Gjest Mirandolina Skrevet 1. august 2006 Skrevet 1. august 2006 går det bedre med deg,Mirandolina? klem fra meg Takk for at du spørr Sliter litt,men klarer meg,du da? 0 Siter
Gjest a survivor Skrevet 1. august 2006 Skrevet 1. august 2006 I så måte er det vel muligens bedre at man hjelper en for mye enn en for lite? Det oppstår for meg en del forundring rundt det at a survivor er så sikker i sin sak, i lang tid har uttrykket at han ikke ville ha hjelp, og så når han blir tvunget til det er det tvangen som er problemet - ikke hjelpen. Kanskje familien/omgangskretsen så hjelpen som et preserende behov, og foretrekker at han fokuserer på tvangsbruken nå fremfor det han ble behandlet for? At det faktisk er et skritt i riktig retning? jaja, bare spekuler over hodet mitt ... joda.... man finner nok svarene uten å prate med den det gjelder... hehe.. sorrry måtte bare si det... en moment som iallefall bør inn, er at pasienten gis mulrighet til å delta i alle møter som omhandler hans situasjon. Hadde vært meget interessant å kunne gått i en dialog med, eller iallefall lytte til deres vurderinger underveis, fremfor å sitte å vente, og bare måtte høre det de kommer frem til av konklusjoner. Og hvis man er uenig i det, så vel... da er jo det bare nok en bekreftelse på manglende realitetsinnsikt. 0 Siter
Gjest a survivor Skrevet 1. august 2006 Skrevet 1. august 2006 Du svarte ikke på det jeg spurte om der heller. Hvordan kan du være så sikker på at du har rett? Hvordan kan du tro at du er så objektiv? Hva er jeg så sikker på at jeg har rett i? 0 Siter
Gjest a survivor Skrevet 1. august 2006 Skrevet 1. august 2006 Greit nok - men sammenlikningen ble likevel feil. Fellestrekket er frihetsberøvelse. Ulikhetene er mange, mest på varigheten av frihetsberøvelsen. 0 Siter
Gjest Persille Skrevet 1. august 2006 Skrevet 1. august 2006 jaja, bare spekuler over hodet mitt ... joda.... man finner nok svarene uten å prate med den det gjelder... hehe.. sorrry måtte bare si det... en moment som iallefall bør inn, er at pasienten gis mulrighet til å delta i alle møter som omhandler hans situasjon. Hadde vært meget interessant å kunne gått i en dialog med, eller iallefall lytte til deres vurderinger underveis, fremfor å sitte å vente, og bare måtte høre det de kommer frem til av konklusjoner. Og hvis man er uenig i det, så vel... da er jo det bare nok en bekreftelse på manglende realitetsinnsikt. "jaja, bare spekuler over hodet mitt ... joda.... man finner nok svarene uten å prate med den det gjelder... hehe.. sorrry måtte bare si det..." Slutt å gnål, du har blitt stilt spørsmålene mange ganger, og måten du formulerer deg på og uttrykker deg i dette foraet åpner faktisk for at andre mennesker undres på hva problemet ditt er. "en moment som iallefall bør inn, er at pasienten gis mulrighet til å delta i alle møter som omhandler hans situasjon." Ikke når du publiserer det i en diskusjon på nettet - det er ingen regel at man _må_ diskutere med deg, man står fritt til å kommentere andres innlegg. Og det har ingenting med manglende realitetsinnsikt. Du hever deg selv over alle ved å hevde at du er den eneste som har det - ser du ikke selv at det er selvmotsigende? Det er ikke jeg som ikke følger moten, det er alle andre... Det er ikke jeg som ikke forstår, det er alle andre... 0 Siter
Gjest Persille Skrevet 1. august 2006 Skrevet 1. august 2006 Hva er jeg så sikker på at jeg har rett i? At du ikke burde blitt tvangsbehandlet. 0 Siter
nattsvermeren1365380995 Skrevet 1. august 2006 Skrevet 1. august 2006 Takk for at du spørr Sliter litt,men klarer meg,du da? hva sliter du med for tiden,da? er det stresset som du nevnte sist? det går bedre med meg etter at jeg begynte å følge de gode rådene jeg fikk fra NHD håper flere velger å følge disse rådene..(den boken,vet du.. og råd under tråden serotinin.) det er nok forresten mange som er sinte på meg. jeg skriver ikke så mye her lengre,heller,da jeg ikke har tid. men,koselig å høre fra deg. 0 Siter
Gjest Persille Skrevet 1. august 2006 Skrevet 1. august 2006 Fellestrekket er frihetsberøvelse. Ulikhetene er mange, mest på varigheten av frihetsberøvelsen. Nei, det er ikke fellestrekket. Du sammenliknet at noen synes DU er irriterende, med at andre reagerer på at svarte taler sin sak. Ingen av de delene har med frihetsberøvelse å gjøre - nå blander du kortene. Du er irriterende fordi du poster mange innlegg om det samme, for mange her veldig lite realistisk, gjentar det selv til det kjedsommelige - og atpåtil svarer deg selv utallige ganger. Saken din er ikke relevant i så måte - det er opptredenen som blir irritasjonsmomentet. Det har ingenting med at man kan synes andres kamp for frihet er en provokasjon. 0 Siter
