føler meg syk....

[Gjest dovenjenta]

Men prøvene hos legen viste at det ikke var noe i veien. Jeg har tatt diverse prøver, stoffskifte, vitaminer, jeg husker ikke alt.

Jeg blir veldig usikker, jeg tenker at jeg kanskje forventer for mye, hva er egentlig normalt?

Jeg kan fortelle hvordan jeg har det. Jeg er veldig bevisst på å gjøre hva jeg kan for kroppen, jeg sover åtte timer, spiser sunt og regelmessig, jeg mosjonerer.

Jeg har ikke barn, og er i midten at tjueåra. Jeg jobber normalt, ikke overtid. Gjennom arbeidsdagen gjesper jeg mye, og føler meg ofte døsig i kroppen. Når jeg kommer hjem er det ofte jeg sovner på sofaen.

Denne våren/sommern har jeg gitt opp å trene, ettersom jeg får så høy puls. (Jeg kan komme opp i 180 ved rolig jogging) Derfor går jeg i stedet. Hver dag. Opptil en time. Det merkelige med den høye pulsen er at den går fort ned igjen, og det skulle vel tegne på god form?

En annen ting jeg undres over er det at jeg noen år overspiste litt. Det har ført til at jeg har gått opp jevnt og trutt 5-6 kilo. Men nå i de siste tre måneder har jeg ikke småspist mellom måltider, ikke spist for mye til måltidet, og ikke spist mye snop og snacks. Men det skjer jo ingenting på vekta. Det virker som om en pose sjokolade fra eller til om dagen ikke spiller noen rolle!?

Jeg har noe fordøyelsesplager også, men det ser ut til at de har noe sammenheng med angst.

Sexlysten er selvsagt ikke helt på topp, ettersom jeg føler meg utmattet har jeg ikke mye overskudd til det. Det fører jo litt problemer med seg i forholdet, og er absolutt ikke slik jeg ønsker å ha det.

Ettersom jeg har slitt endel med depresjon, foreslår legen at jeg går til psykolog. Men jeg er usikker på om alle de fysiske plagene bare skyldes psykisk helse? Det føles ikke riktig at det er jeg som påfører meg plagene, gjennom et negativt tankemønster. For sånn situasjonen er nå, så har jeg det bedre psykisk. Men den fysiske formen følger ikke med. Den er på samme nivå som da jeg var lenger nede psykisk.

Det står ikke på viljen! Jeg ønsker å trene. Jeg ønsker å være mer aktiv. Men jeg orker ikke. Jo mer jeg trener, desto mer utmattet blir jeg.

Jeg har brukt flere leger oppigjennom.Trøttheten startet da jeg var rundt tjue. Jeg gikk til lege og fikk konstatert jernmangel. Men problemet vedvarte. Jeg gikk til lege igjen og fikk beskjed om at det ville gå over. Jeg gikk til enda en lege og fikk antidepressiva. Men det slo meg helt ut, så det orket jeg ikke ta.

Jeg føler nå at jeg må stå på å få greie på hva dette er. Føler meg som en hypokonder mange ganger. Alle sier at det er vanlig å være sliten.Men hvor sliten? Og hvor ofte? Og etter hvilken livsstil? Jeg lever ikke med stress, og tar ting i mitt tempo. Men jeg føler at formen hindrer meg i å være så aktiv som jeg ønsker. Og da mener jeg normalt aktiv. Sånn som andre folk. Jeg kvier meg faktisk for å starte familie, jeg tror ikke jeg har overskudd til det.

Håper du har noen tanker om dette.

mvh dovenjenta

[Sofline]

Du sier du sliter med depresjon. Slik trøtthet du beskriver er jo et tegn på depresjon. Tar legen din depresjonen din på alvor? Har du prøvd medisiner?

Det er også viktig du får testet jernlageret ditt. Mange leger gjør ikke det uten at du ber spesielt om det. Det har ikke sammenheng med blodprosenten -den kan være fin selv om du mangler jern.

[Gjest dovenjenta]

Du sier du sliter med depresjon. Slik trøtthet du beskriver er jo et tegn på depresjon. Tar legen din depresjonen din på alvor? Har du prøvd medisiner?

