Hjemmeværende stundet

[gnochi]

Jeg og min samboer har gjort en avtale om at siden jeg er hjemmeværende student, og han er i full jobb, betaler han alt av regninger for huset (jeg eier ingenting av hus eller bil etc), mens vi deler på matutgifter. Dette fordi jeg ikke tjener noe utover studielånet. I tillegg tar jeg meg av alt som heter husarbeid; vaske hus,vaske,henge opp+legge sammen klær, ta oppvasken og tørke det og sette det på plass, skifte sengetøy, lage middag osv.

Dette syns jeg er en grei ordning til jeg selv kommer i jobb og kan bidra i økonomien, men i det siste har det blitt mye krangling.

Dagen kan gjerne starte med at han irettesetter meg på ett eller annet, jeg begynner å grine, for det virker som alt jeg gjør er feil, får aldri høre noe positiv kritikk.

Jeg har konfrontert han med det, da mente han at jeg "burde se det fra hans vinkel", han mente at jeg kom heller aldri med ros, laga ikke mat til han eller at vi gjorde noe sammen.

Jeg blir så såra, når alt jeg gjør er å lage middag (jeg er veggis så jeg lager alltid 2 middager når jeg først er i gang) og styrer på. Hvorfor sier han sånne ting da? Kan han være frustrert fordi jeg ikke er i jobb og vil ikke sette pris på det arbeidet jeg gjør?

Når det gjelder det å si positive ting ti hverandre, gi ros og sånn, passer jeg på å si f.eks at jeg er gla i han, at han lukter godt, at han er veldig praktisk orientert, at han har fine klær i dag etc. Sånne ting. Derimot får jeg ikke høre at jeg er pen eller at jeg har gjort noe bra. Har jeg derimot gjort noe han ikke liker, får jeg høre det tvert.

Hva er dette for noe da?

[gnochi]

...

[Gjest hos oss]

Hvis dere ikke har det hyggelig (nok) sammen, ville jeg enten avsluttet forholdet, eller søkt hjelp for å få det bedre. Å fortsette slik, intil dere feks får barn eller på andre måter blir mer etablert, er bare dumt.

At du skal være hans hushjelp fordi du er student, synes jeg virker veldig rart. Enten har du et 100% studium, som må sammenlignes med en full jobb (bortsett fra når det gjelder inntekten), ellers så får du ta deg en jobb ved siden av slik at du har en 100% jobb/studie til sammen.

At dere betaler ulikt avhengig av inntekt er helt naturlig, hos oss betalte min inntekt det aller meste når han var stipendiat, og han har betalt alt av sin inntekt når jeg har hatt ulønnet permisjon. Er man et par så er man et par, og man skal ha nogenlunde lik levestandard selv om den ene tjener mer. Synes jeg.

Husarbeid bør man dele på, slik at det blir ganske likt. Selvsagt kan den ene ha bedre anledning til feks å lage middag, hvis han kommer hjem mye tidligere osv.

Og begge bør investere i varige verdier, slik at ikke den ene har betalt mest løpende utgifter (som mat, strøm, bensin) og den andre har betalt ned på huslånet og sitter igjen med varige verdier. Om mulig bør begge eie, om enn ikke like stor del.

[Baby2007?]

Hos oss er det han som har fast jobb og tjener godt. Jeg går på høgskole, men jobber i tillegg (annenhver helg, samt fulltid skiftarbeid om sommeren).

Vi kjøpte leiligheten for litt over 3 år siden. Vi har den ordningen at jeg betaler 3000 i mnd, maten deler vi på, og han betaler på bil og støm.

Dette er en ordning vi er godt fornøyde med. Må vel også nevne at det er jeg som tar meg av matlaging, renhold av leilighet, vasking av klær etc. Men dette synes jeg bare er greit.

Vi har også pusset opp kjøkkenet og soverommene, samt kjøpt mye nytt. Disse utgiftene har vi også selvsagt delt på.Men han har nok betalt litt mer. Men det skulle bare mangle. Han tjener jo rundt 500.000 i året.

Hva hvis du får deg en jobb annenhver helg eller noe? Og kanskje betaler litt? Selv om du bare er student så skulle du jo i teorien måtte betale husleie om du hadde bodd på hybel.

Det er viktig i hverdagen å gi komplimenter og ros til hverandre. Trist å høre at det bare kommer fra deg.

Ønsker dere lykke til videre, dere bør snakke ut skikkelig. Så finner dere vel ut av det!