Hva gjør en terapi vellykket?

[Aramir]

Det er en artikkel her på DOL som heter det og den kan jeg anbefale for alle som er i eller skal i terapi.

Jeg følte at det var et eller annet galt hele tiden de få gangene jeg gikk til min terapeut. Orket ikke mer. Det hjelper fint lite at de rundt meg sier at jeg er utrolig heldig som har kommet til ....., når jeg bare sitter igjen med ubehag.

Klart man skal bli utfordret, men på den riktige måten.

Skal vel mye til å finne den perfekte, men et minstemål av utbytte må man vel kunne kreve.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Etter utredning med diagnostikk, og før behandling begynner, skal en sette ned konkrete mål for behandlingen.

Vellykket behandling er når en har nådd de målene en satte seg.

Alt for mange terapier utføres uten at det er langt konkrete mål. Da kan en heller ikke vite om terapien ble vellykket.

Forutsetning for vellykket terapi er bl annet:

Kompetent og engasjert terapeut.

Motivert, hardtarbeidende, undrende og ærlig pasient. En ting DOL har lært meg, er at langt flere enn jeg trodde ikke er ærlige med terapeuten. Da kan en heller ikke få hjelp.

[jylland]

Etter utredning med diagnostikk, og før behandling begynner, skal en sette ned konkrete mål for behandlingen.

Vellykket behandling er når en har nådd de målene en satte seg.

Alt for mange terapier utføres uten at det er langt konkrete mål. Da kan en heller ikke vite om terapien ble vellykket.

Forutsetning for vellykket terapi er bl annet:

Kompetent og engasjert terapeut.

Motivert, hardtarbeidende, undrende og ærlig pasient. En ting DOL har lært meg, er at langt flere enn jeg trodde ikke er ærlige med terapeuten. Da kan en heller ikke få hjelp.

Apropos æelighet, sa ikke Freud at den største fortjenesten du kan gjøre med sitt liv er å være 100% ærlig ovenfor en selv.

[Aramir]

Etter utredning med diagnostikk, og før behandling begynner, skal en sette ned konkrete mål for behandlingen.

Vellykket behandling er når en har nådd de målene en satte seg.

Alt for mange terapier utføres uten at det er langt konkrete mål. Da kan en heller ikke vite om terapien ble vellykket.

Forutsetning for vellykket terapi er bl annet:

Kompetent og engasjert terapeut.

Motivert, hardtarbeidende, undrende og ærlig pasient. En ting DOL har lært meg, er at langt flere enn jeg trodde ikke er ærlige med terapeuten. Da kan en heller ikke få hjelp.

Vel, jeg er en av dem som ikke har vært ærlig med terapeuten. Har ikke turt. Jeg har vært redd for å bli latterliggjort og fordømt.

Har derimot vært ærlig med fastlegen og har klart å skremme vettet av h*n. Da ble det akutteamet. God erfaring.

Har nettopp begynt med lithium og venter og venter på at søvnen skal komme og ta meg. I stede begynner det bare å tulle seg til oppi hue mitt igjen. Har lyst til å gråte! Sliten inn til margen

[Gjest Lysglimt]

Etter utredning med diagnostikk, og før behandling begynner, skal en sette ned konkrete mål for behandlingen.

Vellykket behandling er når en har nådd de målene en satte seg.

Alt for mange terapier utføres uten at det er langt konkrete mål. Da kan en heller ikke vite om terapien ble vellykket.

Forutsetning for vellykket terapi er bl annet:

Kompetent og engasjert terapeut.

Motivert, hardtarbeidende, undrende og ærlig pasient. En ting DOL har lært meg, er at langt flere enn jeg trodde ikke er ærlige med terapeuten. Da kan en heller ikke få hjelp.

Jeg tror ærlighet varer lengst,og har alltid vært ærlig med psykologer..

Var ærlig med min siste også,for fikk besjed om det,å være ærlig...og h*n var så snill og lyttet,plutselig ble tonen en annen.

Det er ikke ærlighet,det er å sette opp en "felle"

Spille snill,og så si "nå må jeg være ærlig"...hmf....

