ensomhet

[Anonym 82]

Ja, du har nok rett i det. Jeg har veldig vanskelig for å være meg selv sammen med ukjente, og mistrives i slike situasjoner. Og det synes nok. Som jeg sa, så har jeg havnet sammen med andre i samme situasjon ofte, selv om vi ikke har noe annet til felles.

Etterhvert har jeg trukket meg unna, og jeg følt meg veldig annerledes. Angsten og depresjonen har ødelagt mye for meg. Men også lært meg endel om meg selv, og andre.

Ta godt vare på vennene dine

Jeg lar alltid vennene mine få kjenne hvor stor pris jeg setter på dem, for jeg har ikke råd til å miste dem. Jeg sa i sta at jeg ikke har vondt for å finne meg venner, men ingen kan erstatte de jeg har! Det skal nå også sies at jeg anser samboeren min som en nær venn...

Det du sier er forresten innmari typisk! Det at en havner sammen med andre i samme situasjon. Har lagt merke til det fra læreres side gjennom tiden også. Hvis de merker at en elev faller litt utenfor, så løser de problemet ved å skyve vedkommende bort til en annen elev som også er litt utenfor. Hva er det for noe?? "Kan ikke dere være venner da, siden ingen av de andre vil ha dere?" Så skal de sitte der og late som om de liker hverandre! Alle innadvendte mennesker er da ikke nødt til å like hverandre? Usj, jeg liker ikke det der!

Jeg har alltid likt å være mye aleine, og det blir ofte misforstått, og det er ikke få ganger jeg har blitt prakket på en eller annen stakkar som har like liten interresse av å prate med meg som jeg med ham. Spesielt i skolesammenheng som jeg sier.

Jeg bryr meg jo ikke noe om det, men for mennesker som har problemer med dette, ville jeg tro det ofte hadde vært bedre å få gå i fred...

[Gjest Aviaana]

Du tenker på ensomhet i det virkelige livet nå ikke sant?.

Jeg var veldig ensom en periode og det var fryktelig vondt. Men når jeg begynte å studere så løsnet det, og jeg fikk mange venner.

Jeg tror at når man er ensom så blir det lett sånn at men blir veldig fokusert på at man er ensom og da kanskje opptrer litt spesielt ovenfor andre fordi man hele tiden tenker på hvordan man ser ut og hva man gjør.

Finn en hobby, noe du liker å gjøre som gjør deg glad. Det er lettere å bli kjent med folk og få venner om man er fornøyd med seg selv, og er glad. Ikke dermed sagt at det er så enkelt.

Forsøk å småprate med folk. Selv om det ikke blir vennskap med alle man småprater med, så kan det være en fin start. Man må bryte isolasjonen derfor må man øve seg på å prate med folk.

Vel, det var det jeg kom på i farten.

lykke til:)

[Elis31]

Du tenker på ensomhet i det virkelige livet nå ikke sant?.

Jeg var veldig ensom en periode og det var fryktelig vondt. Men når jeg begynte å studere så løsnet det, og jeg fikk mange venner.

Jeg tror at når man er ensom så blir det lett sånn at men blir veldig fokusert på at man er ensom og da kanskje opptrer litt spesielt ovenfor andre fordi man hele tiden tenker på hvordan man ser ut og hva man gjør.

Finn en hobby, noe du liker å gjøre som gjør deg glad. Det er lettere å bli kjent med folk og få venner om man er fornøyd med seg selv, og er glad. Ikke dermed sagt at det er så enkelt.

Forsøk å småprate med folk. Selv om det ikke blir vennskap med alle man småprater med, så kan det være en fin start. Man må bryte isolasjonen derfor må man øve seg på å prate med folk.

Vel, det var det jeg kom på i farten.

lykke til:)

Bra skrevet. Kan istemme i at det kan være lurt å melde seg inn i noen aktiviter slik at man blir litt opptatt. Nye klær og en fresh frisyre kan hjelpe litt på selvtilliten når man skal ut i nye situasjoner også.