Glimtipper!

[filiokus81]

Jeg innbiller meg å ha fått med meg at du gikk tidlig ut i jobb igjen etter å ha fått barn, og overlot mesteparten av permisjonen til pappaen?

Jeg lurte på om du kunne si litt om hvordan det har fungert for dere? Både med tanke på amming, nattevåk, det å være borte store deler av dagen (hvordan det oppleves for deg) osv osv.

Er litt i planleggingsfasen for barn nr 2 her, det er derfor jeg spør :-)

Lurer nemlig på å planlegge barn i april/mai 08, og begynne å studere samme høst (og dermed overlate mesteparten av permisjonstiden til pappaen).

Jeg blir vedig glad hvis du hadde orket å skrive ned noen tanker!

[Glimtipper]

Det er riktig. Jeg gikk ut i jobb da Squishy var mellom 2 og 3 måneder. Grunnen var at jeg ikke hadde rett på fødselspermisjon, men det hadde pappaen, i tillegg til at pappaen fant det veldig vanskelig å dra fra Squishy hver eneste dag.

Det var utrolig tungt i begynnelsen, da jeg hadde lang reisevei til jobb og generelt var sliten. Squishy tok aldri brystet, så brystmelken var det slutt på før jeg begynte. Allikevel var det selvfølgelig litt nattevåk og slikt, men det slitsomme var å stresse hjem for å se han litt før han sovnet.

Pappaen var veldig "flink" (litt nedlatende å si det slik, men du skjønner hva jeg mener) og viste masse omsorg og kjærlighet. Han har hatt mye glede av disse månedene.

Så snart jeg fikk kortere vei til jobben, så ble det lettere. Jeg har nå tid nok til Squishy, føler jeg, og han er veldig glad for å se meg. Når jeg er hjemme, så er det bare mamma som gjelder Jeg føler ikke på noen måte at han har lidd noe nød på grunn av dette.

Det jeg ville gjort annerledes er å snakke litt mer med pappaen om forventninger. Jeg synes han har tatt lite husarbeid i forhold til hva jeg klarte og at han har vært lite ute med Squishy, bortsett fra turer på butikken. Det merkes godt nå, som Squishy er gammel nok til å trenge litt "action". Jeg skulle ønske dette var gjort annerledes, eller i hvert fall at vi snakket mer om hvordan det skulle bli. Dette gjelder jo også par hvor mammaen er hjemme, men vi mødre er ofte flinkere til å opptre som "bedrevitere" i forhold til barn.

Alt i alt ser jeg ikke at dette har vært negativt på noe vis og jeg synes året har vært litt deilig. Jeg får en pause hjemmefra hver dag og kommer hjem til en avslappet pappa og en fornøyd baby. Deilig

[filiokus81]

Det er riktig. Jeg gikk ut i jobb da Squishy var mellom 2 og 3 måneder. Grunnen var at jeg ikke hadde rett på fødselspermisjon, men det hadde pappaen, i tillegg til at pappaen fant det veldig vanskelig å dra fra Squishy hver eneste dag.

Det var utrolig tungt i begynnelsen, da jeg hadde lang reisevei til jobb og generelt var sliten. Squishy tok aldri brystet, så brystmelken var det slutt på før jeg begynte. Allikevel var det selvfølgelig litt nattevåk og slikt, men det slitsomme var å stresse hjem for å se han litt før han sovnet.

Pappaen var veldig "flink" (litt nedlatende å si det slik, men du skjønner hva jeg mener) og viste masse omsorg og kjærlighet. Han har hatt mye glede av disse månedene.

Så snart jeg fikk kortere vei til jobben, så ble det lettere. Jeg har nå tid nok til Squishy, føler jeg, og han er veldig glad for å se meg. Når jeg er hjemme, så er det bare mamma som gjelder Jeg føler ikke på noen måte at han har lidd noe nød på grunn av dette.

Det jeg ville gjort annerledes er å snakke litt mer med pappaen om forventninger. Jeg synes han har tatt lite husarbeid i forhold til hva jeg klarte og at han har vært lite ute med Squishy, bortsett fra turer på butikken. Det merkes godt nå, som Squishy er gammel nok til å trenge litt "action". Jeg skulle ønske dette var gjort annerledes, eller i hvert fall at vi snakket mer om hvordan det skulle bli. Dette gjelder jo også par hvor mammaen er hjemme, men vi mødre er ofte flinkere til å opptre som "bedrevitere" i forhold til barn.

Alt i alt ser jeg ikke at dette har vært negativt på noe vis og jeg synes året har vært litt deilig. Jeg får en pause hjemmefra hver dag og kommer hjem til en avslappet pappa og en fornøyd baby. Deilig

Takk for svar!

Jeg håper det vil fungere for oss også å dele permisjonen på den måten, men jeg må innrømme at jeg gruer meg litt. Jeg har kost meg så utrolig mye dette året hjemme med lillemor, og aller helst ville jeg hatt det slik en gang til :-)

Jeg begynner i jobb igjen nå til høsten, og da blir det barnehage for snuppa. Jeg innstiller meg på at det blir "tøft" for meg å passe andres barn hele dagen (jobber også i barnehage) mens jeg må levere fra meg min egen lille skatt hver morgen, men det går vel det også.

God helg til deg!

[Glimtipper]

Takk for svar!

Jeg håper det vil fungere for oss også å dele permisjonen på den måten, men jeg må innrømme at jeg gruer meg litt. Jeg har kost meg så utrolig mye dette året hjemme med lillemor, og aller helst ville jeg hatt det slik en gang til :-)

Jeg begynner i jobb igjen nå til høsten, og da blir det barnehage for snuppa. Jeg innstiller meg på at det blir "tøft" for meg å passe andres barn hele dagen (jobber også i barnehage) mens jeg må levere fra meg min egen lille skatt hver morgen, men det går vel det også.

God helg til deg!

For meg hjalp det å passe andre barn Og savnet etter Squishy ble ikke så ille som jeg trodde. Det var verst når han var bitteliten. Nå skjønner han at jeg ikke forsvinner når jeg går ut av rommet, og da blir det straks lettere

En annen ting er jo at pappaen blir involvert på en helt annen måte. Tenk på hvor mye du koste deg og hva han har i vente