Kan noen forklare meg essensen i krigen?

[Gjest Persille]

Med fare for å fremstå som fullstendig uvitende;

Kan noen forklare meg essensen i konflikten mellom Libanon & Israel, og Israel & Palestina?

Jeg har selvfølgelig fulgt med, og vet hva som har skjedd rent fysisk, men jeg innså etter en samtale/diskusjon i helgen at jeg muligens ikke har alle fakta helt rett... Og at jeg kanskje har blandet to saker litt, og puttet detaljer fra den ene krigen inn i den andre - laget min egen versjon rett og slett.

Jeg vet dere har mange meninger om hvem som har rett og galt

Og jeg har litt oversikt over hvem som står på hvilken side her inne...

Men det jeg altså er ute etter er fakta-delen, ikke så mye hva dere synes og mener. Om det lar seg gjøre da

Gripp? Morsk? Prozak? Petter Smart? Anyone?

[flisa]

http://home.no.net/csnorth/midtosten/index.php?side=index

[black wealch]

Er det bare guttene som kan noe om dette da???? ;-)

[flisa]

Er det bare guttene som kan noe om dette da???? ;-)

på DOL så

[Gjest Prepple]

Er det bare guttene som kan noe om dette da???? ;-)

De fleste innleggene på Åpent forum med snev av substans i seg, postes av menn.

[Prozak]

http://home.no.net/csnorth/midtosten/index.php?side=index

Den der var vel noen år gammel, og har vel ikke noe om krigen akkurat nå?

"........................................."

[flisa]

Den der var vel noen år gammel, og har vel ikke noe om krigen akkurat nå?

"........................................."

så det etterpå hehe

[flisa]

De fleste innleggene på Åpent forum med snev av substans i seg, postes av menn.

ja - vi kvinnfolk vet så lite :-)

[Gjest Prepple]

ja - vi kvinnfolk vet så lite :-)

Enten det, eller så foretas merkelige prioriteringer. Heller kanskje mot det siste.

[flisa]

Enten det, eller så foretas merkelige prioriteringer. Heller kanskje mot det siste.

Vi tar ikke alvoret på DOL - vi bare fjaser -det er nok alvor i et kvinnfolks RL

[Prozak]

Enten det, eller så foretas merkelige prioriteringer. Heller kanskje mot det siste.

Jeg må si du gjør et mildt sagt elendig forsøk på å provosere. Gå rett hjem og øv! Du provoserer ikke garvede dolkjærringer med slike platte forsøk på fornærmelser.

".........................................."

[ShitDiddelyDo]

Jeg klipper og limer fra det tidligere livssynsforumet. Det er fire-fem år gammelt, men er vel like aktuelt i dag.

Skrevet av "Bipolars":

Litt historie... (Israel/Palestina)

Litt langt, men interessant! :-)

Da dette århundret tok til, var de fleste arabiske områdene underlaget det tyrkiske (osmanske) riket. Men Egypt var et britisk protektorat, og britene voktet nøye på Suezkanalen, den strategisk viktige sjøveien til India og resten av Asia.

I 1908 fikk kanalen enda større betydning fordi det britiske oljeselskapet British Petroleum fant olje ved Persiabukta. Samtidig så britene med uro på at Tyrkia og Tyskland planla å forlenge jernbanen mellom Berlin og Bagdad til dette området.

Første verdenskrig og Versaillesfreden kom til å endre maktforholdene i Midtøsten. Under krigen fikk briter og franskmenn araberne til å gjøre opprør mot tyrkisk overhøyhet. De ble til gjengjeld lovet frihet etter krigen. Mange arabere ønsket å lage en stor nasjonalstat etter mønster fra Europa. Men bak deres rygg ble briter og franskmenn enige om å dele Midtøsten mellom seg.

I 1917 lovet dessuten den britiske utenriksministeren Balfour å støtte "opprettelsen av et nasjonalt hjem for det jødiske folk i Palestina". Bakgrunnen for denne Balfourerklæringen var at britene søkte støtte fra jøder over hele verden til krigen mot tyskere og tyrkere.

Jødene ønsket å opprette en egen stat i Palestina fordi anti-semittismen fikk et oppsving i Europa ved århundreskiftet. Den politiske bevegelsen for å få en jødisk stat i Palestina ble kalt sionismen. Noen begrunnet sionismen religiøst. De understreket at ifølge Bibelen var Palestina jødenes land; landet som Abraham fikk av Herren.

