Spørsmål til Prozak

[hulkert]

Har også fått stygge skjellsord fra Prozak. Vi får heller la være å svare ham.

Før Sørs tid var det en temmelig frekk fyr her som kallte seg "hulkert". Men han hadde bare et temmelig oppblåst/hoven måte å opptre på, rakket ned på andre, ikke så mye kverulering. Da han oppdaget at ingen likte det han skrev, forsvant han. Han og Sør var antagelig viktigste grunnen til at Livssynsforumet ble stengt for nye innlegg.

Tar jeg ikke mye feil, kommer Prozak til å gå lei etter hvert også.

Hulkert fant ut at det var mye lettere å finne gode argumenter enn noen som gadd høre på dem. Rakke ned på andre gjorde han aldri, men de færreste liker at noen river i stykker argumentasjonen deres. Det ble nok desverre ikke alltid tatt så mye hensyn til mennesket på andre siden av diskusjonen, og det beklager jeg. Jeg var kvitt min internettavhengighet lenge før Livssynsforum ble stengt, så jeg tviler på at jeg behøver å ta noe av skylda for det.

I en tid med mange tanker som ingen av de rundt meg gadd høre på, var det godt å ha Livssynsforum som tappekrane. Jeg er likevel veldig glad for å ha funnet bedre ting å bruke livet på:-)

Med vennlig hilsen

[hidi]

"Du må da kunne ta i mot kritikk uten at du vrir og vender på enhver setning folk skriver til deg - eller kommer med motangrep....."

Hvis folk kommer med personangrep mot meg, så er det to muligheter: 1) Jeg driter i det. 2) Jeg svarer med det samme. Enkelt og greit.

"Er ikke dette kverulering, så vet ikke jeg!!"

Du vet åpenbart ikke hva ordet betyr, så jeg avstår fra å diskutere akkurat det.

"Du kan si hva du vil, men jeg synes dette er totalt usaklig av deg."

Det har du selvfølgelig all rett til å mene. Og det interesserer meg som sagt der hvor ryggen skifter navn.

"Synes du skal ta innover deg litt kritikk jeg og ha litt selvinnsikt i stedet og vri alt over på andre for å slippe å se deg selv i hvitøyet!"

*LOL* Jeg har ingen problemer med saklig kritikk. Imidlertid har jeg ikke sett noe som helst av det. Og nei - jeg gidder selvfølgelig ikke svare når noen er så banale at de faktisk starter en tråd utelukkende for å diskutere meg. Det blir for barnslig.

Og deg tar jeg overhodet ikke seriøst. For det første har du ikke kommet med et enest saklig innspill, annet enn intetsigende og innholdsløst papegøyejatt. For det andre, så tar jeg ikke folk som bytter nick og ikke tør å stå for det de skriver seriøst, uansett tema.

"........................................."

Og du vrir deg og du vrir deg... Uansett så har du fanget deg selv i ditt eget nett...

Synes litt synd på deg fordi jeg jo liker å krangle litt med deg på en god dag.

Reis deg opp som en mann, da MANN!

[Prozak]

Og du vrir deg og du vrir deg... Uansett så har du fanget deg selv i ditt eget nett...

Synes litt synd på deg fordi jeg jo liker å krangle litt med deg på en god dag.

Reis deg opp som en mann, da MANN!

Forsøker du å vekke opp en tråd som er mer enn tre måneder gammel, hvor jeg til og med poengterer og viser til hvor lite interessant det er å svare på noe som helst? Du ER jaggu ikke sann - virkelig ikke :-)

"........................................."

[hidi]

Forsøker du å vekke opp en tråd som er mer enn tre måneder gammel, hvor jeg til og med poengterer og viser til hvor lite interessant det er å svare på noe som helst? Du ER jaggu ikke sann - virkelig ikke :-)

"........................................."

Og du er virkelig.

Denne tråden gjaldt liv eller død.

[Gjest helt enig (men altså ikke med deg, da)]

Hulkert fant ut at det var mye lettere å finne gode argumenter enn noen som gadd høre på dem. Rakke ned på andre gjorde han aldri, men de færreste liker at noen river i stykker argumentasjonen deres. Det ble nok desverre ikke alltid tatt så mye hensyn til mennesket på andre siden av diskusjonen, og det beklager jeg. Jeg var kvitt min internettavhengighet lenge før Livssynsforum ble stengt, så jeg tviler på at jeg behøver å ta noe av skylda for det.