Det er også viktig du får testet jernlageret ditt. Mange leger gjør ikke det uten at du ber spesielt om det. Det har ikke sammenheng med blodprosenten -den kan være fin selv om du mangler jern.

tusen takk for svar. Vet at det var et langt innlegg )

Joda,man får slike symptomer av depreson.Men jeg føler meg lettere til sinns nå. Likevel følger ikke kroppen med. Og det er vanskelig å komme ut av depresjon når man ikke orker å være aktiv. Jeg prøver stadig å trene lett, men får hver eneste gang et nederlag.

Jeg var nettopp ute og gikk en tur, og kjenner meg tungpustet i oppoverbakker.

Føler meg helt maktesløs i denne situasjonen. Jeg gjør jo hva jeg kan for å bli bedre. Men jeg kan ikke trene. For det er nedbrytende på kroppen å trene på makspuls flere ganger i uka. Og jeg kommer alltid opp i makspuls.

Joda, den siste legen, som er min fastlege nå har tatt det på alvor. Hun sa som sagt at jeg fikk komme tilbake og kanskje få psykologtimer.

Det er bare det at jeg kan ikke forstå at dette er snakk om psykisk helse. Hvem ville ikke bli deprimert av å gå rundt så slapp. Jeg er motivert for å være aktiv, men kroppen orker ikke.

[frosken]

Hva sier legen til at du får såpass høy puls ved moderate belastninger?

[Sofline]

tusen takk for svar. Vet at det var et langt innlegg )

Joda,man får slike symptomer av depreson.Men jeg føler meg lettere til sinns nå. Likevel følger ikke kroppen med. Og det er vanskelig å komme ut av depresjon når man ikke orker å være aktiv. Jeg prøver stadig å trene lett, men får hver eneste gang et nederlag.

Jeg var nettopp ute og gikk en tur, og kjenner meg tungpustet i oppoverbakker.

Føler meg helt maktesløs i denne situasjonen. Jeg gjør jo hva jeg kan for å bli bedre. Men jeg kan ikke trene. For det er nedbrytende på kroppen å trene på makspuls flere ganger i uka. Og jeg kommer alltid opp i makspuls.

Joda, den siste legen, som er min fastlege nå har tatt det på alvor. Hun sa som sagt at jeg fikk komme tilbake og kanskje få psykologtimer.

Det er bare det at jeg kan ikke forstå at dette er snakk om psykisk helse. Hvem ville ikke bli deprimert av å gå rundt så slapp. Jeg er motivert for å være aktiv, men kroppen orker ikke.

Jeg kan ikke si annet enn at jeg vet hvordan du har det. Jeg har også hatt det sånn i perioder, selv om jeg ikke har vært deprimert. For min del har jeg funnet ut at det er bylivet som gjør meg sånn. Jeg blir mye bedre så snart jeg kommer til et sted hvor jeg kan gå ut uten å møte bare asfalt.

[Babette]

Det du forteller kune ha vært min historie fra en god del år siden. Fra å ha vært i toppform på alle måter raste jeg så å si ned i kjelleren, og orket ikke å trene.

I tillegg hadde jeg vondt i magen, plagdes med sopp i underlivet og følte meg generelt nedstemt. Ikke så mye at det kunne kalles en depresjon, men jeg var altså ikke i form verken fysisk eller psykisk.

Det eneste legen fant, var litt forhøyet senkning, men ikke alarmerende.

Forut for denne perioden hadde jeg vært gjennom flere lange perioder med høy dose av tetracyklin. Dette er et bredspekret antibiotikum som desverre også kan drepe de gode tarmbakteriene og forårsake en ubalanse.

Jeg fikk aldri noen diagnose, men jeg tror det var candida albicans som var problemet. Dette er en sopp som alle har i fordøyelsessystemet, men som kan skape problemer når det blir for mye av den. Som det kan bli etter antibiotikakurer.

Løsningen for meg ble å kutte ned på gjær og sukker en periode, pluss at jeg begynte med kosttilskudd med gode tarmbakterier. Og så trente jeg meg langsomt opp igjen.

Jeg ble helt frisk igjen etter noen måneder, men har beholdt enkelte matallergier som oppsto mens jeg var syk, bl.a. paprika tåler jeg ikke.

Det tok ikke mer enn et halvt år fra jeg knapt kunne løpe 100 meter til jeg var tilbake i toppform og kunne spise vanlig mat igjen.

Legen mente jeg hadde en kronisk luftveisallergi og ga meg resept på allergitabletter, men disse kastet jeg etter en stund.

