Psychatry sucks

[Gjest Mirandolina]

For å si det sånn. Jeg kan klare å bli innlagt inatt jeg. Uten å være til fare.

Det er faktum.

Men hvorfor?

Er det pga ting du sier,ringer du psykologen da?

Er det noe de ser på deg,at du er dårlig og sliten da?

[Gjest Mirandolina]

Før min første innleggelse, så hadde tilstanden vedvart i noen få dager.

Etter å ha blitt utsatt for tvang har dagens tilstand vedvart nå i sju år.

Men hvilken tilstand,psykose?

Da kunne du vel ikke klare deg selv?

Men de gav deg sikkert feil behandling,kanskje du trengte innleggelsen,men at behandlingen var feil.

[Gjest Mirandolina]

Før min første innleggelse, så hadde tilstanden vedvart i noen få dager.

Etter å ha blitt utsatt for tvang har dagens tilstand vedvart nå i sju år.

Jeg kjenner en som var psykotisk,det var tydelig,det endte med selvmord...stemmene sa "Ta livet av deg" osv...stemmer som legene/psykiateren/psykiatrien var klar over..

Hvorfor gjorde de ingenting?

Forstår det ikke...

[Gjest a survivor]

Jeg begynner å bli så utrolig lei av innleggene dine.

Men du spør et annet sted noe om hvorvidt man lærer noe av psykiatriske pasienter, og det jeg har lært av å se dine innlegg på dol de siste månedene er at personer som deg vekker en utrolig irritasjon selv hos folk som ikke så lett lar seg irritere.

Hva med å få et litt større, og mindre egosentrisk, perspektiv på ting? Hva med å gå på jobb hver dag og sørge for å bidra med noe til samfunnet?

Hva er det som gjør at du blir lei? Hvordan opplever du det å være lei?

Har du forslag til andre måter jeg kan legge frem saken, slik at du ikke skal bli lei?

[Gjest a survivor]

Jeg begynner å bli så utrolig lei av innleggene dine.

Men du spør et annet sted noe om hvorvidt man lærer noe av psykiatriske pasienter, og det jeg har lært av å se dine innlegg på dol de siste månedene er at personer som deg vekker en utrolig irritasjon selv hos folk som ikke så lett lar seg irritere.

Hva med å få et litt større, og mindre egosentrisk, perspektiv på ting? Hva med å gå på jobb hver dag og sørge for å bidra med noe til samfunnet?

Kom til å tenke på at dersom du mener at det jeg påfører deg gjennom at du må lese dette, er verre for deg enn det jeg selv får ut gjennom å skrive, så må du jo si fra.

Det å være lei noe, kan jo være så mangt. Og det kan være både dypt og lett.

Jeg er ikke her får å påføre andre noe negativt.

For min egen del, tenker jeg at det er mulig å la være å lese innlegg jeg "vet" at vil plage meg.

Selvsagt kan man innvende at overskriften på denne tråden var dårlig. Beklager dette.

[frosken]

Psykiatrien overser selvmordskanditer.

Og så sperrer de inne meg.

Da er det noe galt et sted.

På hvilken måte mener du psykiatrien skal kunne forutsi hvem som er selvmordskandidater?

[frosken]

Forstår at du sliter med dette.

Men jeg kan bare ikke unngå å tenke på "de andre"..de døde.

Demmes pårørende trygler ofte om at personen må bli tvangsinnlagt,men da gjør de ingenting..(enkelte individer)

Selv om de pårørende vet at "Nå tar han/hun selvmord snart"

Men du snakker om -når det ikke er fare for liv,men helse?

Får sin utsikt til bedring forverret (var det vel det het?)

Du var vel "uheldig" da,og møtte på feil individ...en annen psykolog/psykiater hadde gitt faen.

Det er utrolig trist når feilvurderinger medfører at de som kunne ha blitt hjulpet ikke får hjelp.

[Gjest a survivor]

Men hvilken tilstand,psykose?

Da kunne du vel ikke klare deg selv?

Men de gav deg sikkert feil behandling,kanskje du trengte innleggelsen,men at behandlingen var feil.

Den opprinnelige tilstanden før første innleggelse var paranoide tanker, ikke psykotisk.

Dagens tilstand, som har vedvart i sju år, er stor aktivitet, i ulike følelsesmessige, tankemessige og handlingsbaserte former, rettet mot tvangspsykiatri.

Hvorvidt det var riktig å behandle meg med tvangspsykiatri, har enda ingen nøytral instans uttalt seg om i ettertid. Alle instanser jeg har kontaktet, sier at det ikke er deres mandat, så slik jeg forstår det, så er det Departementet/direktoratet eller Domstolen som er rette instans for å vurdere tvangen i ettertid.

