Psychatry sucks

[Gjest a survivor]

Derfor burde du søke hjelp til og komme ut av fortiden din....

ser du det ikke selv at det ødelegger deg? fokuser heller på det du kan endre:)

Hvordan oedelegger det meg?

Hva slags hjelp tenker du paa? Jeg har behov for noen som kan lytte naar jeg prater. Men hvor faar jeg det 12 timer i det? Joda, frivillig innleggelse/dagpasient. Men tror de vil vifte fort med medisiner, og tvang ved nei til det.

[Gjest a survivor]

ps... hva kan det ha seg du skifter mellom engelsk og norsk alfabet?

noenganger skriver du æ, ø, å mens andre ganger bruker du den internasjonale måten?

pga at det ved copy/paste skjer det av og til teknisk feil som betyr at tegnsettet endres....

[sammfunnskritiker]

Jeg kjemper for min rett til å være psykisk syk uten å bli fratatt friheten av den grunn.

Jeg ønsker overhodet ikke å irritere.

Jeg er en utslått mann som roper.

Når starter kampen for din rett, til å bli et hakk friskere?

[sammfunnskritiker]

Personlig ville jeg heller vært kun innesperret enn å bli tvangsmedisinert itillegg ja. Men det er ikke det saken dreier seg om, for jeg vil ikke godta noen som helst form for frihetsberøvelse utenom ved livsfare.

Du har rett, det er samfunnet som tillater dette. Men tvang rammer ikke mer enn 10.000 mennesker årlig. Derfor er det fortsatt en problemstilling som er lite alment kjent. Og samfunnet baserer seg på det fagfolket sier, som det gjør på et hvert område hvor man ikke har egenerfaring.

Eksempelvis var de aller fleste hvite amerikanere fra 1492-1964 like snille som idag, men man hadde fått det inn med morsmelken at sorte mennesker ikke hadde innsikt som hvite, og frihetsberøvelse av de sorte var således helt naturlig, ikke for å være slemme, men fordi man ikke visste bedre.

Jeg kjenner til en person som blir lagt inn på tvang av og til. Vedkommende er helt klar over at dette skjer og hvorfor det skjer.Det vedkommende har sagt/fått rett til er gjennom individuell plan, å si noe om hvordan han ønsker å bli tatt/håndert under tvangsinnleggelse.

Under opphold i institusjon, hender det at han blir krakilsk- og de legger han i "belte". Her har han også fått ytret ønske om sepesielle hensyn han syns personalet skal ta.

Dette syns jeg vitner om psykiatri i endring, og tror neppe dette var en mulighet for 5-10 år siden?

Forandring fryder...

[sammfunnskritiker]

Alt kan prates om.

For dersom du tar medisiner som de ønsker så går det så bra så.

Medisiner løser jo alle problemer.

Ja, medisiner er vel nærmest en psykiaters tåtesmokk.

Da går alt så bra så.

Hva ønsker de å medisiner deg for?

Psykiatriske diagnoser er jo stort sett, et konsept av atferd?

Og atferd kan en jo ikke medisnere...

[Gjest Persille]

Nå var jeg også sjelden i skammekrok eller ble sendt til rommet mitt som barn da, selv om det nok hendte.

Men jeg ble ofte tilsnakket. Gjerne med hard tone dersom jeg ikke hørte. Og da fulgte jeg som regel det som ble sagt, dersom det var fornuft i det.

Men bruk av fysisk makt, som tvang er, uten at det er fare. Nei, det synes jeg er forkastelig.

Det er den grunnleggende svaret på hvorfor man ikke skulle tvangsinnlagt meg.

Så kan man selvsagt gå inn på enkelte tvangsvedtak og episoder, eller man kan gå inn på min helhetlig situasjon ved tvangstidspunktet.

Og da er svaret at jeg hadde kontroll, og jeg ville klart å ta vare på meg selv. Derfor ikke tvang, mener jeg.

Og så kan man til slutt si, iallefall for de to siste tvangsvedtakene, at da var jeg villig til å være på sykehuset. og hadde de første ukene ingen tanker om å rømme. Jeg er overbevist om man kunne oppnådd det samme uten tvangsinnesperring. Og iallefall uten tvangsmedisinering.

Og - viktigere enn alt dette - tvang var belastende for meg. Jeg skriver om det på sjuende året.

