Kjem du til himmelen?

[misjonær]

Hei!

Berre ei lita spørjeundersøking...

(Fint viss du gidder å svare)

a) Trur du på Himmelen?

(jmf. kristent livssyn)

Kjem du til Himmelen?

Og event. kvifor/kvifor ikkje?

(Skriver ikkje dette for å provosere eller noko i den dur...

Berre litt nyskjerrig)

mvh

[Angelica :o)]

Nei og nei

[jubalong70]

Det kommer jo veldig ann på hvordan man definerer himmelen. Jeg tror ikke det flyr masse døde folk rundt omkring i verdensrommet (det er jo det himmelen vår er).

Til barna har vi fortalt at oldemødrene deres er i himmelen og at de der kan passe på dem. Barna virker å få ro av den forklaringen.

Jeg klarer selv ikke å tro på himmel og helvete. Jeg regner meg selv som kristen i den forstand at jeg tror på en høyere makt. For meg er det likegyldig hva man kaller den makten. Men siden jeg har vokst opp i Norge og med statskirken er det lettvint å kalle den for Gud.

Men for meg er Gud bare snill. Han er ingen hevngjerrig gammel mann som har vakter foran "perleporten".

Aner ikke hva som skjer etter at man dør. Jeg synes egentlig tanken om reinkarnasjon høres litt forlokkende ut...

Jeg tror at hvis det finnes en himmel der man kommer når man har vært "snill", så kommer jeg dit

[Klara Q]

Nja.. Jeg tror på et liv etter døden, og jeg regner med at jeg får innpass der. Ikke har jeg drept noen, og en gang hjalp jeg en blind, gammel mann over veien - på eget initiativ!

0:)

[Klara Q]

"ikke har jeg drept noen", skryter jeg på meg. Jeg har jo faktisk drept utallige edderkopper og insekter, samt et stykk pinnsvin. Men sistnevnte var et uhell, og jeg gråt mine modige tårer etterpå.

[Gjest PandaMiranda]

Jeg tilhører ingen religion. For meg tilhører disse spørsmålene de store mysteriene, som det er vanskelig for oss mennesker å gi noen endelige svar på.

Derfor tror jeg ikke på Himmelen - den opplever jeg mer som den kristne religionens forestilling om hva som skjer.

Hva som i virkeligheten kommer til å skje, får være et åpent spørsmål, men det kan være interessant å filosofere over de spørsmålene.

Hvis det eksisterer en himmel, så tror jeg ikke på at man enten kommer dit eller til helvete. For meg blir en slik oppfatning litt for mye svart/ hvitt.

Da synes jeg filosofien om Nirvana virker mer fornuftig... At man over tid kan gjøre seg fortjent å komme dit, men at man ikke er utelukket derfra en gang for alle bare fordi man har gjort noe galt. Men selv om jeg synes dette synet virker mer tiltalende, så definerer jeg meg ikke som buddhist eller hinduist av den grunn. Mysteriene er fortsatt et åpent spørsmål for meg.

Jeg hadde en gang en lærer som sa: "Helvete? Det er her på jorden, det." Det gjorde inntrykk på meg. I voksen alder føler jeg at det ligger mye sannhet i det synet.

For øvrig så tror jeg at leveregler er noe vi mennesker lager oss her på jorda - og hvis det finnes en himmel, så er jeg ikke nødvendigvis så sikker på at den himmelen velger ut mennesker etter jordiske leveregler...

;-)

[Gjest PandaMiranda]

"ikke har jeg drept noen", skryter jeg på meg. Jeg har jo faktisk drept utallige edderkopper og insekter, samt et stykk pinnsvin. Men sistnevnte var et uhell, og jeg gråt mine modige tårer etterpå.

He-he... Hvis vi bare kommer til himmelen når vi ikke en gang har drept et eneste insekt, da tror jeg det ikke er særlig mange sjeler der oppe...

Forresten: Er du vegetarianer?

Og hva hvis det viser seg at gulerøtter også har følelser...?