Men av ulike årsaker, så har jeg enda ikke sendt det dit. Det er jo ikke noe man gjør uten videre, fordi et avslag der vil vanskelig la seg forfølge, og er å anse som endelig avslag.

Men så er det heller ikke min fortid jeg fokuserer på. Det er fremtiden, og dermed loven.

[Gjest Mirandolina]

Det er utrolig trist når feilvurderinger medfører at de som kunne ha blitt hjulpet ikke får hjelp.

Fullstendig enig.

[Gjest a survivor]

Jeg kjenner en som var psykotisk,det var tydelig,det endte med selvmord...stemmene sa "Ta livet av deg" osv...stemmer som legene/psykiateren/psykiatrien var klar over..

Hvorfor gjorde de ingenting?

Forstår det ikke...

Tragisk......

[Gjest a survivor]

På hvilken måte mener du psykiatrien skal kunne forutsi hvem som er selvmordskandidater?

Man kan ikke forutse fremtiden.

[Gjest Mirandolina]

Den opprinnelige tilstanden før første innleggelse var paranoide tanker, ikke psykotisk.

Dagens tilstand, som har vedvart i sju år, er stor aktivitet, i ulike følelsesmessige, tankemessige og handlingsbaserte former, rettet mot tvangspsykiatri.

Hvorvidt det var riktig å behandle meg med tvangspsykiatri, har enda ingen nøytral instans uttalt seg om i ettertid. Alle instanser jeg har kontaktet, sier at det ikke er deres mandat, så slik jeg forstår det, så er det Departementet/direktoratet eller Domstolen som er rette instans for å vurdere tvangen i ettertid.

Men av ulike årsaker, så har jeg enda ikke sendt det dit. Det er jo ikke noe man gjør uten videre, fordi et avslag der vil vanskelig la seg forfølge, og er å anse som endelig avslag.

Men så er det heller ikke min fortid jeg fokuserer på. Det er fremtiden, og dermed loven.

Men da burde du jo prøve domstolen,få en advokat...

Kanskje deres dom kan gi deg litt "fred"

[Gjest a survivor]

På hvilken måte mener du psykiatrien skal kunne forutsi hvem som er selvmordskandidater?

Jeg har tenkt altfor lite på denne problematikken. Bortsett fra at jeg registerer at det er et kunnskapsproblem for fagfeltet.

[frosken]

Man kan ikke forutse fremtiden.

Jeg forsto deg slik at du hevdet at psykiatrien overså selvmordskandidater, og at du kritiserte dette.

[Gjest Persille]

Jeg tror mange hvite lot seg irritere av sorte som ikke lot seg målbinde i sin kritikk av frihetsberøvelsen.

Jeg arbeidet etter beste evne. Men det kommer til et pkt hvor man ikke orker mer. Det er en konskekvens av tidligere tvangsbruk. Frihetsberøvelse er mer alvorlig enn det samfunnet har forstått.

Og - jeg tenker ofte på gå tilbake til arbeid. Men man må jo ha krefter å bidra med.

Jeg er en mann som ligger nede. Utslått etter samfunnets frihetsberøvelse.

Hva med å forsøke å forstå personer før man kritiserer dem?

Jeg lar meg stort sett ikke irritere, og gidder heller ikke bruke tid på å svare deg vanligvis.

Men; den sammenligningen er litt drøy!

Måten du irriterer på er som noen om prikker deg i pannen konstant, eller vifter foran ansiktet mens de sier "lufta er for alle".

Den "irritasjonen" du sammenligner dette med er langt mer en provokasjon enn en irritasjon.

Man lar seg ikke irritere av svarte som kjemper for sin rett - man lar seg evnt. provosere.

Du provoserer ikke - du bare irriterer...

[Gjest Persille]

Du bør stille endel dypere spørsmål før trekker frem slike alvorlige forslag.

Du har jo blitt stilt spørsmål flere ganger - men det er du selv som ikke vil svare.

[Gjest a survivor]

Men da burde du jo prøve domstolen,få en advokat...

Kanskje deres dom kan gi deg litt "fred"

Det er korrekt. Problemet er at sjansen for å vinne er minimal.

På de fleste punktene vil man kunne si at legene brukte sitt skjønn, eller at de der og da vurderte ulempene som mindre enn fordelene ved tiltakene.

Dersom man ikke begår tydelrige formelle feil, så kan egentlig loven uttrykkes slik:

Legens ord og legen skjønn er lov.

Da har man lite å komme med.

Skjønt, det kan tenkes at en formell feil helt innledningsvis ble begått i min sak. Da har jeg med ett en sterkere sak. Så takk for at du minnet meg på det.

