Venninne til besvær?...(langt innlegg)

[Solsikkefrø]

(Litt historie først):Da jeg var rundt 4 år, fikk jeg meg ei venninne som bodde på samme byggefelt. Vi vokste opp sammen og fortalte hverandre alle hemmligheter. Hun er og har alltid vært ei sprudlende og morsom jente, men alltid vært litt spesiell (som om hun aldri ble eldre enn 12 år i hodet, men koslig fordet). Foreldrene hennes derimot er en spesiell rase. De er veldig pene og fromme, skal alltid ha det knusk-ryddig i hele huset til _enhver_ tid, og de snakket alltid dritt om alle andre foreldre og barn på byggefeltet. De ville fremstå som de beste hele tiden. Kom jeg og ringte på klokken 8 om morgenen i sommerferien, ble de sure og lurte på hvilke foreldre jeg hadde som ikke kunne lære meg folkeskikk, de mente det var uhørt å komme på døra deres så tidlig. Moren hennes sa aldri hei til meg når jeg kom på besøk, hun ga uttrykk for å avsky meg.

Venninnen min (la oss kalle henne Siw), har en litt spesiell oppførsel som sagt. En gang skulle vi på handletur og hun kom å hentet meg i bilen sin, men krevde 50 kr i betaling for bensin enda hun vasset i penger. Hun klarte å rote bort lommeboken sin og påstod at _jeg_ hadde mistet den, så hun og faren kom på døren min og skjellte meg huden full... de fant den senere hos en annen venninne hun hadde glemt den hos. Hun skjellte meg ut fordi hun hadde mistet bilnøklene og mente _jeg_ var skyld i det.. da hadde hun låst dem inni sin egen bil... og det er myyyyyye mer enn dette, og andre værre ting som å skjelle meg ut foran andre personer for noe _hun_ har gjort...

Hun har lett til tårer, derfor er det ALDRI noen som konfronterer henne med hennes oppførsel. Folk prater om henne i hele byen om hvordan hun er, men det skjønner hun ikke noe av (like greit). Jeg har alltid godtatt det hun har gjort mot meg for hun er så hyggelig ellers...så jeg sier aldri noe til henne. Hun påstår at jeg bruker mange negativt ladet ord i setninger jeg sier (som for eksempel en gang jeg var på besøk og kikket nedi den mørke kjelleren deres og utbrøt: "oooh, den ekle kjelleren!".. med en ironisk tone). Hun mente folk reagerte på det jeg sa(?). Sannheten er at jeg har beskyttet _henne_ hele livet når folk har pratet dritt om hennes oppførsel, og fortalt til dem at hun er min beste venninne...

Til slutt orket jeg ikke mer. Jeg slet på jobben med en sjef som prøvde å psyke ut noen av oss ansatte, jeg var akkurat blitt gravid og hadde mye å tenke på i forbindelse med det. Så jeg ga til slutt klar beskjed til henne at hun måtte slutte å rakke ned på meg hele tiden, at hun heller ikke var feilfri og at hun måtte skjerpe seg litt i oppførsel (på en så fin måte som jeg kunne)... hun ble driiitsur såklart. Og sendte meg masse stygge meldinger om at jeg løy til samboeren min slik at jeg kunne bli gravid, at jeg gikk med 5 lag sminke for å "skjule det ekle ansiktet mitt", at det var graviditetshormonene mine som fikk meg til å være ond osv... Jeg sendte svar tilbake at hvis hun holdt på slik, kunne vi ikke være venninner...

Et halvt år er gått... vi var besteveninner men er nå uvenner som aldri prater med hverandre mer. Jeg sendte melding til henne om hun ville komme å se babyen, det gjorde hun. Jeg tenkte kanskje vi kunne gjøre opp denne teite krangelen og bli venner igjen, men jeg har sendt melding etter at hun var på besøk den ene gangen for 3 uker siden... men har ikke fått noe svar... tror ikke hun vil... Min samboer sier jeg at jeg ikke skal ta kontakt igjen for å beholde min egen verdighet oppi dette, men jeg er ikke optatt av det, jeg er opptatt av den ellers koslige fortiden vi hadde sammen...