[Gjest skal]

Etter utredning med diagnostikk, og før behandling begynner, skal en sette ned konkrete mål for behandlingen.

Vellykket behandling er når en har nådd de målene en satte seg.

Alt for mange terapier utføres uten at det er langt konkrete mål. Da kan en heller ikke vite om terapien ble vellykket.

Forutsetning for vellykket terapi er bl annet:

Kompetent og engasjert terapeut.

Motivert, hardtarbeidende, undrende og ærlig pasient. En ting DOL har lært meg, er at langt flere enn jeg trodde ikke er ærlige med terapeuten. Da kan en heller ikke få hjelp.

Hm.. Har sett du har skrevet det og hørt det ofte. Vet ikke om jeg er helt enig. Ser iallfall at jeg ikke hadde klart å forholde meg til en slik terapi når jeg startet opp.

(Dette ble lenger enn jeg hadde tenkt, men blir glad for en kommentar - har tenkt masse på dette det siste året!)

Hadde vel diagnose før jeg startet da, fra fastlegen. Depresjon. Trenger hjelp til å bearbeide vanskelige ting fra barndommen skrv legen tror jeg. Snakket i 1/2 år om alt annet som var vannskelig før jeg våget å si noe om det værste.

Så fikk jeg panikk. Løy for å slippe å si det som det var. Ville ikke snakke om noe av det. Hun gjorde det klart gang etter gang at jeg ikke behøvde si mer enn jeg ville. At hun forsto hvorfor jeg løy. At hun så på det som at jeg beskyttet meg selv - ikke som løgner.

Diagnose. Mål. Vet det hadde trigget den "snille, flinke".

Jeg er kjempetakknemlig for en terapaut om har - ventet på meg. Gitt meg tid og støtte til jeg kunne våge.

Hadde det vært for bare en liten stund siden hadde det å lese dette slått bena under meg nok en gang. Endelig har jeg funnet tryggheten i terapien. Kan se at den har virket og at den fortsetter å gjøre det.

Livet er fortsatt vondt. Iblant nesten uutholdelig. Men det er også godt. Iblant kan jeg være rolig og glad på en gang. har jeg ikke opplevd før, så lenge jeg kan huske! Jeg er glad i andre mennesker på en annen måte enn før. Jeg stoler på noen ganske få - det har jeg ikke gjort før.

Når jeg spiser for å kvele angsten gjør jeg det med en brøkdel av mengdene jeg brukte før - fordi jeg kjenner at det er ubehagelig. For å nevne noe. Mål jeg ikke har satt.

Prøver ikke å si at dette er sånn terapi skal foregå. bare at dette har vært bra for meg, og nå tør jeg stole på det. At det er bra selvom det ikke går fort og ingen har uttalt klare mål.

At man skal være forsiktig med å være kategorisk?

[bugge -jenta]

Hm.. Har sett du har skrevet det og hørt det ofte. Vet ikke om jeg er helt enig. Ser iallfall at jeg ikke hadde klart å forholde meg til en slik terapi når jeg startet opp.

(Dette ble lenger enn jeg hadde tenkt, men blir glad for en kommentar - har tenkt masse på dette det siste året!)

Hadde vel diagnose før jeg startet da, fra fastlegen. Depresjon. Trenger hjelp til å bearbeide vanskelige ting fra barndommen skrv legen tror jeg. Snakket i 1/2 år om alt annet som var vannskelig før jeg våget å si noe om det værste.

Så fikk jeg panikk. Løy for å slippe å si det som det var. Ville ikke snakke om noe av det. Hun gjorde det klart gang etter gang at jeg ikke behøvde si mer enn jeg ville. At hun forsto hvorfor jeg løy. At hun så på det som at jeg beskyttet meg selv - ikke som løgner.

Diagnose. Mål. Vet det hadde trigget den "snille, flinke".

Jeg er kjempetakknemlig for en terapaut om har - ventet på meg. Gitt meg tid og støtte til jeg kunne våge.

Hadde det vært for bare en liten stund siden hadde det å lese dette slått bena under meg nok en gang. Endelig har jeg funnet tryggheten i terapien. Kan se at den har virket og at den fortsetter å gjøre det.

