Hvilket forhold hadde..

[Gjest skal]

..til kroppen som barn?

Som ungdom?

I dag?

Sitter her og prøver å forsone meg med min historie og min kropp - den gang og nå. Trodde jeg var et stort, grovt og ganske stygt barn. Så ser jeg denne søte jentungen som kikker ut fra bildene. Er så rart!!

[Gjest å skrive er bra]

Hei!

Du var helt sikkert like søt som alle andre barn da du var liten. Kjenner meg så godt igjen i din beskrivelse. Jeg er fortsatt overbevist om at jeg var et skittent, urent barn som alle trakk seg unna, stengte ute, og slengte sårende bemerkninger etter.

Har prøvd å analysere dette mange ganger. Hodet skjønner at dette ikke kan være sant. Har aldri møtt noen barn som er stygge jeg. Men følelsene sier noe annet.

Har dessverre ikke noe godt råd å gi deg. Du får prøve å tenke positive tanker og se for deg bildene der du er så søt, og prøve å overbevise deg selv om at dette er sant. Det er andre som har påført deg masse stygge tanker om deg selv. Det er de som er stygge!

Jeg har forresten et helt annet syn på meg selv nå som voksen og etter å ha gått hos behandler i endel år. Er mye tryggere på meg selv i forhold til andre. Men det skal lite til for å "vippe meg av pinnen". Bare jeg møter visse personer så er jeg tilbake til "min verden" som barn. Da skifter alt farge og blir mørkt og sort. Farlig.

Men har også gode minner fra barndommen som jeg forsøker å huske, de kommer etterhvert. Ikke enkelt å huske noe som ikke har eksistert i mange år. På en måte er det også godt,synes jeg, å møte slektninger igjen, se igjen steder fra der jeg var som barn. Selvfølgelig var ikke alle overgripere, mobbere, men alle minner meg om den tiden, derfor har jeg holdt meg unna, vært for tøft å bli minnet om det.

Opplever også at andre ikke har samme oppfatningen om meg som barn som jeg har. Så da var jeg kanskje ikke så ille? Eller sagt på en annen måte: Kanskje var det overgriperne som laget mitt syn på meg selv?

Jeg er mye sint for tiden, kunne drepe enkelte mennesker, men greier å la være .

Det er farlig for meg å tenke, eller bli værende i min verden som barn, da blir jeg syk, kobler ut. Så nå må jeg snu hodet tilbake til nåtid/framtid og la fortid være fortid (prøve ihvertfall). Solen skinner og naturen er like pen som alltid.

Dette ble noen rotete tanker om hva som foregår inne i mitt hode for tiden. Du er ikke alene med dette, om det skulle være til noen trøst!!!