Hva mener dere jeg skal gjøre?

Takker så mye til alle som gidder å lese hele og i tillegg gi et svar

[jaime]

Beklager, men jeg kan ikke si annet enn good riddance... Denne personen har åpenbart store problemer og jeg kan vanskelig se at "vennskap" med henne kan berike din tilværelse overhodet. Prøv heller å finne deg nye venner som er likandes og kan oppføre seg normalt, modent og være en *støtte* for deg.

[Gjest Flystripa]

Du må finne deg et annet menneske å omgåes.

[Glimtipper]

Jeg tror du skal avskrive dette vennskapet, jeg.

[Snorkfrøken]

Ut fra det du skriver tror jeg du vil få det bedre uten "vennskapet" hennes.

Huff, hun hørtes litt vanskelig ut å være venn med da...

[Gjest abrahamsen]

Jeg gadd å lese hele, og syns du ikke skal bry deg så mye mermed denne "venninnen" din.Det hadde iallefall ikke jeg orket. Er enig med samboeren din jeg.

[Gjest Nonickk]

¤ Kom jeg og ringte på klokken 8 om morgenen i sommerferien, ble de sure og lurte på hvilke foreldre jeg hadde som ikke kunne lære meg folkeskikk, de mente det var uhørt å komme på døra deres så tidlig.¤

Er du virkelig overrasket over at moren ble sur på deg kl.8 om morgenen? Ja da mangler du folkeskikk. De fleste normale mennesker ønsker ikke å begynne dagen med andres unger hengende rundt.

[Gjest Calóni]

¤ Kom jeg og ringte på klokken 8 om morgenen i sommerferien, ble de sure og lurte på hvilke foreldre jeg hadde som ikke kunne lære meg folkeskikk, de mente det var uhørt å komme på døra deres så tidlig.¤

Er du virkelig overrasket over at moren ble sur på deg kl.8 om morgenen? Ja da mangler du folkeskikk. De fleste normale mennesker ønsker ikke å begynne dagen med andres unger hengende rundt.

Ja, for hun var den eneste som manglet folkeskikk i dette innlegget, mener du?

[Angelica :o)]

Drit i henne. Du fortjener bedre =)

[Solsikkefrø]

¤ Kom jeg og ringte på klokken 8 om morgenen i sommerferien, ble de sure og lurte på hvilke foreldre jeg hadde som ikke kunne lære meg folkeskikk, de mente det var uhørt å komme på døra deres så tidlig.¤

Er du virkelig overrasket over at moren ble sur på deg kl.8 om morgenen? Ja da mangler du folkeskikk. De fleste normale mennesker ønsker ikke å begynne dagen med andres unger hengende rundt.

"Er du virkelig overrasket over at moren ble sur på deg kl.8 om morgenen? Ja da mangler du folkeskikk. De fleste normale mennesker ønsker ikke å begynne dagen med andres unger hengende rundt."

Jeg spurte bare om hun ville være med ut, ikke at jeg skulle komme inn.. det var normalt på hele byggefeltet vårt at alle ungene dro hverandre ut så tidlig på morgenen. Og selv om vi ventet til senere på dagen med å ta henne med ut, var foreldrene like sure... akkurat som om de ikke likte at hun hadde venner som brydde seg om henne...

[Solsikkefrø]

[quote name=Angelica )' timestamp='1152354488' post='3200602]

Drit i henne. Du fortjener bedre =)

Tusen takk ))) *gir en god klem til*

[ekte nick]

¤ Kom jeg og ringte på klokken 8 om morgenen i sommerferien, ble de sure og lurte på hvilke foreldre jeg hadde som ikke kunne lære meg folkeskikk, de mente det var uhørt å komme på døra deres så tidlig.¤

Er du virkelig overrasket over at moren ble sur på deg kl.8 om morgenen? Ja da mangler du folkeskikk. De fleste normale mennesker ønsker ikke å begynne dagen med andres unger hengende rundt.

