Drittungen!

[frosken]

Hoeres spennende ut. har Stein Erik noe med det aa gjoere?

Ikke der hvor vi er.

[Gjest Liza i London]

Psst! Hun må jo få litt medhold dersom hun ikke skal stikke av igjen og vente et år til neste gang hun kommer innom...

Jammen,jeg har jo giftet meg...kunne ikke sitte her hele nettene de foerste ukene dah vel?

[frosken]

Jammen,jeg har jo giftet meg...kunne ikke sitte her hele nettene de foerste ukene dah vel?

Er det sant????????????

Også har ikke vi blitt holdt informert om detaljene underveis...*s*

[thinkerbell]

jeg får ikke lov til å leke mer sier de her jeg må jobbe.... *sparker i grusen*

[Gjest Liza i London]

mitt eget beste har det bra!!

bortsett fra at du forstyrrer meg i å være fornuftig å jobbe!

Naar ble du fornuftig????

Og Frosken som lurte paa om jeg fortsatt trodde paa forandring??!!??

[Gjest Liza i London]

Er det sant????????????

Også har ikke vi blitt holdt informert om detaljene underveis...*s*

Skrev vel om at vi saa smaatt hadde flyttet sammen...saa ble det liksom veldig skjoert,nesten litt nifst. Og litt vanskelig...skyldfoelse overfor Eric...OG saa begynte et nytt liv!

*Lykkelig*

[frosken]

Skrev vel om at vi saa smaatt hadde flyttet sammen...saa ble det liksom veldig skjoert,nesten litt nifst. Og litt vanskelig...skyldfoelse overfor Eric...OG saa begynte et nytt liv!

*Lykkelig*

Utrolig hyggelig å høre :-)

Husker at jeg leste noe om at du såvidt hadde "møtt" noen.

[thinkerbell]

Skrev vel om at vi saa smaatt hadde flyttet sammen...saa ble det liksom veldig skjoert,nesten litt nifst. Og litt vanskelig...skyldfoelse overfor Eric...OG saa begynte et nytt liv!

*Lykkelig*

*varm klem*

[Gjest Liza i London]

Ikke der hvor vi er.

Er den medisinske behandlingen topp mht smertelindring?

Hva med emosjonell stoette?

[frosken]

jeg får ikke lov til å leke mer sier de her jeg må jobbe.... *sparker i grusen*

Jobbe? Du som bare søler med kaffe?

Ha det bra så lenge da, kanskje vi kan leke en annen kveld også...*s*

[Gjest Liza i London]

Utrolig hyggelig å høre :-)

Husker at jeg leste noe om at du såvidt hadde "møtt" noen.

Moett og moett,fru Blom....gamle kjente paa nye stier

[Gjest Liza i London]

Ok dah!

Hun der utlendingen er et surrehue hun også, klarer ikke å finne veien hit annet enn en gang hvert skuddår!

Kommer naar dere minst aner det!

Muhaaah

[thinkerbell]

Jobbe? Du som bare søler med kaffe?

Ha det bra så lenge da, kanskje vi kan leke en annen kveld også...*s*

jeg er pålogget, og titter innom innimellom. nå skal jeg gå å drukne meg i svart kaffe

[Gjest Liza i London]

jeg får ikke lov til å leke mer sier de her jeg må jobbe.... *sparker i grusen*

OK. Jeg tusler i seng ogsaa.

Skal komme innom Torsdag ved midnatt

[thinkerbell]

OK. Jeg tusler i seng ogsaa.

Skal komme innom Torsdag ved midnatt

da er jeg opptatt så synd det var med mailen ogsånn... men du har jo froskelåret her

[frosken]

Er den medisinske behandlingen topp mht smertelindring?

Hva med emosjonell stoette?

De har gjort svært seriøse forsøk på å lindre både smerter og kvalme, har to pumper som går iv. Men selv om man har gått ekstremt høyt i doser og vridd hodene sine, så er fortsatt smerter et enormt problem.

Det som gjør situasjonen mulig å håndtere er nettopp hvor mye emosjonell støtte de gir. Hele personalgruppen er mye mer "personlig tilstede" enn jeg har sett noe annet sted. Vi har tilbragt tilsammen 20-30 uker der siden påsken i fjor, og allikevel føler vi oss ikke institusjonalisert..

Det er egentlig en form for "ekstremopplevelse" å se at man innenfor profesjonelle rammer klarer å være så personlige.

De jobber vanligvis nesten bare med kreftpasienter, så kanskje er det mer vanlig med helhetlig omsorg innen kreftomsorgen, ikke vet jeg... De står i allefall for noe helt annet enn de nevrologiske fagmiljøene!

[Gjest Liza i London]

da er jeg opptatt så synd det var med mailen ogsånn... men du har jo froskelåret her

Du HAR tungt for det!!!!

Har jo sagt at jeg kommer inn naar han er ute. Skal svare paa dagtid,da jobber han (uten nett tilgang)

[frosken]

Kommer naar dere minst aner det!

Muhaaah

hehe...

Skal se etter deg rundt midnatt igjen :-)

[thinkerbell]

Du HAR tungt for det!!!!

Har jo sagt at jeg kommer inn naar han er ute. Skal svare paa dagtid,da jobber han (uten nett tilgang)

ja, jeg fikk diplom i klassen for de tungnemme.

*vise frem*

[Gjest Liza i London]

De har gjort svært seriøse forsøk på å lindre både smerter og kvalme, har to pumper som går iv. Men selv om man har gått ekstremt høyt i doser og vridd hodene sine, så er fortsatt smerter et enormt problem.

Det som gjør situasjonen mulig å håndtere er nettopp hvor mye emosjonell støtte de gir. Hele personalgruppen er mye mer "personlig tilstede" enn jeg har sett noe annet sted. Vi har tilbragt tilsammen 20-30 uker der siden påsken i fjor, og allikevel føler vi oss ikke institusjonalisert..

Det er egentlig en form for "ekstremopplevelse" å se at man innenfor profesjonelle rammer klarer å være så personlige.

De jobber vanligvis nesten bare med kreftpasienter, så kanskje er det mer vanlig med helhetlig omsorg innen kreftomsorgen, ikke vet jeg... De står i allefall for noe helt annet enn de nevrologiske fagmiljøene!

Visste du ikke at alle nevrologer har hatt en traumatisk oppvekst,sannsynligvis i analfasen?

Spoek tilside, det er veldig godt aa hoere at dere endelig har faatt god stoette. Jeg tror det er riktig at cancer miljoet har det beste opplegget - ikke minst takket vaere innsats fra frivillige organisasjoner. Og det at saa store deler av befolkningen - ogsaa de profesjonelle - kommer i beroering med den sykdommen.

men,til syvende og sist er det jo avhengig av at enkeltmennesker i ulike profesjoner ikke er redd for menneskelig naerhet, for det "aa vaere tilstede"