Problemet var at i 1900 var bare 4 prosent av befolkningen i Palestina jøder. I hundrevis av år hadde flertallet av innbyggerne vært arabere. Britene var klar over problemet, og derfor het det også i Balfourerklæringen at "ikke noe må gjøres som kan skade de eksisterende ikke-jødiske samfunns sivile og religiøse rettigheter".

Trass i arabiske protester under Versaillesforhandlingene ble de tidligere tyrkiske områdene delt mellom Storbritannia og Frankrike. Frankrike sikret seg Syria, mens Storbritannia fikk kontroll over Irak, Jordan og Palestina. Bare Saudi-Arabia og Egypt ble selvstendige stater, men britene beholdt kontrollen over Suezkanalen.

Araberne hadde drømt om et stort fellesarabisk rike. Nå overtok i stedet kristne stormakter, som delte området opp og tillot jødisk innvandring til Palestina. I 1920 godkjente Folkeforbundet oppdelingen av Midtøsten og påla britene å sikre jødene et nasjonalt hjem uten å skade den arabiske befolkningens rettigheter. Araberne kalte dette for "katastrofeåret".

Det viste seg umulig for britene å ta hensyn til både jøder og arabere. I 1920-årene samarbeidet britene med sionistene om jødisk innvandring. Jøder fra Europa kjøpte opp jord hos arabiske godseiere som bodde i byene. Mange av jødene hadde sosialistisk bakgrunn og organiserte jordbruket i kollektiver; såkalte "kibbutzer". Fordi de arabiske eierne var villige til å selge denne jorda, måtte de arabiske leilendingene forlate jord som familiene deres hadde drevet i århundrer.

Araberne fryktet at jødene skulle bli i flertall, og økt uro fikk britene til å erklære at Palestina "ikke skulle bli så jødisk som England var engelsk". Britene gjorde nye oljefunn i Irak, og de ønsket ikke å provosere den arabiske befolkningen mer enn nødvendig.

Men i 1933 kom Hitler til makten i Tyskland, og jødeforfølgelsene fikk nye dimensjoner. Innvandringen til Palestina økte, for jødiske flyktninger ble ofte nektet innreise til andre europeiske land og USA.

Dette førte til at araberne i Palestina gjorde opprør mot jøder, briter og arabiske godseiere som solgte jord til jødene. Til slutt gikk britene med på å begrense den jødiske innvandringen, og målet var å stanse den helt.

Da andre verdenskrig brøt ut, ble det enda viktigere for britene å holde kontroll med den oljerike arabiske verden og Suezkanalen. Sionistene støttet de allierte under krigen mot Hitler, men de fryktet britenes politikk i Palestina. På slutten av krigen gikk jødiske grupper til åpen kamp mot britene med bombeattentater og drap på britiske soldater. Angrepene økte i omfang etter krigen fordi britene nektet skip med overlevende fra Hitlers konsetrasjonsleirer adgang til Palestina.

I 1947 fikk britene nok og overlot Palestinaproblemet til FN. I FN gikk både Sovjetunionen og USA inn for at Palestina skulle deles i en jødisk og en arabisk stat. Begge stormaktene håpet at en jødisk stat skulle bli et støttepunkt for dem i Midtøsten. Et flertall av medlemsstatene i FN vedtk en delingsplan som gav jødene 56 prosent av landet. Jødene utgjorde 40 prosent av befolkningen, og de godtok planen. Araberne protesterte og hevdet ar det europeiske jødespørsmålet ble løst på deres bekostning.

FN-planen gav britene et halvt år til å trekke seg ut av Palestina før delingen ble satt i verk. Dette ble et blodig halvår der ytterliggående jødiske grupper søkte å fordrive arabere fra mest mulig land. I april 1948 drepte organisasjonen Irgun Zwai Leumi 250 arabiske menn, kvinner og barn i landsbyen Deir Yassin. Deir Yassin lå i et område som var tiltenkt araberne, og ryktet om massakren fikk folk til å flykte i panikk fra store deler av Palestina.