Et par tusenlapper for et par samtaler med en dyktig advokat kan nok lønne seg. Om ikke annet for å sondere.

Jeg har også allerede luftet det kort, men jeg manglet litt dokumentasjon, som jeg nå har fått, så det kan være at det er nært forestående at jeg kontakter advokat. Men det er noe man ikke akkurat ser frem til.

Av natur ønsker jeg å ordne opp gjennom samtaler med motparten, det er også derfor dette har tatt så lang tid. For jeg har ennå ikke tørt møte dem under fire øyne, av frykt for at jeg skal legge frem mine ting med så masse følelser og intensitet at de tvangsinnlegger meg. Men ting går i rett retning, så kanskje tar jeg mot til meg.

Takk for påminnelsen.

Ja - det kan absolutt gi meg økt ro dersom jeg får vedtatt at det aldri skulle vært begått tvangsvedtak mot meg.

Sjansene er små. Men jeg har jo blitt rammet av annet som sjansene er små for også, så hvem vet.

Og økt fred.

Tusen takk.

[Gjest a survivor]

Det er korrekt. Problemet er at sjansen for å vinne er minimal.

På de fleste punktene vil man kunne si at legene brukte sitt skjønn, eller at de der og da vurderte ulempene som mindre enn fordelene ved tiltakene.

Dersom man ikke begår tydelrige formelle feil, så kan egentlig loven uttrykkes slik:

Legens ord og legen skjønn er lov.

Da har man lite å komme med.

Skjønt, det kan tenkes at en formell feil helt innledningsvis ble begått i min sak. Da har jeg med ett en sterkere sak. Så takk for at du minnet meg på det.

Et par tusenlapper for et par samtaler med en dyktig advokat kan nok lønne seg. Om ikke annet for å sondere.

Jeg har også allerede luftet det kort, men jeg manglet litt dokumentasjon, som jeg nå har fått, så det kan være at det er nært forestående at jeg kontakter advokat. Men det er noe man ikke akkurat ser frem til.

Av natur ønsker jeg å ordne opp gjennom samtaler med motparten, det er også derfor dette har tatt så lang tid. For jeg har ennå ikke tørt møte dem under fire øyne, av frykt for at jeg skal legge frem mine ting med så masse følelser og intensitet at de tvangsinnlegger meg. Men ting går i rett retning, så kanskje tar jeg mot til meg.

Takk for påminnelsen.

Ja - det kan absolutt gi meg økt ro dersom jeg får vedtatt at det aldri skulle vært begått tvangsvedtak mot meg.

Sjansene er små. Men jeg har jo blitt rammet av annet som sjansene er små for også, så hvem vet.

Og økt fred.

Tusen takk.

Men hvis ikke psykiatrien selv ser at tvang aldri skulle vært begått mot meg, så er jeg like langt.

Da hjelper det lite at en dommer mener noe annet.

For det er jo psykiatrien man møter i livet etterpå, ikke dommeren.

Dette er årsaken til at det ikke er så mye å hente på det.

Men hvem vet - kanskje psykriatrien vil endre oppfatning etter en dommeravgjørelse.

Vanskelig å si. Jeg opplever at de er som å prate til en mur. Presis som verden sikkert oppfatter meg selv i denne saken iallefall.

[Gjest Persille]

Jeg bare lurer på en ting;

Det er jo tydelig at du har et eller annet problem av psykisk art, uten at jeg skal spekulere i hvilket.

Hvordan kan du si så sikkert at du ikke trengte hjelp? For alt vi vet (og kanskje relativt sett du også) var du kanskje "verre" før? Eller mer hjelpetrengende eller hvordan man skal forklare det?

Du kan da umulig klare å se dine egne problemer så objektivt? Det er svært få mennesker som selv innser sine laster og problemer som er å så påtrengende art etter hva jeg vet.

[Gjest Persille]

Men hvis ikke psykiatrien selv ser at tvang aldri skulle vært begått mot meg, så er jeg like langt.

Da hjelper det lite at en dommer mener noe annet.

For det er jo psykiatrien man møter i livet etterpå, ikke dommeren.

Dette er årsaken til at det ikke er så mye å hente på det.

Men hvem vet - kanskje psykriatrien vil endre oppfatning etter en dommeravgjørelse.

Vanskelig å si. Jeg opplever at de er som å prate til en mur. Presis som verden sikkert oppfatter meg selv i denne saken iallefall.

"Men hvis ikke psykiatrien selv ser at tvang aldri skulle vært begått mot meg, så er jeg like langt."

Men om du er den eneste som mener det - og alle fagfolk sier noe annet, så er det vel en sjanse for at du tar feil?