I en tid med mange tanker som ingen av de rundt meg gadd høre på, var det godt å ha Livssynsforum som tappekrane. Jeg er likevel veldig glad for å ha funnet bedre ting å bruke livet på:-)

Med vennlig hilsen

I grunnen greit å få bekreftet at ugla i mosen er her enda ! :-) Fint at du har det bedre nå og i ettertid ser at hensyn til mennesker bak ikke alltid ble tatt.

Og det nettopp sistnevnte jeg tror bidrog for mye til Livssynsforumet ble nedlagt. Men du har ikke skyld alene.

Tror nok at folk reagerte enda mer på Sør sine påfunn enn dine på den tiden.

Men dette er jeg ikke enig i: "I en tid med mange tanker som ingen av de rundt meg gadd høre på, ..."

Du fikk massevis av oppmerksomhet, mye, mye mer enn noen annen, du ble hørt på. Og ja, du hadde mange, mange tanker, men ofte så spesielle at ingen fikk sympati for dem. Synd for deg på den tiden, kanskje. Og nei, du greidde ikke rive noens argumenter i stykker.

Men det var ikke mest derfor de reagerte, men mer det at det var for lite hensyn til menneskene bak. Det var ikke bare hensynet menneskene bak jeg reagerte på. Innleggene dine var ofte så uvanlige og spesielle, at det ikke kunne forklares på annen måte enn at du hadde mye vondt.

Tro meg, jeg led med deg. Uansett hvor hardt mange prøvde, klarte de ikke å nå frem til deg. Og det er nok ikke lett å møte en person som har en vond nedtur i livet, på en god måte. Der kan du nok si at vi andre ikke strakk til heller, kjedelig nok.

At du nå ser litt annerledes på det du skrev, er oppmuntrende.

Alt vel for deg. Vennlig hilsen

[Piraye]

Jeg har opplevd det samme som deg. Det er ikke mange som svarer på den måten.

Måten Prozak svarer på, minner om måten Sør svarte på. Trenger ikke være samme person bak begge nickene. Men Prozak-nicket dukket opp da Sør-nicket ble mindre aktivt.

Sør holdt sin stil uendret i flere år. Han tok aldri selvkritikk eller bad om unnskyldning. Ble han bedt om å holde litt høfligere form og la være kverulering, ble han bare enda mer vrang.

For øvrig ble mange så lei av Sørs ofte krenkende svar at de sluttet å svare ham. Da gikk det ikke lang tid før han ble mindre aktiv på DOL og etteer hver forsvant.

Prozak har vært her i åresvis, så det er nok ikke samme person som Sør, som forøvrig også har vært her lenge.

[Piraye]

Prozak har vært her i åresvis, så det er nok ikke samme person som Sør, som forøvrig også har vært her lenge.

Oj, heh. Denne tråden var gammel gitt........

[hulkert]

I grunnen greit å få bekreftet at ugla i mosen er her enda ! :-) Fint at du har det bedre nå og i ettertid ser at hensyn til mennesker bak ikke alltid ble tatt.

Og det nettopp sistnevnte jeg tror bidrog for mye til Livssynsforumet ble nedlagt. Men du har ikke skyld alene.

Tror nok at folk reagerte enda mer på Sør sine påfunn enn dine på den tiden.

Men dette er jeg ikke enig i: "I en tid med mange tanker som ingen av de rundt meg gadd høre på, ..."

Du fikk massevis av oppmerksomhet, mye, mye mer enn noen annen, du ble hørt på. Og ja, du hadde mange, mange tanker, men ofte så spesielle at ingen fikk sympati for dem. Synd for deg på den tiden, kanskje. Og nei, du greidde ikke rive noens argumenter i stykker.

Men det var ikke mest derfor de reagerte, men mer det at det var for lite hensyn til menneskene bak. Det var ikke bare hensynet menneskene bak jeg reagerte på. Innleggene dine var ofte så uvanlige og spesielle, at det ikke kunne forklares på annen måte enn at du hadde mye vondt.

Tro meg, jeg led med deg. Uansett hvor hardt mange prøvde, klarte de ikke å nå frem til deg. Og det er nok ikke lett å møte en person som har en vond nedtur i livet, på en god måte. Der kan du nok si at vi andre ikke strakk til heller, kjedelig nok.