Derfor ingen tvang.

"Og da er svaret at jeg hadde kontroll, og jeg ville klart å ta vare på meg selv."

Det kan jo hende at fagpersonell vurderte det annerledes.

[Gjest Persille]

Hvis dere lar dere over ren mengde, og ikke klarer å se at det er rop fra en mann som ligger utslått, så er det trist.

Det er ikke trist.

Jeg sier ikke at du irriterer meg, men vedkommende som sa du var irriterende er i sin fulle rett til å mene det.

Det jeg svarte på var sammenligningen du dro etterpå, som ikke bare var helt på jordet, men også fullstendig misforstått.

Jeg svarte for at du skulle forstå at det ikke er det som har skjedd deg som fremstår som irriterende for den som blir berørt - men måten du presenterer det på.

[Gjest Persille]

Skriving min er kun ettervirkning av tvang. Kun det og intet annet.

Men du klarer jo ikke la være? Det er jo derfor du er kastet ut av psyk f.eks? Og da karakteriseres det vel som en mani?

Mulig jeg tar fullstendig feil, men jeg trodde en mani var når man var ekstremt opptatt av noe, så opptatt at man ikke klarer å tenke rasjonelt ang. det temaet f.eks.

[Gjest Persille]

Det er meg - og mange andre. Forhåndserklæringensretten som omtales, ville forhindret at tvang ble brukt mot meg.

Ja, men det jeg skrev til deg var at det virker som om DU er den eneste som mener at DU ikke skulle vært tvangsbehandlet?

Noen har signert på papirene for å få deg behandlet, noen har utført behandlingen, noen har sluttført den osv. Og alle disse menneskene var enige om at du burde behandles for lidelsen din, selv om du ikke ønsket det. Ser du ikke da at det kan hende de hadde rett?

Jeg vet ikke hvorfor du ble behandlet, eller nøyaktig hva det var for, men likevel - når et slikt vedtak fattes, så er det jo ikke for å terrorisere noen?

Jeg skjønner at du mener at det var feil, men som utenforstående kan jeg også tenke meg at du ikke klarer å se særlig objektivt på situasjonen, og dermed ikke ser alle sider av den.

[Gjest Persille]

Jeg har aldri trukket noens realitetsinnsikt itvil.

Tvertimot så tror jeg at alle som besvarer mine innlegg har ganske så god realitetsinnsikt.

Problemet er ikke større enn at man mangler endel kunnskap om min historie, og derfor misforstår endel.

Men kunnskapsmangel er noe annet enn realitetsbrist.

I innlegget over skrev du om realitetsinnsikt...

[Gjest Persille]

Vet du hva, a survivor? Jeg tror ikke noe på at tvangsbehandlingen av deg var feil. Jeg tror du var så syk at du fort kunne vært en fare for deg selv eller andre. Og er det en liten sjanse for akkurat det, så er jeg kjempeglad for at psykiatrien fanget deg opp.

Det er sånn jeg ser det også...

Han liker ikke at jeg svarer andre enn ham direkte - men likevel, jeg har ikke så stor tro på (basert på det vi har fått opplyst her) at den behandlingen var så unødig.

[Gjest a survivor]

Når starter kampen for din rett, til å bli et hakk friskere?

Hva mener du med det spm, kamp for rett til å bli friskere?

Det er jo ingen rett. Man må jo bare forsøke etter beste evne å bli stadig bedre...

Kjære Jesus. Amen.

[Gjest a survivor]

Hva ønsker de å medisiner deg for?

Psykiatriske diagnoser er jo stort sett, et konsept av atferd?

Og atferd kan en jo ikke medisnere...

Det er jo adferd man medisinerer...

...hva jeg tenker og føler er man jo mindre opptatt av ....

[Gjest a survivor]

"Og da er svaret at jeg hadde kontroll, og jeg ville klart å ta vare på meg selv."

Det kan jo hende at fagpersonell vurderte det annerledes.

Det er jo sakens kjerne...

...enten er deres observasjon mest riktig...

...eller så er min selvinnsikt mest riktig....

...og hvem kan svare på hvem som har mest riktig?

Er det ikke mine egne tanker og følelser det hele handler om?

Altså min hjerne...

[Gjest a survivor]

Det er ikke trist.

