer i livet henens når hun ikke er hos oss. Men mor bare hugger tilbake. Selv på familevernkontoret utallige ganger har hun gått til angrep på oss, og da er det jo tredjepersoner tilstede som har bedt henne roe seg og forsøkt å forklare for henne med dems ord og ikke våre. Men lite nytter.

Hun er av oppfatningen at dette er "mitt" barn, dere bare låner henne av og til - så ligg unna !!!!

Far er dødsfortvilet - og jeg støtter ham !!!!!

Jeg har fulg alt i så mange år nå at jeg har god nok samvittighet til å si at det ikke er vi som starter krigene.

Vi har derfor rett og slett sluttet å spørre om ting, for vi blir bare angrepet tilbake. Så vi vet lite om barnets hverdag annet enn når vi har henne.

Fryktelig synd, men å få til kommunikasjon med mor tror jeg blir umulig. Ikke har hun grunn til å være bitter heller, det var hun som fant en annen og brøt ut av forholdet....

Det er åpenbart at barnet skjønner at kommunikasjonen ikke fungerer. Det merker hun jo, når foreldrene ikke veksler ord!

Jeg tror fortsatt at dette med håret egentlig bare er et maktmiddel fra deres side. Det er viktig for deg og far å markere at dere bestemmer like mye over jenta som det mor gjør, og derfor blåser dere dette ut av proporsjon.

Når kommunikasjonen fungerer så fryktelig dårlig som i deres tilfelle, så oppstår det raskt misforståelser og mistolkninger av spørsmål om alt fra leggetid til hårsveis. Alt tas som kritikk. Det er kommunikasjonen som er det viktigste her, og som dere må jobbe med - DET er mye viktigere for jentas beste, enn akkurat hvordan hun ser ut på håret!

[Gjest Lisan12]

At samarbeidet med mor er dårlig er jo veldig synd. Du har utbrodert det i mange innlegg nå. MEN du har fortsatt ikke sagt noe om jenta selv ønsker å klippe håret eller om hun ønsker å spare til langt hår.

Virker ikke som om hun bryr seg så mye om det egentlig. Hvis vi spør om hun vil klippe seg sier hun ja, hvis vi spør om hun vil ha langt hår sier hun ja....

[Alis]

Etter å ha lest svarene her inne blir jeg helt oppgitt på dine vegne. Det er tydelig at det er mange sterke følelser (bortsett fra noen unntak) om dette emne. Helt utrolig hvordan mange mener at feilen uten tvil må være deres (Klondyke i tråden lengst ned er jo direkte uhøflig) og at hårklippen bare er et virkemiddel for å få til en konflikt med mor.

Stakkars alle stemødre og fedre som ikke får bestemme over barna sine sier jeg etter å ha lest denne tråden.

[PieLill]

Virker ikke som om hun bryr seg så mye om det egentlig. Hvis vi spør om hun vil klippe seg sier hun ja, hvis vi spør om hun vil ha langt hår sier hun ja....

Finnes det en mulighet for at jenta ikke tør eller klarer å mene noe om dette fordi hun merker konflikten mellom foreldrene?

mvh

[Gjest Lisan12]

Etter å ha lest svarene her inne blir jeg helt oppgitt på dine vegne. Det er tydelig at det er mange sterke følelser (bortsett fra noen unntak) om dette emne. Helt utrolig hvordan mange mener at feilen uten tvil må være deres (Klondyke i tråden lengst ned er jo direkte uhøflig) og at hårklippen bare er et virkemiddel for å få til en konflikt med mor.

Stakkars alle stemødre og fedre som ikke får bestemme over barna sine sier jeg etter å ha lest denne tråden.

Takk for forståelse !