At du nå ser litt annerledes på det du skrev, er oppmuntrende.

Alt vel for deg. Vennlig hilsen

Skulle ønske jeg hadde spart noe av det jeg hadde skrevet for å vise deg at det ikke var slik det var, men egentlig spiller det ingen rolle:-) Det jeg skrev om var og er lystbetonte emner i min tankeverden, og jeg mener det samme om dem uansett om jeg har det bra eller dårlig. Jeg kjenner forøvrig samme ubehaget nå som da når noen blander mitt ve og vel sammen med meningene mine, så derfor klarte jeg ikke la være å svare deg selv om jeg vet at det ikke er noe annet enn et nyttesløst forsøk på å opprettholde mitt ego overfor et menneske jeg sannsynligvis ikke kjenner, ikke kommer til å møte og som ikke kommer til å skifte mening uansett hva jeg skriver:-) Jaja, det er lov å være svak:-) Det er jo en trend i tiden å elske å snakke om seg selv, så da kan jeg jo kaste meg på bølgen:-)

Men med "de rundt meg" mente jeg venner og familie, ikke andre deltakere på doktoronline.

Hvilket nick brukte du før? Bare ren nysgjerrighet. Har ingen planer om å prøve å hisse deg opp:-) (Å provosere er morsomt. Trist at man får så mange uvenner av det).

[Gjest abrahamsen]

Aha...det er deg igjen, ja. Vel - jeg skriver ihvertfall ikke "anonyme" trolleinnlegg, innlegg som blir slettet p.g.a rasisme etc., eller stalker folk rundt om på forumene. Der blir jeg nok grundig slått av deg, ja :-)

":............................................"

Men svare greier du ikke prozak?

[Gjest Ulvinnen]

Men svare greier du ikke prozak?

Det var en gammel tråd å skrive i. Virker søkefunksjonen igjen nå, siden du fant frem til denne?

[Prozak]

Men svare greier du ikke prozak?

"Greier ikke"? *ler*

"..................................."

[Gjest helt enig (men altså ikke med deg, da)]

Skulle ønske jeg hadde spart noe av det jeg hadde skrevet for å vise deg at det ikke var slik det var, men egentlig spiller det ingen rolle:-) Det jeg skrev om var og er lystbetonte emner i min tankeverden, og jeg mener det samme om dem uansett om jeg har det bra eller dårlig. Jeg kjenner forøvrig samme ubehaget nå som da når noen blander mitt ve og vel sammen med meningene mine, så derfor klarte jeg ikke la være å svare deg selv om jeg vet at det ikke er noe annet enn et nyttesløst forsøk på å opprettholde mitt ego overfor et menneske jeg sannsynligvis ikke kjenner, ikke kommer til å møte og som ikke kommer til å skifte mening uansett hva jeg skriver:-) Jaja, det er lov å være svak:-) Det er jo en trend i tiden å elske å snakke om seg selv, så da kan jeg jo kaste meg på bølgen:-)

Men med "de rundt meg" mente jeg venner og familie, ikke andre deltakere på doktoronline.

Hvilket nick brukte du før? Bare ren nysgjerrighet. Har ingen planer om å prøve å hisse deg opp:-) (Å provosere er morsomt. Trist at man får så mange uvenner av det).

Synes jeg skylder deg en del forklaring for ikke å bli misforstått.

"Jeg kjenner forøvrig samme ubehaget nå som da når noen blander mitt ve og vel sammen med meningene mine"

Jeg vil ingen noe vondt, trekke ned deres ego eller tilsvarende; ser heller ikke ned på folk som skiller seg ut på noen måte. Min form for persepsjon er kanskje litt for mye preget av å lide med dem som ikke har det bra, prøve å se menneskene bak "maskene" og ordene. Kankje litt for opphengt i psykologi og menneskers motivasjon.

Setter ikke likhetstegn eller lignende mellom ditt "ve og vel" og dine meninger. Jeg prøver så langt jeg kan å skille mellom sak og person, tror jeg er saklig nok når et tema diskuteres. Det finnes likevel knyttinger mellom sak og person ingen kan komme forbi. Man trenger selvfølgelig ikke nevne dem når bestemte temaer diskuteres, men her har det likevel relevans.

