Angst

[marte85]

Hei,

Dette spørsmålet er vel av en mer psykisk karakter, men jeg håper du kan hjelpe meg. For åtte måneder siden fikk jeg diagnosen quinkes ødem etter at jeg hovnet opp i tunge og svelg.Legene fant ikke årsaken til dette. Litt senere hovnet jeg opp i over-og underleppe ca. tre kvarter etter inntak av nøtter. Nøtteallergi ble derfor mistenkt, men prøvene var negative.det skal sies at pga av hevelsene går jeg på allergitablettene phenergan, noe jeg også gjorde da prøvene ble tatt.Hevelsene mine har siden dette vært mer eller mindre konstante.Merker en svak forverring ved psykisk stress. Men de siste fire, fem månedene har jeg utviklet angst for å få et anafylaktisk anfall, og jeg rører ikke nøtter som jeg før spiste mye av, i og med at jeg er vegetarianer... Jeg får panikk om noen i samme rom som meg åpner en nøttepose fordi jeg er redd for å puste inn nøttestøvet. I tillegg går jeg hele tiden med en frykt for å hovne opp så kraftig at jeg kveles.( dette har ikke skjedd før).I går var jeg hos vikaren for fastlegenmin, som hevdet at jeg nok hadde nøtteallergi på tross av negative blodprøver. Han mente at allelergitester ikke er til å stole på.Frykten min ble dermed verre. Dette går kraftig ut over livskvaliteten min og studiene mine. Hva skal jeg gjøre?

[zupernova]

Hei, jeg har ikke opplevd akkurat det samme som deg(ikke hoven og ikke allergisk mot nøtter), men følte at jeg burde svare likevel. Jeg hadde under pollensesongen i fjor ikke begynt å ta medisiner før sesongen(ikke vært allergisk tidligere), og ble derfor veldig tett i nese og hals, noe som varte hele sommeren. Utviklet da en angst for det samme som deg, nemlig å tettes helt i halsen slik at jeg ikke får puste. (Pollensesongen i år gikk helt fint og uten nevneverdige plager da jeg gikk på allergitabletter hele tiden.) Jeg får av og til "tilbakefall" hvor jeg føler meg litt tett og blir redd, men det viktigste for meg var å jobbe med meg selv, om jeg følte at jeg ble tett ble jeg redd og følte meg alltid verre. Da hjelper det litt å tenke på noe annet, puste rolig og tenke at det går over. Det er også litt trøst at så lenge man går på medisiner, så er sjansen for å få anfall ikke stor. Jeg fikk sjekket halsen min hos ØNH-lege og den + pusten/lungene er helt normal, dette hjalp mye på angsten. Om du er student har du kanskje et psykiatri-tilbud du kan benytte deg av? Jeg har tenkt at om angsten kommer tilbake vil jeg prøve å få hjelp for det, istedenfor å gå rundt å være redd hele tiden.. (nå ble dette langt og litt uryddig, men håper du likevel kan få noe ut av dette, og vite at noen har samme problem, klem til deg og lykke til!)