Gjest Mirandolina Skrevet 1. august 2006 Skrevet 1. august 2006 hva sliter du med for tiden,da? er det stresset som du nevnte sist? det går bedre med meg etter at jeg begynte å følge de gode rådene jeg fikk fra NHD håper flere velger å følge disse rådene..(den boken,vet du.. og råd under tråden serotinin.) det er nok forresten mange som er sinte på meg. jeg skriver ikke så mye her lengre,heller,da jeg ikke har tid. men,koselig å høre fra deg. Sinte på deg?...neida Klarer ikke lese bøker nå... Mye surr i meg og rundt meg,vil ikke utdype det... Men nå har jeg jo sittet på web døgnet rundt,fint det også,selv om jeg ødelegger mye,maskina skal til "terapeut" i morgen--dakar..hehe 0 Siter
Gjest a survivor Skrevet 1. august 2006 Skrevet 1. august 2006 Jeg har ikke stilt deg noen - men det er flere her inne som har bedt deg forklare hva som har skjedd, hvorfor og i det hele tatt forklare oss hvorfor du oppfører deg som du gjør. ...der er den en kort beskrivelse av forløpet ved den ene tvangsinnleggelsen, under overskrift "faktum". Når jeg ikke skriver mer om det som har skjedd. Så skyldes det at, selv om jeg faktisk antar at det de gjorde hadde god behandlingseffekt. Så er det slik at belastningen ved tvangen fortsatt er der. Og når jeg mener at det kunnne vært gjort på en mer skånsom måte, så klarer jeg ikke å glede meg over det. For - det er jo ikke slik at jeg sitter her og kritiserer dem fordi jeg egentlig vil det. Mine skriverier er jo et resultat av det jeg opplevde. Og dette tror jeg faktisk ikke at sykehuset heller vil benenkte. De var klarer over at det var traumatiserende for meg. Men de valgte likevel å utføre det, fordi de mente at jeg hadde en annen grunnlidelse, nemlig mani. Det er derom sakens strid er. Det at jeg skriver masse om tvangen nå, vil de nok si at ligger lettere til meg som nå "frisk" maniker, men hele mine skriverier ville nok faktisk selv de si at er et resultat av tvangsbelastningen. Men når det er sagt, så mener jeg jo ikke at det var god behandlingseffekt heller. 0 Siter
nattsvermeren1365380995 Skrevet 1. august 2006 Skrevet 1. august 2006 Sinte på deg?...neida Klarer ikke lese bøker nå... Mye surr i meg og rundt meg,vil ikke utdype det... Men nå har jeg jo sittet på web døgnet rundt,fint det også,selv om jeg ødelegger mye,maskina skal til "terapeut" i morgen--dakar..hehe lykke til i morgen,da:) god bedring! og prøv å ta deg tid til å gå litt turer. 0 Siter
Gjest Persille Skrevet 1. august 2006 Skrevet 1. august 2006 ...der er den en kort beskrivelse av forløpet ved den ene tvangsinnleggelsen, under overskrift "faktum". Når jeg ikke skriver mer om det som har skjedd. Så skyldes det at, selv om jeg faktisk antar at det de gjorde hadde god behandlingseffekt. Så er det slik at belastningen ved tvangen fortsatt er der. Og når jeg mener at det kunnne vært gjort på en mer skånsom måte, så klarer jeg ikke å glede meg over det. For - det er jo ikke slik at jeg sitter her og kritiserer dem fordi jeg egentlig vil det. Mine skriverier er jo et resultat av det jeg opplevde. Og dette tror jeg faktisk ikke at sykehuset heller vil benenkte. De var klarer over at det var traumatiserende for meg. Men de valgte likevel å utføre det, fordi de mente at jeg hadde en annen grunnlidelse, nemlig mani. Det er derom sakens strid er. Det at jeg skriver masse om tvangen nå, vil de nok si at ligger lettere til meg som nå "frisk" maniker, men hele mine skriverier ville nok faktisk selv de si at er et resultat av tvangsbelastningen. Men når det er sagt, så mener jeg jo ikke at det var god behandlingseffekt heller. Og som vanlig lekmann (som jeg antar du er, om enn med noe mer kjennskap) så mener du at skrivingen din ikke handler om mani - men om ettervirkninger av tvang? For meg, som utenforstående, så ser det nemlig ut som om du fortsatt innehar en mani. Om enn ikke nødvendigvis om samme tema. 0 Siter
Gjest Mirandolina Skrevet 1. august 2006 Skrevet 1. august 2006 lykke til i morgen,da:) god bedring! og prøv å ta deg tid til å gå litt turer. Takk Tur..hva er det? Neida...seriøst,må ta meg sammen nå! 0 Siter
Glimtipper Skrevet 2. august 2006 Skrevet 2. august 2006 Psykiatrien overser selvmordskanditer. Og så sperrer de inne meg. Da er det noe galt et sted. Vet du hva, a survivor? Jeg tror ikke noe på at tvangsbehandlingen av deg var feil. Jeg tror du var så syk at du fort kunne vært en fare for deg selv eller andre. Og er det en liten sjanse for akkurat det, så er jeg kjempeglad for at psykiatrien fanget deg opp. 0 Siter