Livserfaring (og psykologi) har lært meg at menneskers meninger (og motivasjon) er _mer_ _følge_ _av_ deres opplevelser, særlig gjennom oppvekst. (Ikke det at bestemte meninger som er sammenfallende med mine er sunne og OK, og at andre meninger er ikke OK.) Et par eksempler _kun_ til illustrasjon: En person som opplever trivsel og ro i sinnet, tror jeg ikke har ekstra sjeldne og underlige oppfatninger langt vekk fra folk flest. Tilsvarende vil en person som har har en vond tilværelse over lang tid neppe uttrykke meninger som er nær dem hos mennesker som har det godt. Glem nå ikke at en temmelig stor del av befolkningen vil minst en gang i livet få seg en knekk. Det gjør dem ikke til dårligere mennesker.

Dette er en del av min begrunnelse for mer omtanke til noen fremfor andre. For din del var det slett ikke alt som var av typen rart eller bisarr, selv om det langt fra var sammenfallende med mine oppfatninger. Nei, da var det mer en del ting som du var alene om å hevde her på forumet. "Det jeg skrev om var og er lystbetonte emner i min tankeverden". Nekter ikke for at du har oppfattet en del lystbetont av det du ble kritisert for.

o o o o o o o o o o o o o o o

Du bekreftet at du liker å provosere, og det var mitt inntrykk også. Husk på at om en provokasjon ikke gir uttrykk for dine egne meninger, men kun er ment til å provosere, så er folk likevel ofte henvist til å ta deg på alvor. For de har ofte ingenting annet som kan gi pekepinn til ironi eller at det kun er "spikk" eller søk etter oppmerksomhet. Jada, man får mange uvenner av å provosere. F.eks. om jeg skulle sagt offentlig min helt ærlige mening om påfunnene på ytterste venstre fløy, hadde jeg antagelig stått i fare for å bli overfallt og mistet en nær venn. :-) Visshet om konsekvens får vel folk flest til å uttrykke seg mer moderat. Da drukner ikke budskapet i "støyen" som ofte delvis er følge at folk lett identifiserer seg med egne meninger.

Når det gjelder sak har jeg også lært en del av skrivingen her på forumet. Har vel tatt en god del for gitt og det er ikke bra. I møte med sprikende oppfatninger har jeg aldri kunnet utstå motemeninger og rare mediapåfunn. Har heller gått til faglitteratur og sikrest mulige kilder for å finne rett svar. Veldig oppløftende å se at min skepsis så godt som alltid ble begrunnet. Pussig så mye feiltagelser som følger med motemeninger og media. Mangelen på sunn skepsis finnes over hele skalaen av oppfatninger. Folk har altfor lett for å godta ting i media helt ukritisk.

o o o o o o o o o o o o o o o

"Jeg er likevel veldig glad for å ha funnet bedre ting å bruke livet på:-)"

Kan jeg spørre hva du er opptatt med nå?

Nick: Foretrekker å la være. :-)

[hulkert]

Synes jeg skylder deg en del forklaring for ikke å bli misforstått.

"Jeg kjenner forøvrig samme ubehaget nå som da når noen blander mitt ve og vel sammen med meningene mine"

Jeg vil ingen noe vondt, trekke ned deres ego eller tilsvarende; ser heller ikke ned på folk som skiller seg ut på noen måte. Min form for persepsjon er kanskje litt for mye preget av å lide med dem som ikke har det bra, prøve å se menneskene bak "maskene" og ordene. Kankje litt for opphengt i psykologi og menneskers motivasjon.

Setter ikke likhetstegn eller lignende mellom ditt "ve og vel" og dine meninger. Jeg prøver så langt jeg kan å skille mellom sak og person, tror jeg er saklig nok når et tema diskuteres. Det finnes likevel knyttinger mellom sak og person ingen kan komme forbi. Man trenger selvfølgelig ikke nevne dem når bestemte temaer diskuteres, men her har det likevel relevans.