I mai 1948 opprettet jødene staten Israel med David Ben Gurion som leder. Egypt, Syria, Irak, Jordan og Libanon gikk øyeblikkelig til krig mot den nye staten. De var godt utrustet, men satte inn færre styrker enn det jødene kunne mønstre. Israel fikk dessuten våpenstøtte fra Sovjetunionen og Tsjekkoslovakia.

FN forsøkte å megle i striden. Svensken Folke Bernadotte ble sendt til Palestina med et nytt delingsforslag. Forslaget gav jødene mindre land, og Bernadotte ble myrdet av en jødisk terrororganisasjon. Krigen blusset opp igjen, og da araberne maåtte gå med på våpenhvile i 1949, hadde jødene erobret 75 prosent av Palestina. Over 700 000 palestinere flyktet og havnet i flyktningeleirer i de arabiske nabolandene. Israels vekst førte til at landet fikk over en halv million palestinere innenfor sine egne grenser. Krigen endte dessuten med at Jerusalem, som er et viktig religiøst sentrum for både jøder, kristne og muslimer, ble delt i en jødisk og en palestinsk del.

=================

Kilde: "Verden 2"; utgitt av Cappelen

- bipolars

[Prozak]

Jeg klipper og limer fra det tidligere livssynsforumet. Det er fire-fem år gammelt, men er vel like aktuelt i dag.

Skrevet av "Bipolars":

Litt historie... (Israel/Palestina)

Litt langt, men interessant! :-)

Da dette århundret tok til, var de fleste arabiske områdene underlaget det tyrkiske (osmanske) riket. Men Egypt var et britisk protektorat, og britene voktet nøye på Suezkanalen, den strategisk viktige sjøveien til India og resten av Asia.

I 1908 fikk kanalen enda større betydning fordi det britiske oljeselskapet British Petroleum fant olje ved Persiabukta. Samtidig så britene med uro på at Tyrkia og Tyskland planla å forlenge jernbanen mellom Berlin og Bagdad til dette området.

Første verdenskrig og Versaillesfreden kom til å endre maktforholdene i Midtøsten. Under krigen fikk briter og franskmenn araberne til å gjøre opprør mot tyrkisk overhøyhet. De ble til gjengjeld lovet frihet etter krigen. Mange arabere ønsket å lage en stor nasjonalstat etter mønster fra Europa. Men bak deres rygg ble briter og franskmenn enige om å dele Midtøsten mellom seg.

I 1917 lovet dessuten den britiske utenriksministeren Balfour å støtte "opprettelsen av et nasjonalt hjem for det jødiske folk i Palestina". Bakgrunnen for denne Balfourerklæringen var at britene søkte støtte fra jøder over hele verden til krigen mot tyskere og tyrkere.

Jødene ønsket å opprette en egen stat i Palestina fordi anti-semittismen fikk et oppsving i Europa ved århundreskiftet. Den politiske bevegelsen for å få en jødisk stat i Palestina ble kalt sionismen. Noen begrunnet sionismen religiøst. De understreket at ifølge Bibelen var Palestina jødenes land; landet som Abraham fikk av Herren.

Problemet var at i 1900 var bare 4 prosent av befolkningen i Palestina jøder. I hundrevis av år hadde flertallet av innbyggerne vært arabere. Britene var klar over problemet, og derfor het det også i Balfourerklæringen at "ikke noe må gjøres som kan skade de eksisterende ikke-jødiske samfunns sivile og religiøse rettigheter".

Trass i arabiske protester under Versaillesforhandlingene ble de tidligere tyrkiske områdene delt mellom Storbritannia og Frankrike. Frankrike sikret seg Syria, mens Storbritannia fikk kontroll over Irak, Jordan og Palestina. Bare Saudi-Arabia og Egypt ble selvstendige stater, men britene beholdt kontrollen over Suezkanalen.

Araberne hadde drømt om et stort fellesarabisk rike. Nå overtok i stedet kristne stormakter, som delte området opp og tillot jødisk innvandring til Palestina. I 1920 godkjente Folkeforbundet oppdelingen av Midtøsten og påla britene å sikre jødene et nasjonalt hjem uten å skade den arabiske befolkningens rettigheter. Araberne kalte dette for "katastrofeåret".

