Angst for å kjøre bil

[Gjest Bilkjøringsfobi]

Jeg har fått angst for å kjøre bil. Har aldri vært særlig glad i å kjøre bil og har kjørt lite og sjeldent helt siden jeg kjørte opp for ca. 15 år siden. Dette har resultert i at jeg ikke føler meg særlig trygg når jeg en sjelden gang kjører. For halvannet år siden fikk jeg panikkanfall i en tunnel. Jeg var alene i bilen, begynte å hyperventilere, fikk dødsangst, livredd for å kollidere/kjøre i veggen, fikk følelse av tåkesyn og at tunnelen snevret seg inn. Etterhvert klarte jeg å få kontroll over pusten og kom meg ut av tunnelen som var forholdsvis lang. Tidligere har jeg også alltid vært litt redd for å kjøre borti kanten/veggen og dermed holdt meg litt nærmere midtlinja, men jeg har aldri tidligere opplevd noe liknende/tilsvarende panikk eller hyperventilert. Jeg har heller ikke hatt klaustrofobi. Det var mye motgående trafikk den dagen, og panikken kom plutselig. Jeg har prøvd å tenke igjennom om det var noe spesielt som kan ha forårsaket denne episoden, men jeg klarer ikke å finne noen årsak. Ikke var jeg spesielt stresset i den perioden, ikke hadde jeg drukket mye kaffe/koffein, og jeg hadde det i det hele tatt bra. Sliter forøvrig ikke med psykiske problemer. Etter denne episoden har jeg kjørt enda mindre bil, kun et par-tre korte turer alene, også gjennom tunnel. Fikk ikke panikk da, men følte meg utrygg og skjelven etterpå, både på turene med og uten tunnel. Noen måneder før panikkanfallet hadde jeg ”øvelseskjørt” med en slektning såpass mange ganger at jeg begynte å føle meg litt tryggere på veien. Panikkanfallet kom derfor uventet.

Til daglig klarer jeg meg fint uten å kjøre bil, men jeg frykter at angsten for å kjøre skal bli større jo lengre tid det går. En eller annen dag kan det jo tenkes at jeg må kjøre bil for eksempel i jobbsammenheng. Jeg har ikke øvelseskjørt sammen med noen etter denne episoden og har ikke lyst til å bry min slektning med det, da hun har nok av andre ting å tenke på nå. Jeg har heller ikke fortalt henne om panikkanfallet.

Det jeg frykter mest når jeg kjører er at jeg skal kollidere, miste kontrollen over bilen, få panikk eller besvime. Jeg vet at det ikke er noen grunn til at jeg skal besvime, da jeg har god helse og har ingen sykdommer som skulle gi noen form for anfall.

Er det mulig/sannsynlig at angsten forsvinner av seg selv eller burde jeg oppsøke noen form for behandling? Hvordan behandler man bilkjøringsfobi? Jeg har ingen problemer med å sitte på når andre kjører (uavhengig om det er tunnel eller ikke), så det er kun når jeg kjører selv at jeg føler ubehag. Jeg har lest litt både om kognitiv terapi, eksponeringsterapi og tankefeltsterapi (tankefeltsterapi har jeg ingen tro på). Hvordan øver man evt. mentalt på å kjøre bil? Er det noen lettvint og effektiv måte å bli kvitt denne frykten på? Hvor lang behandlingstid trengs? Jeg har vært inne på tanken om å oppsøke en kjøreskole, men ønsker å unngå dette, da jeg er redd for å få panikk under kjøretimen, være en dårlig sjåfør og bli fratatt førerkortet. Er det vanlig at en behandler/psykolog blir med på kjøreturer eller foregår behandling kun mentalt/på kontoret?

På forhånd takk for svar.

[Gjest Mirandolina]

Har ingen råd,men forstår hvordan du har det..

Håper noen kan hjelpe deg

[Gjest parker snarest]

Har ingen råd,men forstår hvordan du har det..

Håper noen kan hjelpe deg

Håper ikke jeg eller noen i min familie møter deg og du får "anfall" bak rattet .... du bør få hjelp snarest, eller kanskje vurdere å gi fra deg førerkortet.

[Gjest parker snarest]

Har ingen råd,men forstår hvordan du har det..

Håper noen kan hjelpe deg

(huff da, denne blei feil plassert, sorry, skulle til trådstarter)

[Gjest parker snarest]

Håper ikke jeg eller noen i min familie møter deg og du får "anfall" bak rattet .... du bør få hjelp snarest, eller kanskje vurdere å gi fra deg førerkortet.

[Gjest Mirandolina]

(huff da, denne blei feil plassert, sorry, skulle til trådstarter)

javel...

[DarkPink]

Jeg elsker å kjøre bil, men det hender faktisk at jeg får tilnærmet panikkanfall i tuneller. Har heller ikke klaustrofobi.

Jeg forsøker bare å skru opp musikken, synge, prøve å fortrenge at jeg er redd, heller fokusere på at jeg har riktig fartsgrense, osv.

Hvis jeg fokuserer på om jeg ligger riktig i veibanen, må motgående biler, eller på hvor vanskelig det er å se hvor svingen går, så skremmer jeg meg selv bare mer opp.