Livserfaring (og psykologi) har lært meg at menneskers meninger (og motivasjon) er _mer_ _følge_ _av_ deres opplevelser, særlig gjennom oppvekst. (Ikke det at bestemte meninger som er sammenfallende med mine er sunne og OK, og at andre meninger er ikke OK.) Et par eksempler _kun_ til illustrasjon: En person som opplever trivsel og ro i sinnet, tror jeg ikke har ekstra sjeldne og underlige oppfatninger langt vekk fra folk flest. Tilsvarende vil en person som har har en vond tilværelse over lang tid neppe uttrykke meninger som er nær dem hos mennesker som har det godt. Glem nå ikke at en temmelig stor del av befolkningen vil minst en gang i livet få seg en knekk. Det gjør dem ikke til dårligere mennesker.

Dette er en del av min begrunnelse for mer omtanke til noen fremfor andre. For din del var det slett ikke alt som var av typen rart eller bisarr, selv om det langt fra var sammenfallende med mine oppfatninger. Nei, da var det mer en del ting som du var alene om å hevde her på forumet. "Det jeg skrev om var og er lystbetonte emner i min tankeverden". Nekter ikke for at du har oppfattet en del lystbetont av det du ble kritisert for.

o o o o o o o o o o o o o o o

Du bekreftet at du liker å provosere, og det var mitt inntrykk også. Husk på at om en provokasjon ikke gir uttrykk for dine egne meninger, men kun er ment til å provosere, så er folk likevel ofte henvist til å ta deg på alvor. For de har ofte ingenting annet som kan gi pekepinn til ironi eller at det kun er "spikk" eller søk etter oppmerksomhet. Jada, man får mange uvenner av å provosere. F.eks. om jeg skulle sagt offentlig min helt ærlige mening om påfunnene på ytterste venstre fløy, hadde jeg antagelig stått i fare for å bli overfallt og mistet en nær venn. :-) Visshet om konsekvens får vel folk flest til å uttrykke seg mer moderat. Da drukner ikke budskapet i "støyen" som ofte delvis er følge at folk lett identifiserer seg med egne meninger.

Når det gjelder sak har jeg også lært en del av skrivingen her på forumet. Har vel tatt en god del for gitt og det er ikke bra. I møte med sprikende oppfatninger har jeg aldri kunnet utstå motemeninger og rare mediapåfunn. Har heller gått til faglitteratur og sikrest mulige kilder for å finne rett svar. Veldig oppløftende å se at min skepsis så godt som alltid ble begrunnet. Pussig så mye feiltagelser som følger med motemeninger og media. Mangelen på sunn skepsis finnes over hele skalaen av oppfatninger. Folk har altfor lett for å godta ting i media helt ukritisk.

o o o o o o o o o o o o o o o

"Jeg er likevel veldig glad for å ha funnet bedre ting å bruke livet på:-)"

Kan jeg spørre hva du er opptatt med nå?

Nick: Foretrekker å la være. :-)

Jeg bruker tiden på det som er viktigst i livet:-) For meg er det kjæresten min, familien min og et knippe veldig gode venner. Sammen med dem gjør jeg andre ting som er viktige for meg, som å være mye i naturen, spille spill, lage musikk, spise god mat og ellers gjøre det vi finner på. Etter å ha prøvd meg frem i tusen forskjellige yrker har jeg nå fått en som jeg ønsker å beholde lenge. Jeg jobber med mennesker og trives veldig godt med det. Tidligere mente jeg at arbeid var sekundært i livet, noe man gjorde for å ha råd til å leve. Men når vi er mer på jobb enn sammen med våre kjære, har jeg tatt konsekvensen av det og funnet noe jeg virkelig setter pris på å gjøre. Kollegene er både dyktige og hyggelige, og det er minst like viktig. Livet er for kort til å kaste det bort på mennesker som stjeler energi fra deg. Når jeg er alene, går tiden helst til sang og spill. Livet hadde ikke vært det samme uten musikk. Ellers er jeg opptatt å utvikle meg faglig og leser derfor mye psykologi selv. Har du funnet svarene i ditt liv?