Det viste seg umulig for britene å ta hensyn til både jøder og arabere. I 1920-årene samarbeidet britene med sionistene om jødisk innvandring. Jøder fra Europa kjøpte opp jord hos arabiske godseiere som bodde i byene. Mange av jødene hadde sosialistisk bakgrunn og organiserte jordbruket i kollektiver; såkalte "kibbutzer". Fordi de arabiske eierne var villige til å selge denne jorda, måtte de arabiske leilendingene forlate jord som familiene deres hadde drevet i århundrer.

Araberne fryktet at jødene skulle bli i flertall, og økt uro fikk britene til å erklære at Palestina "ikke skulle bli så jødisk som England var engelsk". Britene gjorde nye oljefunn i Irak, og de ønsket ikke å provosere den arabiske befolkningen mer enn nødvendig.

Men i 1933 kom Hitler til makten i Tyskland, og jødeforfølgelsene fikk nye dimensjoner. Innvandringen til Palestina økte, for jødiske flyktninger ble ofte nektet innreise til andre europeiske land og USA.

Dette førte til at araberne i Palestina gjorde opprør mot jøder, briter og arabiske godseiere som solgte jord til jødene. Til slutt gikk britene med på å begrense den jødiske innvandringen, og målet var å stanse den helt.

Da andre verdenskrig brøt ut, ble det enda viktigere for britene å holde kontroll med den oljerike arabiske verden og Suezkanalen. Sionistene støttet de allierte under krigen mot Hitler, men de fryktet britenes politikk i Palestina. På slutten av krigen gikk jødiske grupper til åpen kamp mot britene med bombeattentater og drap på britiske soldater. Angrepene økte i omfang etter krigen fordi britene nektet skip med overlevende fra Hitlers konsetrasjonsleirer adgang til Palestina.

I 1947 fikk britene nok og overlot Palestinaproblemet til FN. I FN gikk både Sovjetunionen og USA inn for at Palestina skulle deles i en jødisk og en arabisk stat. Begge stormaktene håpet at en jødisk stat skulle bli et støttepunkt for dem i Midtøsten. Et flertall av medlemsstatene i FN vedtk en delingsplan som gav jødene 56 prosent av landet. Jødene utgjorde 40 prosent av befolkningen, og de godtok planen. Araberne protesterte og hevdet ar det europeiske jødespørsmålet ble løst på deres bekostning.

FN-planen gav britene et halvt år til å trekke seg ut av Palestina før delingen ble satt i verk. Dette ble et blodig halvår der ytterliggående jødiske grupper søkte å fordrive arabere fra mest mulig land. I april 1948 drepte organisasjonen Irgun Zwai Leumi 250 arabiske menn, kvinner og barn i landsbyen Deir Yassin. Deir Yassin lå i et område som var tiltenkt araberne, og ryktet om massakren fikk folk til å flykte i panikk fra store deler av Palestina.

I mai 1948 opprettet jødene staten Israel med David Ben Gurion som leder. Egypt, Syria, Irak, Jordan og Libanon gikk øyeblikkelig til krig mot den nye staten. De var godt utrustet, men satte inn færre styrker enn det jødene kunne mønstre. Israel fikk dessuten våpenstøtte fra Sovjetunionen og Tsjekkoslovakia.

FN forsøkte å megle i striden. Svensken Folke Bernadotte ble sendt til Palestina med et nytt delingsforslag. Forslaget gav jødene mindre land, og Bernadotte ble myrdet av en jødisk terrororganisasjon. Krigen blusset opp igjen, og da araberne maåtte gå med på våpenhvile i 1949, hadde jødene erobret 75 prosent av Palestina. Over 700 000 palestinere flyktet og havnet i flyktningeleirer i de arabiske nabolandene. Israels vekst førte til at landet fikk over en halv million palestinere innenfor sine egne grenser. Krigen endte dessuten med at Jerusalem, som er et viktig religiøst sentrum for både jøder, kristne og muslimer, ble delt i en jødisk og en palestinsk del.

=================

Kilde: "Verden 2"; utgitt av Cappelen

- bipolars

En ganske god historisk gjennomgang. Men litt for ensidig. Det er massakrer og jævelskap utøvd av arabere også, og det nevnes ikke her. Men det politiske er rimelig korrekt.

"........................................."

[ShitDiddelyDo]

En ganske god historisk gjennomgang. Men litt for ensidig. Det er massakrer og jævelskap utøvd av arabere også, og det nevnes ikke her. Men det politiske er rimelig korrekt.

"........................................."