;-)

[Gjest Aviaana]

Jeg tror på noe etter døden. Jeg kan ikke helt forestille meg hva himmelen er for noe, men tror ikke at den er som reklamen for philadelphia-osten på tv2.

Om jeg kommer dit?. tja. Håper det! Samtidig kan jeg ikke helt forstår hvorfor noen skulle komme dit, og andre ikke. Det er det jeg sliter med i forhold til kristendommen. hvor går grensen mellom de som kommer dit og de som ikke kommer dit?

[Gjest Shira12]

Jeg tror ikke på himmelen siden jeg ikke er kristen.

Av den grunn har jeg aldri heller tenkt på om jeg kommer i himmelen eller ikke.

Men oldemora mi har sagt at hverken jeg eller mamma kommer til himmelen, siden jeg er en uekte unge...

Hun var veldig kristen.

[Klara Q]

He-he... Hvis vi bare kommer til himmelen når vi ikke en gang har drept et eneste insekt, da tror jeg det ikke er særlig mange sjeler der oppe...

Forresten: Er du vegetarianer?

Og hva hvis det viser seg at gulerøtter også har følelser...?

;-)

Jeg har vært vegetarianer, og jeg spiser i grunnen veldig lite kjøtt.

Ja, det er godt mulig gulrøtter også har følelser. Men disse slipper man i det minste å se i øynene!

[Gjest PandaMiranda]

Jeg har vært vegetarianer, og jeg spiser i grunnen veldig lite kjøtt.

Ja, det er godt mulig gulrøtter også har følelser. Men disse slipper man i det minste å se i øynene!

Hi-hi...

Jeg for min del håper virkelig ikke gulrøtter har følelser, for jeg tror det er verre å bli knust i stykker enn å bli drept før man blir spist...

Jeg også prøvde å bli vegetarianer en gang, men ga opp. Det kjentes ikke naturlig for meg - det ble bare å pine seg selv, egentlig. Dessverre er nok de fleste mennesker rovdyr...

Men jeg skulle ønsker at slakterindustrien tok hensyn til dyrene i større grad enn det av og til virker som de gjør. Jeg synes dyrene har fortjent å bli behandlet etter sin arts behov.

[Gjest PandaMiranda]

Jeg tror ikke på himmelen siden jeg ikke er kristen.

Av den grunn har jeg aldri heller tenkt på om jeg kommer i himmelen eller ikke.

Men oldemora mi har sagt at hverken jeg eller mamma kommer til himmelen, siden jeg er en uekte unge...

Hun var veldig kristen.

Oj - den formen for kristendom har jeg virkelig store problemer med å forstå.

I utgangspunktet skal jo kristendom handle om nestekjærlighet?

Hvis det å være en uekte unge skulle bety noe - så er jo i hvert fall du helt uskyldig, for du har jo ikke valgt å bli det.

Og hvis det skulle være galt å bli mor til en uekte unge - så burde jo kirka gi moren din tilgivelse? Forresten - hvordan kan vi være så skråsikre på at det var hennes egen skyld at det ble slik?

Og en annen ting som provoserer meg noe voldsomt, er når kristne mennesker sier de er imot abort - og LIKEVEL fordømmer de alenemødre. Sånt går ikke an! Hun skulle ha ros for å velge å sette deg til verden!

Nemlig.

(Hilsen en arg Panda.)

[Gjest girasol]

Ja. Ikke en himmel som befinner seg i verdensrommet, og ikke den himmelen folk snakker om der de som har vært "snille kommer".

Fordi jeg tror, og fordi jeg har kastet all min religiøsitet bak min rygg! ;-)

[keinstein]

Nope.

Det er ikke noe på andre siden.

Uansett hvor trist det måtte høres.

Å skape et inntrykk at det finnes en himmel er bare en måte å skape makt på. Makt til å kontrollere mennesker. Selvmordsbombere blir lurt til å tro det finnes en himmel, som de skal komme til for å få dem til å drepe, for de som vil oppnå å skremme for å få mer makt.