Jeg har lurt mye på hvordan jeg kan være saklig, treffsikker og tydelig uten at leseren på andre siden tillegger meg eder og galle. Jeg er stort sett glad og fornøyd og omgjengelig. Når jeg diskuterer med i andre i det virkelige liv, får jeg helt andre reaksjoner på meningene mine - uansett hvor mye de måtte avvike fra normalen. Meningene mine er tross alt forsøkt dannet utfra faktiske forhold og logiske slutningsmetoder. Av og til blir svaret deprimerende. Selvfølgelig hadde det vært behagelig å vite sikkert med seg selv man en dag skulle få tilbringe evigheten i himmelriket. Men meningene mine er ikke basert på hva som passer meg. Det har vært mange lange tankestunder for å frigjøre meg fra alt som er tillært og overført gjennom sosialiseringsprosessen. Det er en krevende, og til tider slitsom, aktivitet å vri og vrenge på hver eneste oppfatning man har for å se om den holder mål. Vi tar så forferdelig mye for gitt. Og når jeg da baserer meningene på noe annet enn det som er gjengs i samfunnet, så kommer reaksjonene fort. Men tro meg: Jeg er verken gal, deprimert eller menneskefiendtlig. Jeg bare et lite menneske i en stor verden som til vanlig prøver å gjøre mitt for at verden skal være et godt sted å leve, både for meg selv og andre. At jeg logisk sett ikke finner mening i tilværelsen betyr faktisk ikke at jeg ikke føler mening med tilværelsen (med trykk på føler nummer to). For det gjør jeg. Og selv om jeg ikke tror på fri vilje, så består hverdagen min av å ta valg. Og selv om jeg tror kjærlighet ikke er noe mer enn et biologisk og psykologisk forklarlig fenomen, så elsker jeg kjæresten min over alt på jord. Og selv om jeg mener at det logisk sett kun finnes egoisme, så hadde jeg gladelig ofret livet for hver og en i min nærmeste familie. Poenget mitt: Grunnlaget ditt for å mene noe om personen bak et nick kan være forferdelig tynt. Og hvis du fremdeles ser en som skriver i full harme så tastene på tastaturet flagrer, så tror du feil. Og trodde du det før, så tok du feil da også. Nå kan det jo selvsagt være at du ikke leser innlegget slik.. Jeg prøver å ordne livet etter hva som bra for meg. Det betyr at jeg må ha et bevisst forhold til hva som faktisk er bra for meg. Skal jeg høre på de som sier jeg må få meg en høy utdanning og godt betalt jobb siden jeg er så flink på skolen, eller skal jeg høre på meg selv og få et høyt studielån for en dårlig betalt jobb i det offentlige? Jeg valgte det siste. Å være sinna er en ubehagsfølelse (stort sett). Jeg gidder ikke drive med noe som gir meg negativ energi. Så hadde det vært slik du hadde trodd, så hadde jeg faktisk ikke vært her i det hele tatt.

[Gjest helt enig (men altså ikke med deg, da)]

Jeg bruker tiden på det som er viktigst i livet:-) For meg er det kjæresten min, familien min og et knippe veldig gode venner. Sammen med dem gjør jeg andre ting som er viktige for meg, som å være mye i naturen, spille spill, lage musikk, spise god mat og ellers gjøre det vi finner på. Etter å ha prøvd meg frem i tusen forskjellige yrker har jeg nå fått en som jeg ønsker å beholde lenge. Jeg jobber med mennesker og trives veldig godt med det. Tidligere mente jeg at arbeid var sekundært i livet, noe man gjorde for å ha råd til å leve. Men når vi er mer på jobb enn sammen med våre kjære, har jeg tatt konsekvensen av det og funnet noe jeg virkelig setter pris på å gjøre. Kollegene er både dyktige og hyggelige, og det er minst like viktig. Livet er for kort til å kaste det bort på mennesker som stjeler energi fra deg. Når jeg er alene, går tiden helst til sang og spill. Livet hadde ikke vært det samme uten musikk. Ellers er jeg opptatt å utvikle meg faglig og leser derfor mye psykologi selv. Har du funnet svarene i ditt liv?

