Ville dere ha brutt taushetsplikten i dette tilfellet?

[Gjest miss anonym]

jeg jobbet for noen år siden hos en eldre mann som kom med seksuelle tilnærmelser mot meg, og forsøkte å bruke funksjonshemningen sin som et middel til å skaffe seg kroppskontakt med meg.

jeg sluttet øyeblikkelig, men følte at det han sa og kom med var så vanskelig å stadfeste at jeg ikke sa noe til de som jobbet på trygdkontoret.

Men så treffer jeg på en person som tydeligvis jobber for samme person nå. denne personen vet ikke hva jeg har opplevd.

Jeg bare undrer over om jeg burde si noe?.Selv om jeg ikke har skrevet under noen taushetsplikt så har jeg likevel en moralsk taushetsplikt.

Men bør jeg advare henne på noe vis?.

Eller bør jeg bare la det fare og se hva som skjer?.

Om noen skulle kjenne igjen innlegget fra tidligere, så please la meg være anonym likevel.

[Gjest Nøstegarn]

Du gjør ingenting.

[Speak]

Det går ann å ymte litt om at du synes denne personen var litt merkelig....

Om da den andre personen har samme oppfatning så sier ho det sikkert, og da går det an å snakke om det.

[Gjest sandex]

Du gjør ingenting.

Jo, så absolutt, det synes jeg !

[Gjest miss anonym]

Det går ann å ymte litt om at du synes denne personen var litt merkelig....

Om da den andre personen har samme oppfatning så sier ho det sikkert, og da går det an å snakke om det.

jeg tror i såfall at jeg da må si noe mer enn at personen er merkelig. Dette med at han ble så opptatt av sex og nærhet var noe som kom etter en stund og noe som kom gradvis.etter at jeg hadde jobbet der. Hvis hun nylig har begynt å jobbe der er det ikke sikkert at hun har merket noe til det ennå.

[mil1365380270]

Du kan jo, som Speak sier, hinte litt. Det tok sikkert litt tid før du skjønte hva som skjedde (man vil jo gjerne tro det beste om folk). Har hun merket noe, kan det sikkert hjelpe å få anerkjennelse for mistanken, så hun bevisst kan unngå flere ubehagelige episoder. Det er jo gjerne sånt man bærer med seg resten av livet, selv om hendelsene ikke er kjempealvorlige hver for seg. Greit å unngå om man kan.

[flisa]

jeg tror i såfall at jeg da må si noe mer enn at personen er merkelig. Dette med at han ble så opptatt av sex og nærhet var noe som kom etter en stund og noe som kom gradvis.etter at jeg hadde jobbet der. Hvis hun nylig har begynt å jobbe der er det ikke sikkert at hun har merket noe til det ennå.

Så lenge han ikke er farlig, ville jeg ikke sagt noe - kanskje det bare er du som opplever det også. Man bør jo egentlig klage til sjefen om sånt, når man jobber der.

[songbirdy]

Jeg tror at det er veldig viktig å sette grenser UMIDDELBART når man opplever at noen prøver seg slik. Man kan godt sette seg inn i hans verden, og skjønne at han grabber tak i de muligheter han har til kroppskontakt. De er sikkert ikke så mange.

Men dersom man som pleier er raskt ute med å sette ned foten, på en ok men bestemt måte, så tror jeg at mye kan bli kvalt i fødselen. Blir det IKKE det, kan man ta det derfra. Men gi fyren en sjanse til å skjerpe seg.

Syns

[songbirdy]

Jeg tror at det er veldig viktig å sette grenser UMIDDELBART når man opplever at noen prøver seg slik. Man kan godt sette seg inn i hans verden, og skjønne at han grabber tak i de muligheter han har til kroppskontakt. De er sikkert ikke så mange.

Men dersom man som pleier er raskt ute med å sette ned foten, på en ok men bestemt måte, så tror jeg at mye kan bli kvalt i fødselen. Blir det IKKE det, kan man ta det derfra. Men gi fyren en sjanse til å skjerpe seg.

Syns

Glemte å si;

Jeg syns ikke du skal si noe, med mindre hun tar initiativ til å snakke om det selv. Da kan du kanskje si noe om at "det er viktig å være bestemt på hvordan du vil ha det" eller lignende..

Syns

[Gjest miss anonym]

Glemte å si;

Jeg syns ikke du skal si noe, med mindre hun tar initiativ til å snakke om det selv. Da kan du kanskje si noe om at "det er viktig å være bestemt på hvordan du vil ha det" eller lignende..

Syns

jo tenkte å si noe sånt. At hun bør være veldig bevisst på å sette grenser tidlig.

Men må jo hun ta initiativ til å si noe om det, og hun vet ikke at jeg også har jobbet for han. Så da sier hun vel ikke noe med mindre jeg først sier at jeg også har jobbet for fyren.

