Til dere som kan snakke om det

[rose23]

Dere som snakker om overgrep i terapien. Hva føler dere? Er det veldig vondt å snakke om det? Føler dere at det hjelper? Hvordan reagerer behandleren? Hvilke reaksjoner og tilbakemeldinger får dere?

Jeg har ikke turt enda.

[Gjest my sunshine]

hei,Rose:) går det bra med deg? lenge siden sist. jeg har ikke egentlig erfaring å dele,ettersom jeg ikke har begynt i terapi ennå,men når jeg snakker med andre om det,blir jeg på gråten.-visst er det vondt å hente fram minnene,men det må til for å få bearbeidet.lykke til!klem fra meg:)

[Gjest skal]

Klarer bittelitt noen ganger. Er - noen ganger ok. Vondt, men ikke mer enn at det går å tåle. Andre ganger er det forferdelig. Føler meg skitten og som en løgner og så blir det tomt i hodet. Er vel kanskje når jeg ikke er klar. Når jeg er det, så har det hjulpet. Føler meg lettere. Klarer å forholde meg til det på en annen måte.

Så - det er ikke gøy, men ok når man er klar og det hjelper. Er min erfaring. Lykke til.

[Tina34]

Hei,

det er en heltidsjobb å gå i terapi. Jeg har god erfaring med en kvinnelig psykolog som hadde erfaring med overgrepsproblematikk. Det tror jeg er helt avgjørende at terapeuten har erfaring på området.

Jeg har møtt en kvinne uten fordommer, som har hjulpet meg å akseptere meg selv. Også etter at jeg fortalt det aller ekleste (etter min oppfatning). Det var en lettelse og bli møtt på den måten. Vondt å kjenne på følelsene men de ligger der uansett om man bearbeider de eller ikke. På en måten gjør det enda vondere og la de ligge inni seg. Jeg brukte mye energi på holde alt nede.

Jeg tenker at det som kommer opp, er man klar for å takle. Det kan være flere ting jeg ennå ikke ønsker å huske, men jeg tvinger det ikke frem. Det får komme, når jeg er klar for det. Det er viktig å føle at man har litt kontroll på situasjonen man er. Da får man en positiv mestringsfølelse. Så å si litt, for å se hvordan du blir møtt, kan være et tips. Og del gjerne hvordan du føler deg underveis. Det er god trening på å kjenne etter hva du føler.

Terapi er på en måte å komme i kontakt med sine følelser igjen, seg selv egentlig. Da kommer gjerne både de gode og de vonde følselsene opp. Men det lønner seg. Alt blir litt lettere, bare gi det litt tid og vær snill med deg selv. Det er alltid viktig!

[rose23]

hei,Rose:) går det bra med deg? lenge siden sist. jeg har ikke egentlig erfaring å dele,ettersom jeg ikke har begynt i terapi ennå,men når jeg snakker med andre om det,blir jeg på gråten.-visst er det vondt å hente fram minnene,men det må til for å få bearbeidet.lykke til!klem fra meg:)

Går bra med meg ja. Akkurat kommet hjem fra et veldig varmt opphold i Spania, og med deg? Jeg kjenner ikke at jeg får lyst å gråte, blir vel egentlig mer redd. Kjenner hjertet galloperer vilt og at jeg er på kanten til å få panikk og springe min veg når han stiller et spørsmål om overgrepeene. Men han kan ikke se det på meg. For jeg sitter der bare stiv av skrekk, rister bare på hodet eller svarer veldig knapt. Vrir meg unna. Lurer på om jeg noen gang tør å snakke om det. Da jeg gikk til en annen terapeut for ti år siden, var det like vanskelig. Sukk

[Gjest my sunshine]

Går bra med meg ja. Akkurat kommet hjem fra et veldig varmt opphold i Spania, og med deg? Jeg kjenner ikke at jeg får lyst å gråte, blir vel egentlig mer redd. Kjenner hjertet galloperer vilt og at jeg er på kanten til å få panikk og springe min veg når han stiller et spørsmål om overgrepeene. Men han kan ikke se det på meg. For jeg sitter der bare stiv av skrekk, rister bare på hodet eller svarer veldig knapt. Vrir meg unna. Lurer på om jeg noen gang tør å snakke om det. Da jeg gikk til en annen terapeut for ti år siden, var det like vanskelig. Sukk

hei Rose! godt å høre fra deg:)fint at det går bra med deg. jeg har truffet verdens herligste gutt i ferien,og er bare lykkelig for tiden:) har ikke noe godt råd til deg,akkurat,men du får ta tiden til hjelp,så løsner det etterhvert. ha det bra så lenge! klem:)