Livet er fortsatt vondt. Iblant nesten uutholdelig. Men det er også godt. Iblant kan jeg være rolig og glad på en gang. har jeg ikke opplevd før, så lenge jeg kan huske! Jeg er glad i andre mennesker på en annen måte enn før. Jeg stoler på noen ganske få - det har jeg ikke gjort før.

Når jeg spiser for å kvele angsten gjør jeg det med en brøkdel av mengdene jeg brukte før - fordi jeg kjenner at det er ubehagelig. For å nevne noe. Mål jeg ikke har satt.

Prøver ikke å si at dette er sånn terapi skal foregå. bare at dette har vært bra for meg, og nå tør jeg stole på det. At det er bra selvom det ikke går fort og ingen har uttalt klare mål.

At man skal være forsiktig med å være kategorisk?

hei skal!

Jeg er enig med deg. Vi har ikke satt opp uttalte mål. men engasjerte har de begge vært.

I løpet av terapien har målene blitt snakket om, men min psykiater liker ikke å spå, selv om systemet tvinger dem til det i blant.(Skjema; Når blir pasienten frisk igjen"? Legen; Pasienten blir frisk om 4 mnd.)

Jeg har som mål å overleve. Jeg har som mål at terapien skal være med på å avlaste ekteskapet. Jeg vil bli et integrert menneske, og elske mitt forlatte barn. Jeg vil renske ut negative tankebaner, og bytte dem ut med nye. Jeg vil bli tydeligere som menneske, og kunne sette grenser for meg selv. Jeg vil definere min egen rolle i familien. Jeg vil kvitte meg med skam, like meg selv og godta kroppen min. Jeg vil at terapien skal gjøre meg til en bedre mor for gutten min. Jeg vil lære å kjenne på hele følelsesregisteret mitt og tørre å bruke det. Jeg vil forsone meg med det som er vanskelig, og putte det en plass inne i meg hvor jeg kan leve med det. Jeg vil sørge og gråte over det som er tapt. Jeg vil finne en balanse mellom mine ressurser og den ytre verden. Jeg ville komme bak spiseproblemene mine og lære andre måter å takle følelser på. Lære meg å takle angst og depresjonen bedre.

Jeg kunne fortsatt i det uendelige. Målene vokste frem gradvis. De evaluerers uten ord, og med ord med jevne mellomrom. Det formelle er svært lite til stede. Jeg liker det slik. Vi vet hva vi har å jobbe med.

Alle kan ikke jobbe på den måten, men jeg liker ikke at det ikke finnes litt slingringsmonn når man har en dyktig og erfaren terapeut, og det passer pasienten. En stund hadde jeg ikke stort å snakke om. Jeg kom likevel, og vi snakket om bøker, og alt mulig. Plutselig kom det noe som en bombe. Det var ikke bortkastet tid, det var noe gørr som virkelig lå og "godgjorde seg"

Når noen har gått ærlig inn i en terapi, tror jeg terapeuten ofte vet det. Hos den første terapeuten min drømte jeg en periode at jeg stadig ble voldtatt av ham. En gang overnattet han og kona i dobbeltsenga mi, uten meg til stede. Jeg plumpet ut med hele greia. Skal du være ærlig så skal du være ærlig, hadde jeg bestemt meg hardnakket for. Vi fikk snakket om sex som symbol på det mest intime for de fleste av oss, og invadering som noe jeg følte på i terapien. Så måtte jeg si at selv om jeg drømte om ham og sex tenkte jeg ikke slik på ham til vanlig om dagen. Men så ble jeg litt redd for at han skulle tro jeg ikke kunne tenkt slik fordi han ikke var attraktiv nok, og det holdt på å ende svært pinlig. Å, himmel, se for deg den samtalen da:o) Det er jo så vanlig å bli litt begeistret for terapeuten sin, at jeg fikk lyst til å si at det ikke hadde noe med ham å gjøre at jeg ikke hadde slike følelser for ham. Vet ikke om du ser humoren, men jeg synes det er litt festlig å tenke på i ettertid. Dette var dog i mitt første terapiår. I dag hadde jeg ikke vært så optatt av terapeutens eventuelle følelser eller behov for bekreftelse. At det ikke er mitt ansvar på det området i hvertfall:o) Jeg har funnet ut at jeg kan si alt jeg vil til mine terapeuter. De er så herdet, at jeg klarer ikke sjokkere dem. Jeg synger for terapeuten min også i blant. Ting jeg har skrevet og jobbet med i terapien.

