Negative tankebaner

[pessimisten]

Jeg har en så lei tendens til å grave meg ned. Alt føles håpløst og små bagateller føles helt uoverkommelige. Jeg ser alltid for meg det verste utfallet i alle situasjoner, og gjennomlever dem før det i det hele tatt har skjedd. Samboeren min og jeg har prøvd å få barn siden jul. Vi klarte det på 2dre forsøk, men mistet i sjette uke. Nå har vi prøvd i snart fire måneder uten hell og jeg er helt overbevist om at vi aldri kommer til å klare å få barn. For en uke siden var jeg hos gynekolog pga. mellomblødninger og han trodde at han så en polypp på ultralyden. Jeg skal tilbake dit om en uke for å gjøre en grundigere undersøkelse. Selvom han sier at det er helt ufarlig, så innbiller jeg meg at jeg helt sikkert har kreft eller det som verre er.

Jeg innser at jeg har en veldig destruktiv innstilling og vil gjerne gjøre noe med dette. Min samboer er optimist av natur og tror alltid at alt kommer til å ordne seg, jeg skulle sånn ønske at jeg kunne tenke på samme måte. Jeg ønsker å bryte det negative tankemønsteret, men vet ikke hvordan jeg skal gå fram. Har du noen gode råd? Bøker jeg kan lese? Ting jeg kan gjøre?

[Qwerty2]

Hei

Har gått gjennom noe lignende selv nettopp, tenkte jeg skulle iallefall fortelle at du ikke er alene, selv om jeg sikkert ikke kan hjelpe deg noe..

Samboeren min er også en optimist. Tar aldri sorger på forskudd, mens jeg er negativ til alt.

Vi har også prøvd å få barn. Slutta med pillen i oktober men pga bruk av medisiner fikk jeg aldri noen mens.

I mars var jeg overbevist om at jeg var gravid - tok flere hjemmetester som alle var positive. Men hos doktoren var dem negative og "case closed".. Etter dette har det bare gått nedover. Ble så deprimert at jeg sykemeldte meg fra jobben 1 mai. (Er sykemeldt ut denne uken.) Altså i 2,5 mnd. Har vært innom hos doktoren av og til og "bevist" min depresjon men ingenting har nyttet. Jeg følte meg som et håpløst tilfelle og måtte snart skjerpe meg.

Men hva skjedde. Vi dro på ferie og plutselig kjenner jeg liv i magen!! Det bompet og spratt hele tiden. Fikk time hos doktoren med en gang etter ferien. Og da blir det bevist at jeg er 4-6 mnd på vei! Gjett om doktoren la seg flat!!

Og hva med meg da -jeg har hatt over 2 mnd svangerskapsdepresjon og blitt sykemeldt fordi jeg var en "taper og en dust" som ikke orket mer. Jeg er i helt fin form nå, foruten noe tretthet og en gråteskvett i ny og ne.

Nå sitter jeg her og lurer på hva som er feil med legestanden. Jeg var overbevist over min graviditet i mars, men ble ikke trodd da det viste negativt. Så har jeg gått og båret på et barn i månedsvis og trodd noe var feil med meg. Pga medisiner og ingen mens trodde jeg faktisk på doktoren og det faktum av at jeg ikke kunne bli gravid (en pessimist lager jo slike tanker!)

Når alt kommer til stykke, så er jeg ikke pessimist der iallefall, men det føles forferdelig å ikke ha blitt trodd.

Lykke til til deg iallefall!! Tro på deg selv og ikke hva andre sier er min "nye" mening! En vet best selv!!.

[Gjest skal]

En lege i Bergen har skrevet en bra bok, hjernen har tatt ferie så nå kommer jeg ikke på hverken navn på legen eller boken.. Men det gjør forhåpentligvis noen andre. Den handler om kognitiv terapi. Legen jobber mye med hypokondri.

Ellers har det hjulpet meg å kartlegge tankebanene, eller spiralene som jeg kaller det. Også finne ut hvor jeg kan si noe til meg selv som enten bryter spiralen eller snur den.

Hvis tanken "jeg har vondt i ryggen" fører til "det blir sikkert værre og værre" og "nå kommer jeg til å ligge her hele sommeren" og "da blir jeg deppa for jeg kommer meg ikke ut". Den første er jo bare en konstantering. Så kan jeg si til meg selv at "jeg har vondt her og nå, men ikke sikkert det blir noe værre denne gangen" kanskje "kan jeg gjøre noe for at det ikke skal bli sånn?"

Osv. Trene på det. Si det selv om man føler seg teit og ikke tror på det. Det virker!

[Gjest denne boken?]

En lege i Bergen har skrevet en bra bok, hjernen har tatt ferie så nå kommer jeg ikke på hverken navn på legen eller boken.. Men det gjør forhåpentligvis noen andre. Den handler om kognitiv terapi. Legen jobber mye med hypokondri.

Ellers har det hjulpet meg å kartlegge tankebanene, eller spiralene som jeg kaller det. Også finne ut hvor jeg kan si noe til meg selv som enten bryter spiralen eller snur den.

Hvis tanken "jeg har vondt i ryggen" fører til "det blir sikkert værre og værre" og "nå kommer jeg til å ligge her hele sommeren" og "da blir jeg deppa for jeg kommer meg ikke ut". Den første er jo bare en konstantering. Så kan jeg si til meg selv at "jeg har vondt her og nå, men ikke sikkert det blir noe værre denne gangen" kanskje "kan jeg gjøre noe for at det ikke skal bli sånn?"

Osv. Trene på det. Si det selv om man føler seg teit og ikke tror på det. Det virker!

Hei!

Jeg leter etter litt lesestoff om terapi/depresjon etc, så jeg søkte litt etter boka du beskrev. Tror det er den som er omtalt i linken nedenfor, eller i alle fall han som har skrevet den?

Forfatteren er lege i Bergen og driver en liten hypokonderklinikk

http://www.haugenbok.no/resverk.cfm?st=hurtig&aktoer=Ingvard%20Wilhelmsen%20&p=1&r=3&cid=154553

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En lege i Bergen har skrevet en bra bok, hjernen har tatt ferie så nå kommer jeg ikke på hverken navn på legen eller boken.. Men det gjør forhåpentligvis noen andre. Den handler om kognitiv terapi. Legen jobber mye med hypokondri.

Ellers har det hjulpet meg å kartlegge tankebanene, eller spiralene som jeg kaller det. Også finne ut hvor jeg kan si noe til meg selv som enten bryter spiralen eller snur den.

Hvis tanken "jeg har vondt i ryggen" fører til "det blir sikkert værre og værre" og "nå kommer jeg til å ligge her hele sommeren" og "da blir jeg deppa for jeg kommer meg ikke ut". Den første er jo bare en konstantering. Så kan jeg si til meg selv at "jeg har vondt her og nå, men ikke sikkert det blir noe værre denne gangen" kanskje "kan jeg gjøre noe for at det ikke skal bli sånn?"

Osv. Trene på det. Si det selv om man føler seg teit og ikke tror på det. Det virker!

Ingvar Wilhelmsen

Livet er et usikkert prosjekt.

[Gjest skal]

Ingvar Wilhelmsen

Livet er et usikkert prosjekt.

Jepp, det var det!