dere som fant ut at dere var gravide veldig sent...

[Gjest ciccolina]

....hvordan er det mulig? har lest om flere som fant ut i 5 mnd og senere?

Vil gjerne höre deres historie

[Sofline]

Jeg har ikke prøvd det selv, men jeg kjente en som var nesten tre måneder på vei da hun fant det ut. Grunnen var at hun hadde tatt en graviditetstest som viste negativt. Først ti minutter "for sent" viste den positiv, men da trodde hun det var en feil. Men mensen kom fortsatt ikke...

[Gjest en av dem]

Jeg har ikke prøvd det selv, men jeg kjente en som var nesten tre måneder på vei da hun fant det ut. Grunnen var at hun hadde tatt en graviditetstest som viste negativt. Først ti minutter "for sent" viste den positiv, men da trodde hun det var en feil. Men mensen kom fortsatt ikke...

Vet ikke om 10 uker kvalifiserer til veldig seint...

Jeg var 42, brukte prevansjon og hadde mensen til normal tid. Det var ingenting som skulle tilsi at jeg var gravid, men det var jeg altså.

[Sofline]

Vet ikke om 10 uker kvalifiserer til veldig seint...

Jeg var 42, brukte prevansjon og hadde mensen til normal tid. Det var ingenting som skulle tilsi at jeg var gravid, men det var jeg altså.

Hvor lang tid tok det før du oppdaget det da?

[Gjest en av dem]

Hvor lang tid tok det før du oppdaget det da?

Oppdaga det da jeg var 10 uker på vei.

[Sofline]

Oppdaga det da jeg var 10 uker på vei.

Jeg misforstod litt her. Jeg trodde det forrige svaret ditt var til meg... :-)

[Gjest en av dem]

Jeg misforstod litt her. Jeg trodde det forrige svaret ditt var til meg... :-)

Ser nå at jeg plasserte det første svaret mitt feil. Jaja.

[jubalong70]

Har ikke opplevd det selv, men ei god venninne av meg gjorde det.

Hun brukte p-piller og hadde regelmessig blødning. Men hun merket at hun ble trøtt, småkvalm, uggen, oppblåst, øm i brystene osv.

Hun dro til legen og ba, i tillegg til masse andre prøver, om at det ble tatt en gravi-test. Den var negativ.

Symptomene fortsatte og forverret seg. Hun ble veldig oppblåst i magen (har bestandig hatt six-pack på magen), og det hjalp ikke med masse sit-ups (!)

2 mnd etter første legebesøk, dro hun igjen til legen. Masse prøver + gravi-test - som denne gangen var positiv.

Hun ble sendt til ultralyd dagen etter, og de mente hun var 5 mnd på vei.

Hun fikk litt sjokk. Men alt har gått bra. Gutten er nå 10 år gammel, og har fått 2 søsken.

[Dorthe]

Tja, venninna mi leverte tre graviditetstester hos legen og alle viste negativt så hun oppdaget det ikke før ungen sparket. Da fikk hun tatt ultralyd.

Den andre gangen hadde hun mensen som normalt, følte seg overhode ikke dårlig, la på seg litt men tenkte ikke over det. Da oppdaget hun det da hun var 7 mnd på vei.

[Qwerty2]

Jeg er det perfekte eksempelet her... hehe

Jeg har termin 21 oktober. Ble altså gravid en gang i januar. Fant det ikke ut før uke 26+3!!

I slutten av februar tok jeg test hjemme som var positiv. var overlykkelig, men da jeg kom til doktoren viste den negativ. Jeg sto på mitt, og fikk beskjed om å komme tilbake 1 uke etterpå. Også negativ. Fikk beskjed av doktoren min at NEI - ingenting her. Basta...

Går på tablettene levaxin som gjør at mensen uteblir så det var vanskelig å finne det ut på den måten.

Mars gikk og jeg opplevde dager med ømme bryst og har hatt konstant hyppig vannlating siden da - men doktoren sa jo nei.. jeg stolte på han - og den blæra mi har aldri vært noe god likevel så at jeg plutselig fløy på do dobbelt så ofte ble bare sett på som "festblære" (enda jeg ikke fester:) hehe)

Uansett, oppkast, kvalme etc har ikke vist seg. Har hatt mye ang tretthet og søvn, men i hele vår har jeg slitt med problemer på jobben. Mye mobbing generelt på huset og mye brudd på taushetsplikter etc gjorde at jeg til slutt møtte veggen og gav opp. Var sykemeldt i hele mai og halve juni pga dette.

Har jo i ettertid skjønt at jeg gikk gjennom en svangerskapsdepresjon og derfor var jeg alltid trett og utslitt også, men problemer på jobb var hele tiden det som ble sett på som hovedproblemet og det var aldri snakk om at jeg var gravid. jeg hadde nok å stri med på jobben, og evnt kvalme/tretthet ble rett og slett oversett da disse symptomene er like vanlig innen mistrivsel.

Det var først i juni da jeg hadde en lang og god samtale med sjefen min om problemene på avdelingen at jeg "fikk igjen motet" til å gå tilbake og det var også da jeg tok sjansen på en ny test - bare for moro skyld. Da den også viste positiv gikk jeg igjen til doktoren og DA var det også positivt hos han. ENDELIG ble jeg trodd - 6 mnd på vei...

Slikt skjer, er noe sur på doktoren min fordi han ikke trodde meg mer og tok blant annet blodprøve, men jeg har jo fått et veldig kort svangerskap da - og så lenge alt er bra er jeg fornøyd - hadde nok ikke vært så positiv hadde ungen hatt ryggmargsbrokk etc.. da ville jeg nok vært sinna. Det at jeg også trodde det klikka for meg da jeg sykemeldte meg er jo heller ikke noe gøy, men akkurat nå ser jeg bare morsomt på det. Jeg fikk #fri# fra jobben i 7 uker.. et sted jeg ikke trives likevel..

Men men.. jeg vil nok være mer skeptisk neste gang jeg evnt blir gravid!

[Velouria]

Venninnen min var 5 mnd på vei. Hun hadde ikke hatt mensen på noen år fordi hun var veldig tynn. Hun syns hun begynte å legge på seg litt, men var bare glad til, hun var også mye trettere enn før og ganske uvel, til og med brystene hennes vokste så hun var storfornøyd

Vi venninnene antydet at hun var gravid, men hun trodde ikke på oss. (eller var in denial). Hun svimte av på jobb og vi sendte henne til legen (vi jobbet sammen) og der kunne legen fortelle at hun var gravid og UL fortalte henne at hun kun hadde ca 18 uker igjen av svangerskapet.