Akkurat der er jeg helt enig med Nonick, dine foreldre burde hatt folkeskikk nok til å holde deg inne (og lært deg det samme) og ikke ringe på hos en nabo så tidlig om morgenen. Rart at de ikke lærte deg det.

[Gjest muliumulig]

¤ Kom jeg og ringte på klokken 8 om morgenen i sommerferien, ble de sure og lurte på hvilke foreldre jeg hadde som ikke kunne lære meg folkeskikk, de mente det var uhørt å komme på døra deres så tidlig.¤

Er du virkelig overrasket over at moren ble sur på deg kl.8 om morgenen? Ja da mangler du folkeskikk. De fleste normale mennesker ønsker ikke å begynne dagen med andres unger hengende rundt.

Her var vel kommentaren om at hun banket på for tidlig ikke hovedpoenget i innlegget.

Foreldrene var helt på trynet og datteren har blitt "ødelagt" av oppdragelsen deres.

Synd for henne, men enten må hun som voksen ta ansvar og gjøre noe med sine egne holdninger, eller forbli uten venner. Folk med en slik væremåte er håpløse å forholde seg til over en lengre periode.

[Gjest mij]

¤ Kom jeg og ringte på klokken 8 om morgenen i sommerferien, ble de sure og lurte på hvilke foreldre jeg hadde som ikke kunne lære meg folkeskikk, de mente det var uhørt å komme på døra deres så tidlig.¤

Er du virkelig overrasket over at moren ble sur på deg kl.8 om morgenen? Ja da mangler du folkeskikk. De fleste normale mennesker ønsker ikke å begynne dagen med andres unger hengende rundt.

Om det var dette du reagerte på i innlegget, så sier nok det mest om deg...

[Gjest mij]

Jeg tenker kanskje at du fremdeles har behov for å beskytte henne jeg, kanskje fremfor å være venn med henne - for hvor mye får du egentlig ut av et slikt vennskap?

Men jeg kan forstå det, var selv bestevenninne med ei som er litt sånn du beskriver - aldri blitt eldre enn 12 år i hodet. Jeg sto ved hennes side hele oppveksten, om noen prøvde seg på å erte fikk de med meg å gjøre. Jeg var ikke redd de store gutta!

Men så etter noen år begynte plutselig hun å bli småfrekk mot meg, og jeg kunne ikke begripe hva jeg hadde gjort for å fortjene dette - vi hadde virkelig vært bestevenninner og jeg var veldig glad i henne...

Jeg har jo forstått i ettertid at hun nok gjorde opprør mot meg. En slags løsrivning, og det var egenltlig bare bra! Flott at hun kunne svare for seg selv! Men på det tidspunktet var jeg for ung til å skjønne dette, og trakk meg unna. Eller, det ble vel en krangel der jeg faktisk i fullt sinne og fortvilelse raste mot at hun oppførte seg slik mot _meg_ som alltid hadde stilt opp og vært der og beskyttet henne!!

Men det var det det var - hun behøvde meg ikke i den rollen lenger, og noe mer ønsket kanskje ikke jeg ut av dette, jeg vet ikke. Treffer henne tilfeldig iblant når vi begge er i hjembyen, prater litt, men ikke noe mer. Vi har lite til felles, og noe vennskap kunne ikke fungert mellom oss nå.

Du får kjenne litt på det - sånn umiddelbart tenker jeg jo at det er synd på jenta, kanskje har hun ikke så mange andre venner - men er det i så fall rettferdig mot henne å forsøke å beholde vennskapet på et slikt grunnlag?