[keinstein]

Oj - den formen for kristendom har jeg virkelig store problemer med å forstå.

I utgangspunktet skal jo kristendom handle om nestekjærlighet?

Hvis det å være en uekte unge skulle bety noe - så er jo i hvert fall du helt uskyldig, for du har jo ikke valgt å bli det.

Og hvis det skulle være galt å bli mor til en uekte unge - så burde jo kirka gi moren din tilgivelse? Forresten - hvordan kan vi være så skråsikre på at det var hennes egen skyld at det ble slik?

Og en annen ting som provoserer meg noe voldsomt, er når kristne mennesker sier de er imot abort - og LIKEVEL fordømmer de alenemødre. Sånt går ikke an! Hun skulle ha ros for å velge å sette deg til verden!

Nemlig.

(Hilsen en arg Panda.)

Det er bare en måte å kontrollere mennesker. Organisert religion dreier seg om makt og kontroll.

Ofte syk og kynisk maktutøvelse over alt menneskene foretar seg.

Splid er også makt, og ekskludering. Det er ikke nok at uekte barn ikke kommer til himmelen, de blir ekskludert fra samfunnet også. For å holde kontroll på kvinners seksualitet, det mektigste av allle naturens mekanismer, slik nesten alle religioner har for vane.

[Sofline]

Jeg tror ikke på himmelen siden jeg ikke er kristen.

Av den grunn har jeg aldri heller tenkt på om jeg kommer i himmelen eller ikke.

Men oldemora mi har sagt at hverken jeg eller mamma kommer til himmelen, siden jeg er en uekte unge...

Hun var veldig kristen.

Jeg har aldri hørt noe om at uekte barn ikke kommer til himmelen...

[Gjest Shira12]

Oj - den formen for kristendom har jeg virkelig store problemer med å forstå.

I utgangspunktet skal jo kristendom handle om nestekjærlighet?

Hvis det å være en uekte unge skulle bety noe - så er jo i hvert fall du helt uskyldig, for du har jo ikke valgt å bli det.

Og hvis det skulle være galt å bli mor til en uekte unge - så burde jo kirka gi moren din tilgivelse? Forresten - hvordan kan vi være så skråsikre på at det var hennes egen skyld at det ble slik?

Og en annen ting som provoserer meg noe voldsomt, er når kristne mennesker sier de er imot abort - og LIKEVEL fordømmer de alenemødre. Sånt går ikke an! Hun skulle ha ros for å velge å sette deg til verden!

Nemlig.

(Hilsen en arg Panda.)

Dobbeltmoral kaller jeg det.

Men hun slet også med og få døpt meg, men til slutt sa en prest, la barnet komme til meg, hun har jo ikke gjort noe som helst galt, og så ble det dåp )

Så jeg respekter kristne, for all del, men når det er dobbeltmoral inne i bildet, mister jeg respekten.

Men tidene har vel utviklet seg til det bedre tror jeg? Mer toleranse.

[keinstein]

He-he... Hvis vi bare kommer til himmelen når vi ikke en gang har drept et eneste insekt, da tror jeg det ikke er særlig mange sjeler der oppe...

Forresten: Er du vegetarianer?

Og hva hvis det viser seg at gulerøtter også har følelser...?

;-)

Immunsystemet vårt dreper millioner av organismer pr dag.

[Gjest Shira12]

Jeg har aldri hørt noe om at uekte barn ikke kommer til himmelen...

Nei ikke vet jeg.

Men jeg må si at det som irriterer meg i slike saker, er at barnet er jo alltid uskyldig, og skal ikke straffes for foreldrenes "synder", samme hvor kristen noen er!

[keinstein]

Ja. Ikke en himmel som befinner seg i verdensrommet, og ikke den himmelen folk snakker om der de som har vært "snille kommer".

Fordi jeg tror, og fordi jeg har kastet all min religiøsitet bak min rygg! ;-)

Når du kan dø med god samvittighet og være viss på at du har skapt noe verdifullt.