Skal jeg gå fra samboeren min?

[Prozak]

Ja ja, det spiller forsåvidt ingen rolle. Enhver får gjøre det som føles riktig for seg og sine.

Men det er beundringsverdig at noen klarer å holde sammen (i fred og fordragelighet) hele livet, slike kjærlighetshistorier liker jeg å høre.

"Men det er beundringsverdig at noen klarer å holde sammen (i fred og fordragelighet) hele livet, slike kjærlighetshistorier liker jeg å høre."

Det er jeg helt enig i :-)

Selv hadde jeg aldri kunnet det, fordi jeg ikke kan se for meg et liv uten å ha "prøvd litt forskjellig" - uansett hva det måtte være, spesifikkt. Men desverre har jeg sett mange som har trodd de var unntak, som f.eks var gift i en alder av 37 etter å ha møttes i midten av tenårene. Så vokser ungene opp og nærmer seg selvstendig alder, og en eller begge foreldrene finner ut at de må "realisere" seg selv, fordi de har gått glipp av å være single hele livet.

"......................................"

[Snorkfrøken]

"Vokse fra hverandre kan man da gjøre enten man begynner ilag når man er 15 eller 25 år."

Det er selvfølglig ikke det samme. Man endrer seg betraktelig mer fra man er 15 til 25 enn fra 25 til 35.

"Jeg ble sammen med mannen min da jeg var 16. Skal jeg bare stikke med en gang siden det er dømt allerede?"

Hvorfor så defensiv? Jeg påpeker kun det åpenbare - all erfaring, statistikk, psykologi og observasjoner av verden og menneskeheten støtter det. Det betyr selvfølgelig ikke at det ikke finnes unntak, eller at man skal la være å prøve. Men de som blir sammen som barn, og som fortsatt er sammen når de er 50, er så sjeldne at de selvfølgelig er unntak.

Jeg skjønner ikke hvorfor enkelte hisser seg sånn opp over selvfølgeligheter som dette? Eller tar det som en påtand om at de ikke skulle ha gjort det de gjør/har gjort? Det er statistikk, og tilhørende sannsynlighet - ingenting annet.

Har man overhodet ikke behov for å "ha" mer enn en partner/etc. i løpet av den delen av livet - og hvis det gjelder begge parter - så er det jo ingen grunn til ikke å prøve. Men bli nå ikke overrasket over at det ikke varer livet ut, da. De aller fleste har behov for å "leve livet" på ett eller annet plan eller en eller annen måte, i en eller annen kortere eller lengre periode. Ofte vil et tidlig langvarig fohold forskyve dette, men det forsvinner ikke hvis behovet er der.

"......................................"

Det eneste jeg reagerer på er din bastante påstand om at alle går fra hverandre. -Men jeg tar det ikke så tungt

;o)

Til info så er det mange som er ferdig å feste/rase fra seg når de er fylt 16.

[Snorkfrøken]

Hva du går glipp av, ved å være i et fast forhold fra du er 16? Morsomt :-)

"........................................."

Ja jeg lurer også på hva jeg har gått glipp av...

[Dorthe]

jeg er hvertfall ikke enig.. spørs jo heeelt hvordan personene er.... passer man sammen når man er 16 så kan man passe sammen når man er 30.. ikke alle som forandrer seg så innmari

Jeg hadde ikke tenkt å blande meg i denne tråden men det må være noe alvorlig gærnt med de menneskene som ikke forandrer seg fra de er 16 til de er 30. Dett er jo da man går fra barn til voksen.

Etter 30 er faktisk ikke forandringen så stor, da er det nesten bare utseende som forandrer seg.

[Gjest Randeim]

"Men det er beundringsverdig at noen klarer å holde sammen (i fred og fordragelighet) hele livet, slike kjærlighetshistorier liker jeg å høre."

Det er jeg helt enig i :-)

Selv hadde jeg aldri kunnet det, fordi jeg ikke kan se for meg et liv uten å ha "prøvd litt forskjellig" - uansett hva det måtte være, spesifikkt. Men desverre har jeg sett mange som har trodd de var unntak, som f.eks var gift i en alder av 37 etter å ha møttes i midten av tenårene. Så vokser ungene opp og nærmer seg selvstendig alder, og en eller begge foreldrene finner ut at de må "realisere" seg selv, fordi de har gått glipp av å være single hele livet.