Sant. Det ser ut som om han som skrev det tok utgangspunkt i historisk korrekt informasjon, men at han utelot alt negativt fra arabisk side.

[Prozak]

Sant. Det ser ut som om han som skrev det tok utgangspunkt i historisk korrekt informasjon, men at han utelot alt negativt fra arabisk side.

Og det gjør så godt som alle som skriver om dette. Utfordringen for oss som ikke ønsker en ensidig vinkling blir å finne tilsvarende vinklinger fra begge sider, og mer eller mindre legge dem sammen. Skulle jeg drevet med det i stor utstrekning, så skulle jeg faen meg hatt godt betalt for det, for det er ingen liten jobb :-)

"......................................"

[Gjest Prepple]

Jeg må si du gjør et mildt sagt elendig forsøk på å provosere. Gå rett hjem og øv! Du provoserer ikke garvede dolkjærringer med slike platte forsøk på fornærmelser.

".........................................."

Du skyter over mål, for det var heller ikke meningen.

[Prozak]

Du skyter over mål, for det var heller ikke meningen.

Nei, sikkert ikke...:-)

".................................."

[Gjest Prepple]

Nei, sikkert ikke...:-)

".................................."

Prozak - the Almighty. :-)

[Dorthe]

De fleste innleggene på Åpent forum med snev av substans i seg, postes av menn.

Det er fordi vi er på dol for å slippe og tenke, tenke kan vi gjøre resten av tida og det er deilig med litt avkobling ;o)

[Gjest Persille]

Jeg klipper og limer fra det tidligere livssynsforumet. Det er fire-fem år gammelt, men er vel like aktuelt i dag.

Skrevet av "Bipolars":

Litt historie... (Israel/Palestina)

Litt langt, men interessant! :-)

Da dette århundret tok til, var de fleste arabiske områdene underlaget det tyrkiske (osmanske) riket. Men Egypt var et britisk protektorat, og britene voktet nøye på Suezkanalen, den strategisk viktige sjøveien til India og resten av Asia.

I 1908 fikk kanalen enda større betydning fordi det britiske oljeselskapet British Petroleum fant olje ved Persiabukta. Samtidig så britene med uro på at Tyrkia og Tyskland planla å forlenge jernbanen mellom Berlin og Bagdad til dette området.

Første verdenskrig og Versaillesfreden kom til å endre maktforholdene i Midtøsten. Under krigen fikk briter og franskmenn araberne til å gjøre opprør mot tyrkisk overhøyhet. De ble til gjengjeld lovet frihet etter krigen. Mange arabere ønsket å lage en stor nasjonalstat etter mønster fra Europa. Men bak deres rygg ble briter og franskmenn enige om å dele Midtøsten mellom seg.

I 1917 lovet dessuten den britiske utenriksministeren Balfour å støtte "opprettelsen av et nasjonalt hjem for det jødiske folk i Palestina". Bakgrunnen for denne Balfourerklæringen var at britene søkte støtte fra jøder over hele verden til krigen mot tyskere og tyrkere.

Jødene ønsket å opprette en egen stat i Palestina fordi anti-semittismen fikk et oppsving i Europa ved århundreskiftet. Den politiske bevegelsen for å få en jødisk stat i Palestina ble kalt sionismen. Noen begrunnet sionismen religiøst. De understreket at ifølge Bibelen var Palestina jødenes land; landet som Abraham fikk av Herren.

Problemet var at i 1900 var bare 4 prosent av befolkningen i Palestina jøder. I hundrevis av år hadde flertallet av innbyggerne vært arabere. Britene var klar over problemet, og derfor het det også i Balfourerklæringen at "ikke noe må gjøres som kan skade de eksisterende ikke-jødiske samfunns sivile og religiøse rettigheter".

Trass i arabiske protester under Versaillesforhandlingene ble de tidligere tyrkiske områdene delt mellom Storbritannia og Frankrike. Frankrike sikret seg Syria, mens Storbritannia fikk kontroll over Irak, Jordan og Palestina. Bare Saudi-Arabia og Egypt ble selvstendige stater, men britene beholdt kontrollen over Suezkanalen.

