Kjæresten min har blitt utsatt for incest

[Gjest Bekymra kjæreste 23]

I går fortalte min 28 år gamle kjæreste at han har vært utsatt for seksuelle overgrep da han var ti år. Dette var av hans 7 år eldre halvbror, noe som vel også setter overgrepene inn i kategorien for incest. Jeg ble utrolig opprørt da jeg fikk vite dette, selv om jeg har visst noen måneder at han bar på noe. Nå har jeg blant annet utrolig dårlig samvittighet fordi jeg er redd jeg presset ham til å fortelle dette (jeg spurte flere ganger, og sa at jeg ble bekymret over at han ikke ville fortelle, fordi vi ellers forteller hverandre alt, så jeg begynte å spørre, og han svarte til slutt) Utad reagerte jeg nok helt rolig, og med å si at vi ikke trenger snakkemer om det med mindre han har lyst. Han ville ikke si stort mer, bare at overgrepene "kun" varte i noen måneder, og at det blant annet var oralsex det dreide seg om. Mer hadde han, forståelig nok, ikke lyst til å si, noe jeg sa var helt greit. Videre sa han at han var helt over det nå, og at han ikke hadde fortalt det til noen andre. Men at "det ikke gjorde noe" og at det ikke spiller noen rolle i dag.

Jeg har så utrolig lyst til å tro ham, og til å slå meg til ro med at det ikke gjør noe. Men det gjør det. Jeg syntes dette er en alvorlig sak, og har i hele dag vært på gråten over det jeg fikk vite. Jeg syntes det er vanskelig å vite at noen har gjort noe slik mot ham, spesielt siden vi per i dag har kontakt med denne halvbroren. Han sier at halvbroren sikkert bare var ung og forvirret, men jeg syntes ikke det unnskylder noe. Nå er jeg utrolig redd for å blåse dette opp og ut av dimensjoner (for det var det han var redd for at jeg skulle gjøre om han fortalte meg det), og vil gjerne vise ham den tillitten at jeg kan forholde meg rolig og fornuftig til det som har skjedd, og vil ikke tvinge ham til å fortelle eller gjøre noe. Men jeg er likevel utrolig opprørt over det som har skjedd, og ønsker å hjelpe. Er det noen som har noen innspill, synspunkter eller råd?

Alt mottas med takk

Mvh

[hidi]

Synes du skal tro på kjæresten din og ikke blåse det opp til noe som bare blir enda mer ubehagelig for han.

Kontakten med halvbroren kan være skjør, men hvis kjæresten din ønsker kontakt, så er det hans ønske!

Ikke tank på det og la han få lov til å slippe tankene, hvis det er det han vil.

Skjønner du er bekymret, men det er ikke sikkert du har grunn til det.

Ønsker dere begge all mulig lykke....

[løvinne71]

Er enig med "hidi" at det er best å la dette ligge ovenfor kjæresten din.

Nå som han vet at du vet, så kommer han sikkert til deg hvis han skulle få behov for å snakke om det.

Men inntil det evt skjer, så synes jeg du skal slå deg til ro med at han er "ferdig" med saken og at han ikke lider under dette lenger.

Derimot kan det virke som DU har behov for å snakke om og bearbeide denne nyheten. Og det er fullt forståelig.

Men du bør nok finne en annen samtalepartner enn kjæresten din.

Kankje en nær vennninne som du stoler på??

[Gjest dissidi]

Er enig med "hidi" at det er best å la dette ligge ovenfor kjæresten din.

Nå som han vet at du vet, så kommer han sikkert til deg hvis han skulle få behov for å snakke om det.

Men inntil det evt skjer, så synes jeg du skal slå deg til ro med at han er "ferdig" med saken og at han ikke lider under dette lenger.

Derimot kan det virke som DU har behov for å snakke om og bearbeide denne nyheten. Og det er fullt forståelig.

Men du bør nok finne en annen samtalepartner enn kjæresten din.

Kankje en nær vennninne som du stoler på??

Ikke en nær venninne. Det er tillitsbrudd. Heller en terapeut, eller primærlege.

[Gjest dissidi]

Ikke en nær venninne. Det er tillitsbrudd. Heller en terapeut, eller primærlege.