"......................................"

Tjau, kan hende du har rett. Takk og pris at jeg ikke er av den støpningen.

Men som sagt, folk får gjøre hva de vil for meg, det er ikke smittsomt.

Jeg kommer _aldri_ til å ta etter´em!

[Gjest Randeim]

Det eneste jeg reagerer på er din bastante påstand om at alle går fra hverandre. -Men jeg tar det ikke så tungt

;o)

Til info så er det mange som er ferdig å feste/rase fra seg når de er fylt 16.

Enig med deg snorkefrøken.

Og som jeg skriver lenger ned, så er det godt å vite at brudd ikke er en smittsom sykdom. Samme hvor mange som skilles, så trengs det bare dere to for å holde på forholdet deres.

Derfor er jeg upåvirkelig i forhold til skilsmissestatistikken (når det gjelder eget forhold).

[Prozak]

Det eneste jeg reagerer på er din bastante påstand om at alle går fra hverandre. -Men jeg tar det ikke så tungt

;o)

Til info så er det mange som er ferdig å feste/rase fra seg når de er fylt 16.

"Det eneste jeg reagerer på er din bastante påstand om at alle går fra hverandre."

Og hvor, pray tell, har jeg sagt det?

"Til info så er det mange som er ferdig å feste/rase fra seg når de er fylt 16."

Heh. Det er _noen_ som har "levd ferdig" (og det trenger ikke bare være snakk om å feste) i den alderen, men det gjelder nok de færreste.

Man har ganske enkelt, normalt, ikke mulighet til å ha levd særlig mye i den alderen. Det nytter det ikke å nekte på. Man er fortsatt et barn, juridisk sett - uansett om man har falsk legitimasjon og klarer å lure seg inn på et og annet diskotek.

"........................................"

[meg__123!]

Enig med deg snorkefrøken.

Og som jeg skriver lenger ned, så er det godt å vite at brudd ikke er en smittsom sykdom. Samme hvor mange som skilles, så trengs det bare dere to for å holde på forholdet deres.

Derfor er jeg upåvirkelig i forhold til skilsmissestatistikken (når det gjelder eget forhold).

går da vel an å være sammen med den man er sammen med selv om man forandrer seg...!

[Gjest Aimabel]

Takk. Noen ganger er det greit å bli forstått slik man faktisk mente å uttrykke seg :-)

"........................................."

ja. Men du har fortsatt ikke svart på det jeg spurte deg om. :-(

[Gjest skal]

Jeg hadde ikke tenkt å blande meg i denne tråden men det må være noe alvorlig gærnt med de menneskene som ikke forandrer seg fra de er 16 til de er 30. Dett er jo da man går fra barn til voksen.

Etter 30 er faktisk ikke forandringen så stor, da er det nesten bare utseende som forandrer seg.

"Etter 30 er faktisk ikke forandringen så stor"

Det er ikke nødvendigvis sant. Finnes mange ulike "livsløp". Sånn helt på siden.

[org]

Jeg hadde ikke tenkt å blande meg i denne tråden men det må være noe alvorlig gærnt med de menneskene som ikke forandrer seg fra de er 16 til de er 30. Dett er jo da man går fra barn til voksen.

Etter 30 er faktisk ikke forandringen så stor, da er det nesten bare utseende som forandrer seg.

Det kommer jo mye an på om man vokser sammen eller fra hverandre, det.

[Prozak]

ja. Men du har fortsatt ikke svart på det jeg spurte deg om. :-(

Hva du går glipp av? Å være singel, fri etc. i en alder hvor du begynner å få frihet og mulighet til å gjøre hva du vil, når du vil, hvor du vil. Date mer enn én person, ha sex med mer enn én person etc. (Sistnevnte er ikke avgjørende for alle, selvfølellig - men selv mange av de som hevder at de aldri vil ha "behov for mer enn én, oppdager ofte at de blir nyskjerrige på hva annet som finnes.) O.s.v. Det er mye man skal gjennom i ungdomstiden - og veldig mye av dette er best unnagjort i tenårene fremfor i trettiårene.

