Gjest Bortevekkvekk Skrevet 14. juli 2006 Skrevet 14. juli 2006 er å flytte fra denne byen.Her bor min overgriper-han som tok fra meg tryggheten-det viktigste i livet. Jeg orker ikke møte han på gata mer, i butikken, høre mine foreldre snakke om han, se huset hans.... Jeg vil bort. Men mannen min skjønner ikke dette, dessuten er det vanskelig å flytte barna fra deres skole og nærmiljø. Men jeg er så sliten og ønsker meg bare bort.... 0 Siter
thinkerbell Skrevet 14. juli 2006 Skrevet 14. juli 2006 du skriver at din mann ikke skjønner dette,- hvorfor? hva er hans argumenter. har du snakket med ham.. og da mener jeg ikke bare "nevnt det i forbifarten".. da mener jeg virkelig snakket med ham. barn og skole burde kunne gå greit, men jobb etc er langt vanskligere. på den andre siden. hvorfor skal -du- flytte? for å klare å overleve, eller for å glemme...svarer du kanskje, og det er forstålig -men det burde ikke være slik. har du anmeldt din overgriper? 0 Siter
Gjest Bortevekkvekk Skrevet 15. juli 2006 Skrevet 15. juli 2006 du skriver at din mann ikke skjønner dette,- hvorfor? hva er hans argumenter. har du snakket med ham.. og da mener jeg ikke bare "nevnt det i forbifarten".. da mener jeg virkelig snakket med ham. barn og skole burde kunne gå greit, men jobb etc er langt vanskligere. på den andre siden. hvorfor skal -du- flytte? for å klare å overleve, eller for å glemme...svarer du kanskje, og det er forstålig -men det burde ikke være slik. har du anmeldt din overgriper? jeg har anmeldt.Saken er henlagt pga av forelding.Jeg har fått erstatning og er trodd.Mannen er et familiemedlem.Jeg er syk og kvalm av å måtte møte på han overalt. 0 Siter
Gjest Vil bort jeg også Skrevet 15. juli 2006 Skrevet 15. juli 2006 Forstår deg... Vanskelig å bo på samme plass,møte visse folk... 0 Siter
Tina34 Skrevet 16. juli 2006 Skrevet 16. juli 2006 jeg har anmeldt.Saken er henlagt pga av forelding.Jeg har fått erstatning og er trodd.Mannen er et familiemedlem.Jeg er syk og kvalm av å måtte møte på han overalt. Huff, det høres ikke ut som en grei situasjon. Det virker som omgivelsene dine forventer at du skal legge det bak deg nå. Og vi vet at det ikke er sånn. Hver dag, hver gang jeg møter bilder som jeg forbinder med overgriperen er en gang for mye. Jeg kan også bli forbannet og tenke at nå er det nok! Jeg vil ikke være fengslet til han lenger. Jeg vil være fri for han! Fri for han! Men det føles ikke slik, når jeg er tilbake der det skjedde. Jeg møter bare sorgen over at ingen så meg, at ingen hindret han. Og jeg møter skamfølselsen. Skyldfølselsen. Alt jeg vil bli kvitt egentlig. Så jeg skjønner deg. Det er flott hvis du kan sette deg først, uansett om det betyr flytting eller ei. Ta følelsene din på alvor er mitt råd til deg. Føler med deg der du er! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.