Araberne hadde drømt om et stort fellesarabisk rike. Nå overtok i stedet kristne stormakter, som delte området opp og tillot jødisk innvandring til Palestina. I 1920 godkjente Folkeforbundet oppdelingen av Midtøsten og påla britene å sikre jødene et nasjonalt hjem uten å skade den arabiske befolkningens rettigheter. Araberne kalte dette for "katastrofeåret".

Det viste seg umulig for britene å ta hensyn til både jøder og arabere. I 1920-årene samarbeidet britene med sionistene om jødisk innvandring. Jøder fra Europa kjøpte opp jord hos arabiske godseiere som bodde i byene. Mange av jødene hadde sosialistisk bakgrunn og organiserte jordbruket i kollektiver; såkalte "kibbutzer". Fordi de arabiske eierne var villige til å selge denne jorda, måtte de arabiske leilendingene forlate jord som familiene deres hadde drevet i århundrer.

Araberne fryktet at jødene skulle bli i flertall, og økt uro fikk britene til å erklære at Palestina "ikke skulle bli så jødisk som England var engelsk". Britene gjorde nye oljefunn i Irak, og de ønsket ikke å provosere den arabiske befolkningen mer enn nødvendig.

Men i 1933 kom Hitler til makten i Tyskland, og jødeforfølgelsene fikk nye dimensjoner. Innvandringen til Palestina økte, for jødiske flyktninger ble ofte nektet innreise til andre europeiske land og USA.

Dette førte til at araberne i Palestina gjorde opprør mot jøder, briter og arabiske godseiere som solgte jord til jødene. Til slutt gikk britene med på å begrense den jødiske innvandringen, og målet var å stanse den helt.

Da andre verdenskrig brøt ut, ble det enda viktigere for britene å holde kontroll med den oljerike arabiske verden og Suezkanalen. Sionistene støttet de allierte under krigen mot Hitler, men de fryktet britenes politikk i Palestina. På slutten av krigen gikk jødiske grupper til åpen kamp mot britene med bombeattentater og drap på britiske soldater. Angrepene økte i omfang etter krigen fordi britene nektet skip med overlevende fra Hitlers konsetrasjonsleirer adgang til Palestina.

I 1947 fikk britene nok og overlot Palestinaproblemet til FN. I FN gikk både Sovjetunionen og USA inn for at Palestina skulle deles i en jødisk og en arabisk stat. Begge stormaktene håpet at en jødisk stat skulle bli et støttepunkt for dem i Midtøsten. Et flertall av medlemsstatene i FN vedtk en delingsplan som gav jødene 56 prosent av landet. Jødene utgjorde 40 prosent av befolkningen, og de godtok planen. Araberne protesterte og hevdet ar det europeiske jødespørsmålet ble løst på deres bekostning.

FN-planen gav britene et halvt år til å trekke seg ut av Palestina før delingen ble satt i verk. Dette ble et blodig halvår der ytterliggående jødiske grupper søkte å fordrive arabere fra mest mulig land. I april 1948 drepte organisasjonen Irgun Zwai Leumi 250 arabiske menn, kvinner og barn i landsbyen Deir Yassin. Deir Yassin lå i et område som var tiltenkt araberne, og ryktet om massakren fikk folk til å flykte i panikk fra store deler av Palestina.

I mai 1948 opprettet jødene staten Israel med David Ben Gurion som leder. Egypt, Syria, Irak, Jordan og Libanon gikk øyeblikkelig til krig mot den nye staten. De var godt utrustet, men satte inn færre styrker enn det jødene kunne mønstre. Israel fikk dessuten våpenstøtte fra Sovjetunionen og Tsjekkoslovakia.

FN forsøkte å megle i striden. Svensken Folke Bernadotte ble sendt til Palestina med et nytt delingsforslag. Forslaget gav jødene mindre land, og Bernadotte ble myrdet av en jødisk terrororganisasjon. Krigen blusset opp igjen, og da araberne maåtte gå med på våpenhvile i 1949, hadde jødene erobret 75 prosent av Palestina. Over 700 000 palestinere flyktet og havnet i flyktningeleirer i de arabiske nabolandene. Israels vekst førte til at landet fikk over en halv million palestinere innenfor sine egne grenser. Krigen endte dessuten med at Jerusalem, som er et viktig religiøst sentrum for både jøder, kristne og muslimer, ble delt i en jødisk og en palestinsk del.

=================

Kilde: "Verden 2"; utgitt av Cappelen

- bipolars

Takk