[Gjest Saigon]

Få deg noen kjøretimer på en kjøreskole slik at du blir mer sikker på bilkjøring. Det er ikke bra å kjøre alene når du er så redd. Du kan fort bli en fare i trafikken.

Når du har fått deg noen kjøretimer og føler deg litt mer sikker igjen så kjør masse. Øvelse gjør mester. Den eneste måten å lære bredden og lengden på bilen og hvor du ligger i kjørebanen er ved å kjøre MASSE.

[frosken]

Jeg elsker å kjøre bil, men det hender faktisk at jeg får tilnærmet panikkanfall i tuneller. Har heller ikke klaustrofobi.

Jeg forsøker bare å skru opp musikken, synge, prøve å fortrenge at jeg er redd, heller fokusere på at jeg har riktig fartsgrense, osv.

Hvis jeg fokuserer på om jeg ligger riktig i veibanen, må motgående biler, eller på hvor vanskelig det er å se hvor svingen går, så skremmer jeg meg selv bare mer opp.

Lærdalstunnelen er en utfordring for de med latent tunnelfobi. Husker ikke sikkert hvor lang den var, men tror det var ca 25 km...*s*

[Ugga Bugga]

Håper ikke jeg eller noen i min familie møter deg og du får "anfall" bak rattet .... du bør få hjelp snarest, eller kanskje vurdere å gi fra deg førerkortet.

Du er ikke modig nok til å skrive det med ditt vanlige nick?

[frosken]

Få deg noen kjøretimer på en kjøreskole slik at du blir mer sikker på bilkjøring. Det er ikke bra å kjøre alene når du er så redd. Du kan fort bli en fare i trafikken.

Når du har fått deg noen kjøretimer og føler deg litt mer sikker igjen så kjør masse. Øvelse gjør mester. Den eneste måten å lære bredden og lengden på bilen og hvor du ligger i kjørebanen er ved å kjøre MASSE.

Enig!

[Gjest Mirandolina]

Lærdalstunnelen er en utfordring for de med latent tunnelfobi. Husker ikke sikkert hvor lang den var, men tror det var ca 25 km...*s*

Nesten

24,5 km...

[Gjest anonymmmm]

jeg ville ha søkt hjelp hos psykolog.

du kan også lese og bruke en bok omtalt under tråden: negative tankebaner11/7-06.den er til god hjelp mot både angst og depresjon

[Gjest parker snarest]

Du er ikke modig nok til å skrive det med ditt vanlige nick?

Hadde saken / svaret blitt annerledes da ?

[Ugga Bugga]

Hadde saken / svaret blitt annerledes da ?

Nei, men du hadde nok pakket inn synspunktene dine litt annerledes hvis du hadde brukt ditt vanlige nick.

[Gjest parker snarest]

Nei, men du hadde nok pakket inn synspunktene dine litt annerledes hvis du hadde brukt ditt vanlige nick.

Skjønner ikke hvordan jeg kunne pakket inn de synspunktene mine der ..... kan vel ikke sies på andre måter.

Jeg er livredd for familien min jeg når de er ute på veien enten det er på motorsykkel eller det er i bil. Nok av sjåfører som ikke burde hatt førerkort "ute der".

[DarkPink]

Lærdalstunnelen er en utfordring for de med latent tunnelfobi. Husker ikke sikkert hvor lang den var, men tror det var ca 25 km...*s*

Jeg bor på vestlandet, og har kjørt både den tunellen en hel haug av ganger, samt at jeg må gjennom fire tuneller fire ganger hver dag med jobben..

Takk gud for p3 =p

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er panikklidelse med agorafobi.

Panikkanfallet kommer per definisjon "brått og uventet på steder en ikke bruker eller forventer å få angst". Det er altså helt tilfeldig at anfallet kom akkurat der.

Som en reaksjon på anfallet får en angst for steder/situasjoner som minner om anfallet eller der en tidligere har fått anfall. Dette er en helt klassisk situasjon som tatt ut av læreboken.

Behandling:

Medisiner mot panikkanfall må vurderes. I såfall SSRI som Cipralex eller Seroxat.

Uansett bør du få kognitiv terapi mot din agorafobi (angsten for angsten). Denne må kombineres med trening i bilkjøring.

[Gjest Bilkjøringsfobi]

Dette er panikklidelse med agorafobi.

Panikkanfallet kommer per definisjon "brått og uventet på steder en ikke bruker eller forventer å få angst". Det er altså helt tilfeldig at anfallet kom akkurat der.

Som en reaksjon på anfallet får en angst for steder/situasjoner som minner om anfallet eller der en tidligere har fått anfall. Dette er en helt klassisk situasjon som tatt ut av læreboken.

Behandling:

Medisiner mot panikkanfall må vurderes. I såfall SSRI som Cipralex eller Seroxat.

Uansett bør du få kognitiv terapi mot din agorafobi (angsten for angsten). Denne må kombineres med trening i bilkjøring.

Må man ikke ha hatt flere panikkanfall for at det skal kunne kalles panikklidelse?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Må man ikke ha hatt flere panikkanfall for at det skal kunne kalles panikklidelse?

Du har rett.

Jeg skulle skrevet panikkanfall, ikke panikklidelse.