godtatt det

[Gjest tuttu]

hei!

jeg tror jeg har spiseforstyrrelser...jeg er så sliten ..av å tenek kalorier, trening, planlegging av måltid, spying og å kikke meg i speilet heele tiden og aldri vere fornøyd...venninene mine sier jeg er altfor tynn nå, men når jeg er ute på byen så får jeg komentarer av gutter at jeg har så fin kropp..så alt er så forvirrende..jeg orker egentlig ikke å betale prisen å vere tynn, men jeg klarer ikke å stoppe...er så innmari redd for å bli feit...må ha kontrollen hele tiden..selv om jeg er sliten så har jeg godtatt det, jeg klarer ikke å lege på meg, tanken gjør meg helt kvalm..derfor spiser jeg mindre i tilfelle...og jegblir jo tynne..ser det på vekta..og på bena og armer, men jeg syhns bare magen blir finere og finere for den blir jo flatere..og jeg kan IKKE gå tilbake...det går bare en vei...og det er sånn jeg vil ha det..og ikke ha det..vet ikke, er bare svært forvirra og sint egentlig for at jeg ikke er sterkere og at jeg ikke klarer å kuttte ut...og det verste er at jeg har begynt i en alder av 23 år..jeg burde ha visst bedre...men føler at det sitter inni meg, kontroll er så viktig!!

det var bare noen tanker til meg selv egentli...

[Tonia]

Ville bare si at jeg vet saa altfor godt hvordan du har det...

Du har beskrevet meg paa en bedre maate enn hva jeg kan akkurat naa...

Tenker paa deg!

Lykke til...

*koz*

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære tuttu! Du får fram mange av de vanskelige, tildels ambivalente, kaotiske tankene og følelsene som mange som lider av en spiseforstyrrelse beskriver. Du gir utrykk for at du sliter noe enormt, at spiseforstyrrelsen tar alle kreftene dine,- likevel ønsker du på en måte å holde fast ved den. På en måte er det ofte trygt å vite hva en har, men mer usikkert uten?! Du er kanskje også ennå der at du selv ikke klarer å se farene ved å drive slik rådrift på kroppen? Jeg håper du kan klare å opparbeide deg nok mot, kraft, vilje til å våge å søke hjelp. Starte på veien til en forandring, du ønskes lykke til på denne veien!