Jeg kjenner jeg savner terapeuten min. Ikke slik usunt personlig, men den rollen han har i livet mitt akkurat nå.

Jeg håper det går bra for deg, skal.

Dette ble mye prat. Har vært ute sammen med mange mennesker, og følte meg så tom når jeg kom hjem. Alle er så hyggelige og greie, og vi grillet, og det ble tørrpratet hyggelig, og jeg fikk bare lyst å finne meg en stol innerst for meg selv. Det ble så mye lyd, og lydømfindligheten min satte inn. Snakkes.

Klem

[bugge -jenta]

Jeg tror ærlighet varer lengst,og har alltid vært ærlig med psykologer..

Var ærlig med min siste også,for fikk besjed om det,å være ærlig...og h*n var så snill og lyttet,plutselig ble tonen en annen.

Det er ikke ærlighet,det er å sette opp en "felle"

Spille snill,og så si "nå må jeg være ærlig"...hmf....

Jeg forstår hva du mener. Jeg er veldig for ærlighet i terapi, men det forutsetter et minimum av tillit til terapeuten, at han kan ta i mot det du sier. Jeg hadde ikke vært like ærlig som jeg er til hvem som helst av terapeuter.

[Gjest Lysglimt]

Jeg forstår hva du mener. Jeg er veldig for ærlighet i terapi, men det forutsetter et minimum av tillit til terapeuten, at han kan ta i mot det du sier. Jeg hadde ikke vært like ærlig som jeg er til hvem som helst av terapeuter.

Er nok noe i det ja..

Var 100% ærlig hos en psykolog jeg gikk til,kjemien passet veldig bra,h*n trodde på meg,hadde tro på meg.

Det var lettere da,men ærlig er jeg alltid,men å snakke om "tunge ting" er jeg ikke så flink til,da bare unnlater jeg å si noe.

[bugge -jenta]

Er nok noe i det ja..

Var 100% ærlig hos en psykolog jeg gikk til,kjemien passet veldig bra,h*n trodde på meg,hadde tro på meg.

Det var lettere da,men ærlig er jeg alltid,men å snakke om "tunge ting" er jeg ikke så flink til,da bare unnlater jeg å si noe.

Jeg prøvde å skrive et innlegg, men jeg mistet tilkoblingen min til nettet. Det skjer dessverre en del, og det ville ikke komme på igjen.

Vi får ta det opp igjen en annen gang. Nå er innlegget borte, min sønn har vært innpå)

[Gjest skal]

hei skal!

Jeg er enig med deg. Vi har ikke satt opp uttalte mål. men engasjerte har de begge vært.

I løpet av terapien har målene blitt snakket om, men min psykiater liker ikke å spå, selv om systemet tvinger dem til det i blant.(Skjema; Når blir pasienten frisk igjen"? Legen; Pasienten blir frisk om 4 mnd.)

Jeg har som mål å overleve. Jeg har som mål at terapien skal være med på å avlaste ekteskapet. Jeg vil bli et integrert menneske, og elske mitt forlatte barn. Jeg vil renske ut negative tankebaner, og bytte dem ut med nye. Jeg vil bli tydeligere som menneske, og kunne sette grenser for meg selv. Jeg vil definere min egen rolle i familien. Jeg vil kvitte meg med skam, like meg selv og godta kroppen min. Jeg vil at terapien skal gjøre meg til en bedre mor for gutten min. Jeg vil lære å kjenne på hele følelsesregisteret mitt og tørre å bruke det. Jeg vil forsone meg med det som er vanskelig, og putte det en plass inne i meg hvor jeg kan leve med det. Jeg vil sørge og gråte over det som er tapt. Jeg vil finne en balanse mellom mine ressurser og den ytre verden. Jeg ville komme bak spiseproblemene mine og lære andre måter å takle følelser på. Lære meg å takle angst og depresjonen bedre.

