Til fraskilte menn med samværsbarn

[Gjest vond situasjon]

Jeg ønsker å lufte en problemstilling og hvordan dere menn evt. ville løst det.

Hvis det finnes noen fraskilte menn her, som har samvær med sine barn, ønsker jeg gjerne svar fra disse.

- Altså, du er skilt, på tredje året...du har to mindre barn mellom 4-8 år.

Du har funnet en kjæreste som du ønsker å dele fremtiden med. Hun har også barn, og du fungerer greit med disse.

Din ekskone er meget sjalu og hun vil ha deg tilbake, noe som er helt uaktuelt.

Hun hater din nye kjæreste og forsøker også å få barna dine til å hate henne.

Barna liker henne og gir uoppfordret uttrykk for dette, når dere er sammen.

Når du så skal hente barna hjem til deg, opplever du plutselig at barna ikke vil komme til deg, og det kommer fram at mor har sagt diverse stygge ting om deg og din nye kjæreste.

Barna hyler og griner og nekter å bli med. Dette skjer flere ganger.

Det er vondt, men du vet at det er moren som har "manipulert barna", utfra hva barna sier og utfra deres tidligere historie.

Hva ville du gjort i en slik situasjon??

[red]

Jeg er ikke i din situasjon, men om historien din er sann er det bare nok et bevis på at enkelte personer er så utrolig egoistiske drittsekker at de umiddelbart burde miste hovedomsorgen for barna.

Noe så feigt og usselt som å bruke barna i en maktkamp er desverre ikke helt uvanelig, og jeg blir like provosert og sint hver gang jeg hører om det.

Slik situasjonen er er det lite du kan gjøre annet enn å prøve prate med exkona, og forklare at de hun ødelegger mest for er barna.

I tillegg risikerer hun at barna hennes, om 18 år syns hun er dusten i det hele, og avviser henne.

[frosken]

Er ikke i din situasjon, men vil allikevel kommentere det du har skrevet.

Jeg synes du skal gjennomføre samværet selv om barn hyler og skriker ved avreise. De er såpass små ennå, at de i verste fall kan bæres ut i bilen. Grunnen til dette, er at barna trenger å vite med sikkerhet at du gjerne vil være sammen med dem, samt at dramatikken i avreisesituasjonen sannsynligvis er en form for lojalitetshandlinger i forhold til moren.

På kort sikt tror jeg ikke du kan gjøre annet enn å prøve å oppføre deg mer voksent og konstruktivt enn moren. Under samværet med barna vil du kunne snakke med dem og evt. finne ut om det er noe med samværet de faktisk ikke liker eller er engstlige for.

Dersom mor fortsetter å sabotere barnas kontakt med sin far, vil det være et alternativ å kreve at barna har fast bosted hos deg og samvær med mor i stedet.

[Gjest vond situasjon]

Jeg er ikke i din situasjon, men om historien din er sann er det bare nok et bevis på at enkelte personer er så utrolig egoistiske drittsekker at de umiddelbart burde miste hovedomsorgen for barna.

Noe så feigt og usselt som å bruke barna i en maktkamp er desverre ikke helt uvanelig, og jeg blir like provosert og sint hver gang jeg hører om det.

Slik situasjonen er er det lite du kan gjøre annet enn å prøve prate med exkona, og forklare at de hun ødelegger mest for er barna.

I tillegg risikerer hun at barna hennes, om 18 år syns hun er dusten i det hele, og avviser henne.

Jeg er den nye kjæresten, eller dvs vi har vært mer eller mindre sammen de siste to årene, men aldri bodd sammen.

Jeg synes veldig synd på barna hans...som må gjennom dette pga av meg. Jeg har ikke blandet meg så mye i dette, men blir utrolig opprørt og frustrert når jeg hører hva som blir sagt.

Vi var på ferie sammen nettopp, med alle barna. Alle storkoste seg. Eldstegutten var helt i ekstase, og ringte hjem til sin mor for å fortelle hvor kjekt han hadde hatt det og hvor snill og grei jeg var. "Mamma blir ikke sint på meg da, når jeg forteller hvor snill xxxx er", sa han til sin far.

Moren svarte gutten med at jeg bare ville kjøpe han og at far måtte flytte hjem igjen.

Dagen etterpå ringte eldstegutten sin far og gråt i telefonen...Pappa du må flytte hjem igjen. Hvorfor har du kastet gifteringen din, pappa?? Mamma sier du ikke er glad i oss mer osv osv....

Han er redd for å miste ungene og vet ikke helt hva han skal gjøre. Føler vel pr. idag at han må velge mellom meg og de.

[petter smart]

Dette er en ikke uvanlig situasjon. Ofte ender det med at far mister samværsretten fordi retten kun ser at barna ikke vil være med far. De skjønner ikke at det ofte ligger noe bak, at mor manipulerer barna.

Mitt beste råd må være å prøve å dokumentere denne manipuleringen. Ta opp telefonsamtalene mor har med barna. Ta opp andre samtaler dersom det er mulig. Få tak i vitner/vitneutsagn om det er mulig.

Samle så mye dokumentasjon som mulig og krev at dere får hovedomsorgen.

Det er jo slik at dersom en forelder saboterer samværet eller prøver å sette opp barna mot den andre forelderen så skal de miste hovedomsorgen. Problemet er bare å bevise det.