Jeg sier ikke at du irriterer meg, men vedkommende som sa du var irriterende er i sin fulle rett til å mene det.

Det jeg svarte på var sammenligningen du dro etterpå, som ikke bare var helt på jordet, men også fullstendig misforstått.

Jeg svarte for at du skulle forstå at det ikke er det som har skjedd deg som fremstår som irriterende for den som blir berørt - men måten du presenterer det på.

Jeg må forsøke mange sammenligninger.

Noen må ha det slik, og andre slik, og atter andre slik.... for å forstå....

[Gjest a survivor]

Men du klarer jo ikke la være? Det er jo derfor du er kastet ut av psyk f.eks? Og da karakteriseres det vel som en mani?

Mulig jeg tar fullstendig feil, men jeg trodde en mani var når man var ekstremt opptatt av noe, så opptatt at man ikke klarer å tenke rasjonelt ang. det temaet f.eks.

Mani vil si at man har mistet selvkontroll.

Jeg er ikke kastet ut fra DOL.

Har bare vært kastet ut derfra noen dager ved et par anledninger. Men det er en stund siden nå.

[Gjest a survivor]

Ja, men det jeg skrev til deg var at det virker som om DU er den eneste som mener at DU ikke skulle vært tvangsbehandlet?

Noen har signert på papirene for å få deg behandlet, noen har utført behandlingen, noen har sluttført den osv. Og alle disse menneskene var enige om at du burde behandles for lidelsen din, selv om du ikke ønsket det. Ser du ikke da at det kan hende de hadde rett?

Jeg vet ikke hvorfor du ble behandlet, eller nøyaktig hva det var for, men likevel - når et slikt vedtak fattes, så er det jo ikke for å terrorisere noen?

Jeg skjønner at du mener at det var feil, men som utenforstående kan jeg også tenke meg at du ikke klarer å se særlig objektivt på situasjonen, og dermed ikke ser alle sider av den.

Min nærmeste familimedlemmer og venner forsøke å få sykehuset til å slutte i det minste med tvangsmediseringen.

Men til ingen nytte.

Det vanskeligste i verden er ikke å få sendt en mann til Mars.

Det vanskeligste i verden er å få en mann til å endre mening. Og en lege er ikke noe unntak....

[Gjest a survivor]

Vet du hva, a survivor? Jeg tror ikke noe på at tvangsbehandlingen av deg var feil. Jeg tror du var så syk at du fort kunne vært en fare for deg selv eller andre. Og er det en liten sjanse for akkurat det, så er jeg kjempeglad for at psykiatrien fanget deg opp.

Min nærmeste familimedlemmer og venner forsøke å få sykehuset til å slutte i det minste med tvangsmediseringen. Men til ingen nytte.

[Gjest a survivor]

Det er sånn jeg ser det også...

Han liker ikke at jeg svarer andre enn ham direkte - men likevel, jeg har ikke så stor tro på (basert på det vi har fått opplyst her) at den behandlingen var så unødig.

Svar hvem du vil for meg. Men du lærer jo ikke noe mer om hva som var rett/feil å gjøre med meg - uten å prate med meg.

Det nytter ikke å studere Lillestrøm dersom man skal spille mot Bodø/Glimt....

[Gjest a survivor]

Jeg kjenner til en person som blir lagt inn på tvang av og til. Vedkommende er helt klar over at dette skjer og hvorfor det skjer.Det vedkommende har sagt/fått rett til er gjennom individuell plan, å si noe om hvordan han ønsker å bli tatt/håndert under tvangsinnleggelse.

Under opphold i institusjon, hender det at han blir krakilsk- og de legger han i "belte". Her har han også fått ytret ønske om sepesielle hensyn han syns personalet skal ta.

Dette syns jeg vitner om psykiatri i endring, og tror neppe dette var en mulighet for 5-10 år siden?

Forandring fryder...

Joda, verden går fremover på noen områder.

Men etter å ha klart meg på egenhånd mellom innleggelsene, så hadde jeg ingen formell individuell plan.

Derimot hadde min private psykolog og fastlege god kjennskap til mine ønsker. Men disse ble ikke engang kontaktet, før jeg selv oppnådde kontakt med dem etter noe uker. Men sykehuset tok ikke til følge det som ble sagt.

Så ja - individuell plan er framskritt - for dem som har det....