"......................................."

[meg__123!]

Hva du går glipp av? Å være singel, fri etc. i en alder hvor du begynner å få frihet og mulighet til å gjøre hva du vil, når du vil, hvor du vil. Date mer enn én person, ha sex med mer enn én person etc. (Sistnevnte er ikke avgjørende for alle, selvfølellig - men selv mange av de som hevder at de aldri vil ha "behov for mer enn én, oppdager ofte at de blir nyskjerrige på hva annet som finnes.) O.s.v. Det er mye man skal gjennom i ungdomstiden - og veldig mye av dette er best unnagjort i tenårene fremfor i trettiårene.

"......................................."

er ikke alle som er interessert i å oppleve dette....

[Prozak]

"Etter 30 er faktisk ikke forandringen så stor"

Det er ikke nødvendigvis sant. Finnes mange ulike "livsløp". Sånn helt på siden.

"Det er ikke nødvendigvis sant. Finnes mange ulike "livsløp". Sånn helt på siden."

Utvilsomt. Men man kan også utvilsomt generalisere, da tenårene tross alt er den delen av livet hvor man går fra barn til voksen. Så generellt sett er nok endringen og utviklingen utvilsomt støst i tenårene.

"........................................"

[Prozak]

er ikke alle som er interessert i å oppleve dette....

Tullprat. De aller fleste har behov for å oppleve mesteparten av dette - i _en eller annen grad_, selvføgelig. Noen få får utløp for dette i et forhold, men veldig mange oppdager i ettertid at det var nettopp det de ikke fikk.

".........................................."

[Prozak]

går da vel an å være sammen med den man er sammen med selv om man forandrer seg...!

Jeg blir nyskjerrig her. Hvor gammel er du?

"......................................."

[meg__123!]

Jeg blir nyskjerrig her. Hvor gammel er du?

"......................................."

hvem? jeg mener ikke det samme som deg, thats it...

[Gjest skal]

"Det er ikke nødvendigvis sant. Finnes mange ulike "livsløp". Sånn helt på siden."

Utvilsomt. Men man kan også utvilsomt generalisere, da tenårene tross alt er den delen av livet hvor man går fra barn til voksen. Så generellt sett er nok endringen og utviklingen utvilsomt støst i tenårene.

"........................................"

Enig der! Var bare kverulina inni her som bare måtte..

[Glimtipper]

Jeg har nettopp avsluttet et fire år langt forhold. Vi har et barn sammen. Jeg kan ikke si hva du skal gjøre, men jeg kan fortelle om hvilke grunner som veide tungt for min egen avgjørelse.

1. Forskjellige ideer om hva slags liv vi ønsker. Jeg trenger litt fart og moro, er en utålmodig person, han vil helst sitte hjemme mye av tiden. Han tok aldri initiativ til aktiviteter, men ble riktignok med når jeg ordnet alt.

2. Forskjellige idèer om hva et forhold burde inneholde. Vi klarte ikke å møtes hverken gjennom sex eller samtaler. Der jeg forventet spennende sex, var han fornøyd med det samme om og om igjen. Der jeg sårt trengte en samtalepartner, var han bare en som lyttet og sa "Mm".

3. Jeg kjente jeg hadde lyst til å være utro.

4. Jeg savnet han ikke mens han var på jobb, faktisk ble jeg litt irritert når han kom hjem.

5. Tanken på meg eller han sammen med noen andre var på ingen måte uutholdelig. Faktisk var tanken helt grei.

6. Jeg kunne si at jeg ikke ville mer, uten å håpe at han skulle gjøre noe smart for å ordne ting. Jeg hadde med andre ord innsett at det ikke lot seg ordne. Og jeg gjorde det uten bitterhet og sinne, men heller takknemlig for den tiden vi har hatt sammen. Jeg vet at han har vært riktig for meg i fire år. Han ville bare ikke være det framover.

[Prozak]

Enig der! Var bare kverulina inni her som bare måtte..

"Var bare kverulina inni her som bare måtte"

Sånt er bra :-)

"........................................."