[Lillemus]

Hvis jeg var din kollega så hadde jeg satt pris på at du fortalte meg hva du hadde opplevd. Slik at jeg kunne ta litt forholdsregler i forhold til denne mannen og ikke komme ut for det samme og evt. sette en stopper for det om han begynte. Da ville jeg jo slippe å lure på ting som "Var det egentlig det han sa?" eller "Var det nå egentlig så farlig? Kanskje han bare kom borti meg ved et uhell?"

[Gjest miss anonym]

Hvis jeg var din kollega så hadde jeg satt pris på at du fortalte meg hva du hadde opplevd. Slik at jeg kunne ta litt forholdsregler i forhold til denne mannen og ikke komme ut for det samme og evt. sette en stopper for det om han begynte. Da ville jeg jo slippe å lure på ting som "Var det egentlig det han sa?" eller "Var det nå egentlig så farlig? Kanskje han bare kom borti meg ved et uhell?"

problemet er at dette ikke er en kollega men en jeg traff i en annen sammenheng. Det var det hun sa om jobben sin som gjorde at jeg med en gang forsto hvem det var.

Hadde jeg jobbet sammen med henne hadde saken stilt seg litt anderledes.

[Logitechmusa]

Jeg syns det kommer an på flere ting. For det første: Hvor godt kjenner du denne personen som skal jobbe der? For det andre: Hvor gammel er vedkommende?

Det du må ha klart for deg, er at det ikke er din jobb å informere om slike ting til nye ansatte. Dette er informasjon arbeidsgiver skal ta opp med arbeidstaker, og omvendt. Hvis en har hatt mer eller mindre tilfeldige jobber innenfor et felt, så skulle det ta seg ut om vedkommende trodde h*n hadde noen informasjonsplikt til nye ansatte. Du skulle tatt dette opp med din daværende arbeidsgiver da det skjedde sånn at arbeidsgiver kunne være obs. Når du ikke gjorde det, så syns jeg faktisk du skal holde inne med det du vet så fremst ikke mannen er direkte farlig.

Hvis vedkommende som jobber der nå er "godt voksen" og bare en fjern bekjent syns jeg du skal være veldig varsom med å si noe. Dette er i så fall noe hu fint kan greie å ordne opp i selv. Er det derimot ei ungjente i sin første jobb syns jeg du kan kontakte arbeidsgiveren hennes og gi dem et tips om hva som bekymrer deg i dette arbeidsforholdet.

[citygirl]

Nei - det ville jeg ikke ha gjort.

[Dorthe]

Hvor meldte du ikke fra til oppdragsgiver?

Det gjorde en av assistentene mine som jobbet for en mann og etterpå fikk han bare mannlige assistenter tror jeg.

[Åsemor]

Jeg syns du kan si fra til arbeidsgiveren, selv om du ikke jobber der lenger. Så kan det være deres oppgave å si fra til henne eller bruke mannlig assistenter.

[Gjest miss anonym]

Hvor meldte du ikke fra til oppdragsgiver?

Det gjorde en av assistentene mine som jobbet for en mann og etterpå fikk han bare mannlige assistenter tror jeg.

Fordi hun som hadde saken ikke kjente personen jeg jobbet for.Dessuten var hun usedvanlig lite hyggelig. Jeg var ganske nedbrutt etter den opplevelsen og orket ikke å melde i fra om noe da. I lang tid trodde jeg også at alt var min feil, det var vel også grunnen til at jeg ikke meldte i fra.

[mynaeve]

Nei, du skal ikke advare henne.

Du burde sagt ifra til sjefen din mens du jobbet der. Nå er det for sent.

Seksuelle tilnærmelser er noe som (dessverre) skjer i slike yrker. Det er jo faktisk mulig at hun har opplevd det samme som du gjorde, men sagt klart ifra.

Ikke sladre om tidligere pasienter, selv om det er for å beskytte andre.

[Dorthe]

Fordi hun som hadde saken ikke kjente personen jeg jobbet for.Dessuten var hun usedvanlig lite hyggelig. Jeg var ganske nedbrutt etter den opplevelsen og orket ikke å melde i fra om noe da. I lang tid trodde jeg også at alt var min feil, det var vel også grunnen til at jeg ikke meldte i fra.

Jeg kan skjønne det. Det er virkelig synd at du synes det var din feil.

Men slike ting skal meldes fra til ledelsen.

Han som jeg snakker om var gift og oppførte han seg slibrig med en som var 20 år yngre. Jeg synes ikke slike folk fortjener assistent og jeg synes faktisk at menn burde ha mannlige assistenter for jeg har hørt om for mange tilfeller.

Jeg kunne faktisk ikke tenkt meg en mannlig assistent. Jeg liker heller ikke slibrige mannfolk.