Gjest a survivor Skrevet 2. august 2006 Skrevet 2. august 2006 At du ikke burde blitt tvangsbehandlet. Barneoppdragelsen var inntil for få år siden basert på fysisk avstraffelse både på skolen og i hjemmene. Var det rett? Noen vil svare ja. Andre svare nei. Jeg tilhører den gruppen mennesker som vil løse iallefall enhver tilstand som ikke innebærer fare, uten bruk av fysisk makt. Tvang er fysisk makt. Takk for et godt spm. 0 Siter
Gjest a survivor Skrevet 2. august 2006 Skrevet 2. august 2006 Barneoppdragelsen var inntil for få år siden basert på fysisk avstraffelse både på skolen og i hjemmene. Var det rett? Noen vil svare ja. Andre svare nei. Jeg tilhører den gruppen mennesker som vil løse iallefall enhver tilstand som ikke innebærer fare, uten bruk av fysisk makt. Tvang er fysisk makt. Takk for et godt spm. Og jeg har ikke blitt slått i barneoppdragelsen. Men jeg tok det som et eksempel. Så kan man ta innesperring på rom da, og skammekrok osv. Heller ikke slike fysiske metoder ville jeg brukt. Jeg ville satt meg ned og pratet med barnet, lyttet til barnet. Og når barnet ville gå ut, så ville jeg fulgt med det, dersom jeg var usikker på om det ville klare seg på egenhånd. Det samme ville jeg gjort med en psykiatrisk pasient. 0 Siter
Gjest a survivor Skrevet 2. august 2006 Skrevet 2. august 2006 Og jeg har ikke blitt slått i barneoppdragelsen. Men jeg tok det som et eksempel. Så kan man ta innesperring på rom da, og skammekrok osv. Heller ikke slike fysiske metoder ville jeg brukt. Jeg ville satt meg ned og pratet med barnet, lyttet til barnet. Og når barnet ville gå ut, så ville jeg fulgt med det, dersom jeg var usikker på om det ville klare seg på egenhånd. Det samme ville jeg gjort med en psykiatrisk pasient. Nå var jeg også sjelden i skammekrok eller ble sendt til rommet mitt som barn da, selv om det nok hendte. Men jeg ble ofte tilsnakket. Gjerne med hard tone dersom jeg ikke hørte. Og da fulgte jeg som regel det som ble sagt, dersom det var fornuft i det. Men bruk av fysisk makt, som tvang er, uten at det er fare. Nei, det synes jeg er forkastelig. Det er den grunnleggende svaret på hvorfor man ikke skulle tvangsinnlagt meg. Så kan man selvsagt gå inn på enkelte tvangsvedtak og episoder, eller man kan gå inn på min helhetlig situasjon ved tvangstidspunktet. Og da er svaret at jeg hadde kontroll, og jeg ville klart å ta vare på meg selv. Derfor ikke tvang, mener jeg. Og så kan man til slutt si, iallefall for de to siste tvangsvedtakene, at da var jeg villig til å være på sykehuset. og hadde de første ukene ingen tanker om å rømme. Jeg er overbevist om man kunne oppnådd det samme uten tvangsinnesperring. Og iallefall uten tvangsmedisinering. Og - viktigere enn alt dette - tvang var belastende for meg. Jeg skriver om det på sjuende året. Derfor ingen tvang. 0 Siter
Gjest a survivor Skrevet 3. august 2006 Skrevet 3. august 2006 Nei, det er ikke fellestrekket. Du sammenliknet at noen synes DU er irriterende, med at andre reagerer på at svarte taler sin sak. Ingen av de delene har med frihetsberøvelse å gjøre - nå blander du kortene. Du er irriterende fordi du poster mange innlegg om det samme, for mange her veldig lite realistisk, gjentar det selv til det kjedsommelige - og atpåtil svarer deg selv utallige ganger. Saken din er ikke relevant i så måte - det er opptredenen som blir irritasjonsmomentet. Det har ingenting med at man kan synes andres kamp for frihet er en provokasjon. Hvis dere lar dere over ren mengde, og ikke klarer å se at det er rop fra en mann som ligger utslått, så er det trist. 0 Siter
Gjest a survivor Skrevet 3. august 2006 Skrevet 3. august 2006 Og som vanlig lekmann (som jeg antar du er, om enn med noe mer kjennskap) så mener du at skrivingen din ikke handler om mani - men om ettervirkninger av tvang? For meg, som utenforstående, så ser det nemlig ut som om du fortsatt innehar en mani. Om enn ikke nødvendigvis om samme tema. Skriving min er kun ettervirkning av tvang. Kun det og intet annet. 0 Siter
Gjest a survivor Skrevet 3. august 2006 Skrevet 3. august 2006 Men dette er jo ikke _deg_. Det virker som om du er den eneste som mener du er behandlet feil. Det er meg - og mange andre. Forhåndserklæringensretten som omtales, ville forhindret at tvang ble brukt mot meg. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.