sjalu samboer

[Gjest ønsket venner]

har en samboer som ikke vil at jeg skal ha venner.så jeg er usikker på om jeg tør å få nettvenner også,for han blir sint hvis han oppdager det.

nå har jeg kommet meg ganske bra etter en stor depresjon,og begynner å få selvtillit,men mangler venner.

jeg vet at det riktigste for meg er å bryte med samboeren min.for bare da kan jeg komme meg videre med mitt liv.

vi har ikke barn,og jeg føler meg virkelig ikke elsket,selv om han har sine gode sider,også

noen råd til meg?(jeg blir ganske ensom hvis jeg går fra han,men samtidig vet jeg at ensomhet også er en følelse jeg kjenner på i forholdet med ham)

på forhånd takk til dere som orker å svare.

god natt

[Åsemor]

Hvis du går fra han kan du få venner og nettvenner uten å ha dårlig samvittighet eller frykte reaksjoner.

Håper virkelig du finner mot nok en dag til å forlate han. Ingen skal behøve å ha det sånn.

[Gjest ta dine egne valg]

Det er stor sannsynlighet for at både din depresjon og din ensomhet henger sammen med ditt forhold til ham. Var jeg deg ville jeg ikke nølt med å frigjøre deg fra ham - jo før jo heller, for det blir ikke lettere om du venter.

Du får tenke på det sånn at det er OVERGANGEN som er vanskelig, straks du er gjennom den, vil du være sjeleglad fordi du får det bedre.

Dette har jeg sett gang på gang hos mennesker som har levet i forhold som ikke var bedre enn dem. De fryktet hvordan de ville ha det når de ble alene, (og klarte å motstå den første og andre og tredje fristelsen til å ta kontakt etter bruddet) - og deretter gikk det bare framover!

Søk hjelp hos en psykolog om nødvendig. Og husk: Du har kun ETT liv. Ikke kast det bort på feil person!

[Mista nikket]

Jeg tror nok det er mer han nekter deg, ikke bare venner. Bl. a. gjøre ting som du har lyst til

[ShitDiddelyDo]

Kort og brutalt: Dump ham.

En fyr som nekter sine partnere venner kan ikke være ved sine fulle fem.

[Lillemus]

Du vil bli mye mer ensom om du fortsetter å være sammen med ham enn om du forlater ham.

Jeg har et par mannlige nettvenner som jeg har kjent siden lenge før jeg traff kjæresten min, disse vet han om og sier bare at jeg selvfølgelig skal fortsette å ha vennene mine! )

Han har også venninner og det kunne da ikke falle meg inn å nekte ham det!

[Mannen82]

Hvordan i huleste havnet du isammen med en sånn person som dette, og hvor gamle er dere?

Dette hørtes fryktelig ut. Dette er jo ren og skjær undertrykkelse av deg. Jeg vil råde deg (som de andre her) til å komme deg langt vekk fra ham. Dersom du frykter hva han vil gjøre dersom du velger å stikke kontakt politiet slik at de kan gi deg informasjon om eventuelle krisesenter du kan oppsøke eller lignende.

Lykke til!

[Gjest Nonickk]

Du har to valg: Du må ta igjen med denne mannen eller gå.

Hadde min samboer våget å behandle meg slik er det grunn nok for meg å gjøre det slutt.

[Gjest ønsket venner]

Det er stor sannsynlighet for at både din depresjon og din ensomhet henger sammen med ditt forhold til ham. Var jeg deg ville jeg ikke nølt med å frigjøre deg fra ham - jo før jo heller, for det blir ikke lettere om du venter.

Du får tenke på det sånn at det er OVERGANGEN som er vanskelig, straks du er gjennom den, vil du være sjeleglad fordi du får det bedre.

Dette har jeg sett gang på gang hos mennesker som har levet i forhold som ikke var bedre enn dem. De fryktet hvordan de ville ha det når de ble alene, (og klarte å motstå den første og andre og tredje fristelsen til å ta kontakt etter bruddet) - og deretter gikk det bare framover!

Søk hjelp hos en psykolog om nødvendig. Og husk: Du har kun ETT liv. Ikke kast det bort på feil person!

takk for råd og oppmuntrende ord.

du fikk meg til å se klarere på situasjonen min,og jeg skal samle mot til å bryte opp.

takk også til dere andre for at dere brydde dere,og rådene dere ga.

[Gjest ta dine egne valg]

Det er stor sannsynlighet for at både din depresjon og din ensomhet henger sammen med ditt forhold til ham. Var jeg deg ville jeg ikke nølt med å frigjøre deg fra ham - jo før jo heller, for det blir ikke lettere om du venter.

Du får tenke på det sånn at det er OVERGANGEN som er vanskelig, straks du er gjennom den, vil du være sjeleglad fordi du får det bedre.

Dette har jeg sett gang på gang hos mennesker som har levet i forhold som ikke var bedre enn dem. De fryktet hvordan de ville ha det når de ble alene, (og klarte å motstå den første og andre og tredje fristelsen til å ta kontakt etter bruddet) - og deretter gikk det bare framover!

Søk hjelp hos en psykolog om nødvendig. Og husk: Du har kun ETT liv. Ikke kast det bort på feil person!

"forhold som ikke var bedre enn dem".

skulle selvsagt være "forhold som ikke var bra for dem".