Jeg har lurt mye på hvordan jeg kan være saklig, treffsikker og tydelig uten at leseren på andre siden tillegger meg eder og galle. Jeg er stort sett glad og fornøyd og omgjengelig. Når jeg diskuterer med i andre i det virkelige liv, får jeg helt andre reaksjoner på meningene mine - uansett hvor mye de måtte avvike fra normalen. Meningene mine er tross alt forsøkt dannet utfra faktiske forhold og logiske slutningsmetoder. Av og til blir svaret deprimerende. Selvfølgelig hadde det vært behagelig å vite sikkert med seg selv man en dag skulle få tilbringe evigheten i himmelriket. Men meningene mine er ikke basert på hva som passer meg. Det har vært mange lange tankestunder for å frigjøre meg fra alt som er tillært og overført gjennom sosialiseringsprosessen. Det er en krevende, og til tider slitsom, aktivitet å vri og vrenge på hver eneste oppfatning man har for å se om den holder mål. Vi tar så forferdelig mye for gitt. Og når jeg da baserer meningene på noe annet enn det som er gjengs i samfunnet, så kommer reaksjonene fort. Men tro meg: Jeg er verken gal, deprimert eller menneskefiendtlig. Jeg bare et lite menneske i en stor verden som til vanlig prøver å gjøre mitt for at verden skal være et godt sted å leve, både for meg selv og andre. At jeg logisk sett ikke finner mening i tilværelsen betyr faktisk ikke at jeg ikke føler mening med tilværelsen (med trykk på føler nummer to). For det gjør jeg. Og selv om jeg ikke tror på fri vilje, så består hverdagen min av å ta valg. Og selv om jeg tror kjærlighet ikke er noe mer enn et biologisk og psykologisk forklarlig fenomen, så elsker jeg kjæresten min over alt på jord. Og selv om jeg mener at det logisk sett kun finnes egoisme, så hadde jeg gladelig ofret livet for hver og en i min nærmeste familie. Poenget mitt: Grunnlaget ditt for å mene noe om personen bak et nick kan være forferdelig tynt. Og hvis du fremdeles ser en som skriver i full harme så tastene på tastaturet flagrer, så tror du feil. Og trodde du det før, så tok du feil da også. Nå kan det jo selvsagt være at du ikke leser innlegget slik.. Jeg prøver å ordne livet etter hva som bra for meg. Det betyr at jeg må ha et bevisst forhold til hva som faktisk er bra for meg. Skal jeg høre på de som sier jeg må få meg en høy utdanning og godt betalt jobb siden jeg er så flink på skolen, eller skal jeg høre på meg selv og få et høyt studielån for en dårlig betalt jobb i det offentlige? Jeg valgte det siste. Å være sinna er en ubehagsfølelse (stort sett). Jeg gidder ikke drive med noe som gir meg negativ energi. Så hadde det vært slik du hadde trodd, så hadde jeg faktisk ikke vært her i det hele tatt.

Ser ut til at jeg fremdeles er misforstått. Det var ikke harme hos deg jeg siktet til, hverken nå eller tidligere. Heller ikke at du nå plages av en eller annen variant av galskap, depresjon eller er menneskefiendtlighet. Jeg tror deg når du beskriver at du er ovenpå nå. Gratulerer med kjæreste! :-) Mennesker som ikke har det godt, får lett en persepsjon som er preget av det også. Da er deres subjektive inntrykk av egen livssituasjon og av mennesker rundt dem forringet. Eksempel som ikke har med deg å gjøre: Alkoholikere klarer ofte ikke å vedgå sin avhengighet eller vond livssituasjon. De er nok bunn ærlige når de beskriver sin oppfatning, men tar feil likevel. Det er bakgrunnen for at jeg ikke tror at du selv så/ser hvorfor noen av de tingene du skrev for lang tid siden, men langt fra alt, var temmelig "out of range".

Tro meg, det finnes ikke 100% objektive mennesker, uansett hvor mye de hevder å bruke logikk. Alle er vi preget av at emosjoner i mer eller mindre grad overstyrer fornuft. Dessuten mangler mennesker komplett viten om hele tilværelsen og er preget av for svak evne til helhetlig tenkning. Streben etter sannhet og kunnskap er en dyd man skal sette høyt, men ikke på den måten at man tror egne slutninger absolutt alltid er ufeilbarlige. Livssynskritikk må nødvendigvis ta hensyn til disse aspektene. Min kritikk går delvis på det du for lang tid siden skrev og som du omtalte slik: "Det ble nok dessverre ikke alltid tatt så mye hensyn til mennesket på andre siden av diskusjonen, og det beklager jeg." Dette og dine "out of range"-påfunn/provokasjoner/påstander var noe som jeg så de fleste var enige i, uavhengig av livssyn. F.eks. ble du kritisert av en nynorsk skrivende ateist, andor, for dette uten at du tok det ad notam.