De hjalp ikke noe særlig, dessuten er jeg født veldig sta og var bestemt på å klare meg uten medisiner.

Du kan jo eventuelt søke på candida-syndromet på nettet og vurdere om symptomene som beskrives ligner dine.

[Gjest dovenjenta]

Hva sier legen til at du får såpass høy puls ved moderate belastninger?

Legen synes selvsagt det var rart.Jeg har alltid følt at fysisk anstrengelse er tungt, det er mulig jeg er veldig tungtrent,jeg vet ikke. For et par år siden klarte jeg jo å trene meg opp til å løpe en mil.Så ille som det er nå har jeg ikke hatt før. EKG viste at hjerterytmen er i orden. Jeg skal inn til videre undersøkelse av hjertet.

[Gjest dovenjenta]

Det du forteller kune ha vært min historie fra en god del år siden. Fra å ha vært i toppform på alle måter raste jeg så å si ned i kjelleren, og orket ikke å trene.

I tillegg hadde jeg vondt i magen, plagdes med sopp i underlivet og følte meg generelt nedstemt. Ikke så mye at det kunne kalles en depresjon, men jeg var altså ikke i form verken fysisk eller psykisk.

Det eneste legen fant, var litt forhøyet senkning, men ikke alarmerende.

Forut for denne perioden hadde jeg vært gjennom flere lange perioder med høy dose av tetracyklin. Dette er et bredspekret antibiotikum som desverre også kan drepe de gode tarmbakteriene og forårsake en ubalanse.

Jeg fikk aldri noen diagnose, men jeg tror det var candida albicans som var problemet. Dette er en sopp som alle har i fordøyelsessystemet, men som kan skape problemer når det blir for mye av den. Som det kan bli etter antibiotikakurer.

Løsningen for meg ble å kutte ned på gjær og sukker en periode, pluss at jeg begynte med kosttilskudd med gode tarmbakterier. Og så trente jeg meg langsomt opp igjen.

Jeg ble helt frisk igjen etter noen måneder, men har beholdt enkelte matallergier som oppsto mens jeg var syk, bl.a. paprika tåler jeg ikke.

Det tok ikke mer enn et halvt år fra jeg knapt kunne løpe 100 meter til jeg var tilbake i toppform og kunne spise vanlig mat igjen.

Legen mente jeg hadde en kronisk luftveisallergi og ga meg resept på allergitabletter, men disse kastet jeg etter en stund.

De hjalp ikke noe særlig, dessuten er jeg født veldig sta og var bestemt på å klare meg uten medisiner.

Du kan jo eventuelt søke på candida-syndromet på nettet og vurdere om symptomene som beskrives ligner dine.

Takk Babette, det er godt å høre at det er håp. Savner løpeturene )

[Babette]

Takk Babette, det er godt å høre at det er håp. Savner løpeturene )

Det gjør jeg også. Er nemlig skadet, og blir fryktelig gretten av å gå slik som et dyr i bur. Formen er nemlig knallgod, så god at jeg kanskje trappet opp for mye. Og så kom straffen i form av smerter i akillesområdet, ankel/hæl.

Vi får danne en "frustrerte løperskers forening."

Jeg vurderer å prøve meg i morgen med sportstape rundt anklene og innlegg i skoene på myk skogbunn.

Hvis jeg får låne dine føtter, skal du få låne min kondisjon for ei tid.

[Gjest dovenjenta]

Det gjør jeg også. Er nemlig skadet, og blir fryktelig gretten av å gå slik som et dyr i bur. Formen er nemlig knallgod, så god at jeg kanskje trappet opp for mye. Og så kom straffen i form av smerter i akillesområdet, ankel/hæl.

Vi får danne en "frustrerte løperskers forening."

Jeg vurderer å prøve meg i morgen med sportstape rundt anklene og innlegg i skoene på myk skogbunn.

Hvis jeg får låne dine føtter, skal du få låne min kondisjon for ei tid.

Hvis jeg får låne dine føtter, skal du få låne min kondisjon for ei tid.

hadde vært et bra team om vi slo oss sammen ja )

Vær forsiktig på løpeturen da ) God tur!

[Babette]

Hvis jeg får låne dine føtter, skal du få låne min kondisjon for ei tid.

hadde vært et bra team om vi slo oss sammen ja )

Vær forsiktig på løpeturen da ) God tur!

Takk, men jeg er redd det kommer til å gå rett i dass!