Jeg kunne fortsatt i det uendelige. Målene vokste frem gradvis. De evaluerers uten ord, og med ord med jevne mellomrom. Det formelle er svært lite til stede. Jeg liker det slik. Vi vet hva vi har å jobbe med.

Alle kan ikke jobbe på den måten, men jeg liker ikke at det ikke finnes litt slingringsmonn når man har en dyktig og erfaren terapeut, og det passer pasienten. En stund hadde jeg ikke stort å snakke om. Jeg kom likevel, og vi snakket om bøker, og alt mulig. Plutselig kom det noe som en bombe. Det var ikke bortkastet tid, det var noe gørr som virkelig lå og "godgjorde seg"

Når noen har gått ærlig inn i en terapi, tror jeg terapeuten ofte vet det. Hos den første terapeuten min drømte jeg en periode at jeg stadig ble voldtatt av ham. En gang overnattet han og kona i dobbeltsenga mi, uten meg til stede. Jeg plumpet ut med hele greia. Skal du være ærlig så skal du være ærlig, hadde jeg bestemt meg hardnakket for. Vi fikk snakket om sex som symbol på det mest intime for de fleste av oss, og invadering som noe jeg følte på i terapien. Så måtte jeg si at selv om jeg drømte om ham og sex tenkte jeg ikke slik på ham til vanlig om dagen. Men så ble jeg litt redd for at han skulle tro jeg ikke kunne tenkt slik fordi han ikke var attraktiv nok, og det holdt på å ende svært pinlig. Å, himmel, se for deg den samtalen da:o) Det er jo så vanlig å bli litt begeistret for terapeuten sin, at jeg fikk lyst til å si at det ikke hadde noe med ham å gjøre at jeg ikke hadde slike følelser for ham. Vet ikke om du ser humoren, men jeg synes det er litt festlig å tenke på i ettertid. Dette var dog i mitt første terapiår. I dag hadde jeg ikke vært så optatt av terapeutens eventuelle følelser eller behov for bekreftelse. At det ikke er mitt ansvar på det området i hvertfall:o) Jeg har funnet ut at jeg kan si alt jeg vil til mine terapeuter. De er så herdet, at jeg klarer ikke sjokkere dem. Jeg synger for terapeuten min også i blant. Ting jeg har skrevet og jobbet med i terapien.

Jeg kjenner jeg savner terapeuten min. Ikke slik usunt personlig, men den rollen han har i livet mitt akkurat nå.

Jeg håper det går bra for deg, skal.

Dette ble mye prat. Har vært ute sammen med mange mennesker, og følte meg så tom når jeg kom hjem. Alle er så hyggelige og greie, og vi grillet, og det ble tørrpratet hyggelig, og jeg fikk bare lyst å finne meg en stol innerst for meg selv. Det ble så mye lyd, og lydømfindligheten min satte inn. Snakkes.

Klem

Godt å høre at jeg ikke er alene. Håper det går bedre med deg etterhvert og at du snart får psyken din tilbake. Forstår at det må være tungt!

[Gjest ghgyy]

Jeg tror ærlighet varer lengst,og har alltid vært ærlig med psykologer..

Var ærlig med min siste også,for fikk besjed om det,å være ærlig...og h*n var så snill og lyttet,plutselig ble tonen en annen.

Det er ikke ærlighet,det er å sette opp en "felle"

Spille snill,og så si "nå må jeg være ærlig"...hmf....

Jeg kan plumpe ut med en løgn når jeg føler meg presset og ikke vil snakke om det jeg får spørsmål om. Men da prøver jeg som regel først og si at jeg ikke vil svare på det el. lignende.

[Gjest Lysglimt]

Jeg kan plumpe ut med en løgn når jeg føler meg presset og ikke vil snakke om det jeg får spørsmål om. Men da prøver jeg som regel først og si at jeg ikke vil svare på det el. lignende.

Sikkert like greit

Det er jo en selv som styrer det..