Kan forsikre deg om at kritikken du får nå, ikke er vondt ment. Mange mennesker, meg inkludert, ser vel at ting de mente/stod for i yngre år ikke holder lengre. Man får også flere nyanser på tilværelsen med årene. Derfor tror jeg du heller skal konsentrere deg om fremtiden. Fortiden kan ingen ikke gjøre noe med uten å lære av den, glede seg over det gode minner, la det vonde seile sin egen sjø og tilgi dem som gjorde en urett for å slippe plagsom bitterhet. Og det håper jeg du også gjør.

[hulkert]

Ser ut til at jeg fremdeles er misforstått. Det var ikke harme hos deg jeg siktet til, hverken nå eller tidligere. Heller ikke at du nå plages av en eller annen variant av galskap, depresjon eller er menneskefiendtlighet. Jeg tror deg når du beskriver at du er ovenpå nå. Gratulerer med kjæreste! :-) Mennesker som ikke har det godt, får lett en persepsjon som er preget av det også. Da er deres subjektive inntrykk av egen livssituasjon og av mennesker rundt dem forringet. Eksempel som ikke har med deg å gjøre: Alkoholikere klarer ofte ikke å vedgå sin avhengighet eller vond livssituasjon. De er nok bunn ærlige når de beskriver sin oppfatning, men tar feil likevel. Det er bakgrunnen for at jeg ikke tror at du selv så/ser hvorfor noen av de tingene du skrev for lang tid siden, men langt fra alt, var temmelig "out of range".

Tro meg, det finnes ikke 100% objektive mennesker, uansett hvor mye de hevder å bruke logikk. Alle er vi preget av at emosjoner i mer eller mindre grad overstyrer fornuft. Dessuten mangler mennesker komplett viten om hele tilværelsen og er preget av for svak evne til helhetlig tenkning. Streben etter sannhet og kunnskap er en dyd man skal sette høyt, men ikke på den måten at man tror egne slutninger absolutt alltid er ufeilbarlige. Livssynskritikk må nødvendigvis ta hensyn til disse aspektene. Min kritikk går delvis på det du for lang tid siden skrev og som du omtalte slik: "Det ble nok dessverre ikke alltid tatt så mye hensyn til mennesket på andre siden av diskusjonen, og det beklager jeg." Dette og dine "out of range"-påfunn/provokasjoner/påstander var noe som jeg så de fleste var enige i, uavhengig av livssyn. F.eks. ble du kritisert av en nynorsk skrivende ateist, andor, for dette uten at du tok det ad notam.

Kan forsikre deg om at kritikken du får nå, ikke er vondt ment. Mange mennesker, meg inkludert, ser vel at ting de mente/stod for i yngre år ikke holder lengre. Man får også flere nyanser på tilværelsen med årene. Derfor tror jeg du heller skal konsentrere deg om fremtiden. Fortiden kan ingen ikke gjøre noe med uten å lære av den, glede seg over det gode minner, la det vonde seile sin egen sjø og tilgi dem som gjorde en urett for å slippe plagsom bitterhet. Og det håper jeg du også gjør.

Nei, det var forsåvidt det jeg endte opp med da jeg vred på enhver tillært oppfatning - at vi egentlig vet forferdelig lite.. :-) Men i et forum som dette er mange som "vet" mye. Du står fritt til å finne en hvilken som helst påstand jeg har kommet med her inne og forklare både hva som gjør den "out of range" og hvorfor den tyder på at jeg ikke hadde det bra:-) Men doktoronline har ikke spart på det (heldigvis?) så du får ta det fra egen hukommelse eller noe:-) Selvfølgelig er jeg preget av følelseslivet mitt. Men tro meg når jeg sier jeg er ekstremt selvkritisk til egne meninger. Hvis noen har gode argumenter, er jeg den første til å høre på dem. Å ha sterke meninger betyr ikke at man tror man vet alt. I en sammenlignende undersøkelse ville du sett at jeg "vet" mye mye mindre enn det store flertall. Du sier jeg misforstår deg, men du fortsetter å både si med klare ord og antydninger at meningene/påstandene mine var farget av å være i en dårlig periode av livet. Og det har du ikke noe grunnlag for å gjøre. I så fall vil jeg gjerne få det grunnlaget. Da først kan diskusjonen begynne å bli interessant. For akkurat nå må jeg ærlig innrømme at du gir inntrykk av å sette deg selv høyt oppe på en pidestall hvor du forbeholder deg retten til å fortelle sannheter uten å måtte forsvare dem.