Flytte på landet

[Gjest By og land]

Vi( familie på 4)har lyst å flytte fra byen og på landet.Ungenen er positive.MEN familien og venner mener vi er gale!!Vi ønsker å " senke skuldrene", og leve litt annerledes.

Noen flere som har prøvd å bytt fra by til land?

[jubalong70]

Det kommer jo litt an på hva du mener med landet. Man kan jo bo i "ingenmannsland" der det er 3 mil til nærmeste nabo. Også kan man bo i et tettsted med naboer ganske nært, men der det likevel er veldig oversiktlig. Der skolene og barnehagene er små og "alle kjenner alle".

Hva er det dere vil av dette da?

[jonia]

Hvis man er gal fordi man vil flytte "på landet", ja da er det jo en del gale folk i Norges land.

"På landet" kan være så mangt.

Det er mange små, små steder i Norge, og det er mange "bygdebyer", og tettsteder.

På de aller minste stedene kan nok den sosiale kontrollen bli kveldende dersom man ikke er vant med det.

Det er jo også trygt og godt.

Noe må man leve av uansett hvor man bor. Kanskje dere må regne med mer tid til å komme til/fra jobb.

Vi bor i "hutaheita" ifølge noen bekjente, men jeg kan overhode ikke se for meg at vi flytter til byen igjen.

Hva deres omgangskrets måtte mene om hvor det er egnet å bo, bør ikke styre deres valg.

[Sofline]

Hvis man er gal fordi man vil flytte "på landet", ja da er det jo en del gale folk i Norges land.

"På landet" kan være så mangt.

Det er mange små, små steder i Norge, og det er mange "bygdebyer", og tettsteder.

På de aller minste stedene kan nok den sosiale kontrollen bli kveldende dersom man ikke er vant med det.

Det er jo også trygt og godt.

Noe må man leve av uansett hvor man bor. Kanskje dere må regne med mer tid til å komme til/fra jobb.

Vi bor i "hutaheita" ifølge noen bekjente, men jeg kan overhode ikke se for meg at vi flytter til byen igjen.

Hva deres omgangskrets måtte mene om hvor det er egnet å bo, bør ikke styre deres valg.

Sosial kontroll finner du i boligstrøkene i byene også...

[Sofline]

Ikke bry dere om hva andre sier. Det er dere som skal bo. Får jeg muligheten til det, vil jeg gjerne bo på landet.

[emin]

Hvis man er gal fordi man vil flytte "på landet", ja da er det jo en del gale folk i Norges land.

"På landet" kan være så mangt.

Det er mange små, små steder i Norge, og det er mange "bygdebyer", og tettsteder.

På de aller minste stedene kan nok den sosiale kontrollen bli kveldende dersom man ikke er vant med det.

Det er jo også trygt og godt.

Noe må man leve av uansett hvor man bor. Kanskje dere må regne med mer tid til å komme til/fra jobb.

Vi bor i "hutaheita" ifølge noen bekjente, men jeg kan overhode ikke se for meg at vi flytter til byen igjen.

Hva deres omgangskrets måtte mene om hvor det er egnet å bo, bør ikke styre deres valg.

Godt innlegg!

Ellers kan jeg jo legge til at vi flytta fra leilighet i et større boligfelt, til eget hun "på landet".....her er det stilt og rolig og lite trafikk, men vi bor likevel ikke lengre enn 5 km fra bykjernen. Jeg stortrives her vi bor, selv om møkkalukta kan være påtrengende om våren. *s*

[emin]

Godt innlegg!

Ellers kan jeg jo legge til at vi flytta fra leilighet i et større boligfelt, til eget hun "på landet".....her er det stilt og rolig og lite trafikk, men vi bor likevel ikke lengre enn 5 km fra bykjernen. Jeg stortrives her vi bor, selv om møkkalukta kan være påtrengende om våren. *s*

Det skulle stå eget HUS, ikke eget hun... ;o)

[jonia]

Sosial kontroll finner du i boligstrøkene i byene også...

Det er jeg enig i. Sosial kontroll finnes i ulike former over alt.

Ei venninne av meg flytta inn i et nytt boligfelt i en by. Hun holdt på å bli sprø av alle som la seg opp i når hun hengte opp klær, når hun drakk kaffe, hva slags klær barna hadde, hva slags fritidsaktiviteter barna gikk på, hva slags jobb hun hadde/ikke hadde osv osv. Hun og familien flytta til slutt "på landet" for å få fred.

[Sofline]

Det er jeg enig i. Sosial kontroll finnes i ulike former over alt.

Ei venninne av meg flytta inn i et nytt boligfelt i en by. Hun holdt på å bli sprø av alle som la seg opp i når hun hengte opp klær, når hun drakk kaffe, hva slags klær barna hadde, hva slags fritidsaktiviteter barna gikk på, hva slags jobb hun hadde/ikke hadde osv osv. Hun og familien flytta til slutt "på landet" for å få fred.

Jeg kjenner igjen det der. Jeg vokste opp i et boligstrøk. Alle kjente ikke alle, men alle visste hvem "alle" var, og det ble snakket om ditten og datten. Mamma var et stort samtaleemne en stund fordi hun ble skilt. Det var før det var "normalt" å skilles, i hvertfall der.

[smekka]

Ja, og kunne aldri tenke meg å flytte tilbake til byen igjen!

[Lillemus]

Det høres herlig ut spør du meg! Ungene og jeg "bor" hos kjæresten min på landet så fort vi har sjansen og vi elsker det alle tre!

Hadde jeg hatt muligheten til å flytte på landet på ordentlig med dem så hadde jeg gjort det umiddelbart.

[iselin]

Vi flyttet for et år siden, fra en middels norsk by, til et tettsted med ca 1500 innbyggere. Synes det er helt topp å bo på landet, og det synes ungene også. Det var mange som syntes vi var rare også, men nå har faktisk våre tidligere naboer i byen flyttet etter...!

[Gjest Lisan12]

Hvor langt fra venner og familie har dere tenkt å flytte da ?

Vi flyttet fra Oslo og noen mil utenfor hvor man kan kalle det "landet". Alle rundt oss mente også at vi var gale og at vi aldri kom til å få besøk fordi det var så langt å kjøre (max en halvtime fra byen) osv.

Det viser seg at vi stortrives, og vi har mer besøk nå enn vi hadde i en blokkleilighet i byen. Familien syns det er kjempedeilg å komme på besøk, vi har stor hage, strand rett nedenfor osv. Så nå er det ingen som mener vi er gale.

Vi ble tatt veldig godt i mot i nabolaget også. Folk på "landet" virker mer åpne enn lukkede mennesker i byblokker.....

Gjør det !