Over og ut med besteforeldrene - hvordan fortelle barna?

[Gjest Slattum-Trond]

Jeg er en familiefar på 43, lykkelig gift, som endelig har klart å ta beslutningen om å bryte enhver kontakt med mine foreldre. De lider åpenbart av et bredt utvalg utagerende personlighetsforstyrrelser - det er ikke bare jeg som har fått føle det, men også diverse familiemedlemmer og venner som har vært heldige nok til å unslippe deres klør. De har skapt et utrygt helvete for meg og min søster og våre familier fra vår barndom og helt frem til nå, men det er en annen historie.

Nå er spørsmålet mitt: hvordan fortelle mine to jenter på 7 og 11 om dette? Jeg ønsker å fortelle dem sannheten, på en slik måte at de forstår hvorfor det er viktig og riktig at vi ikke lenger har kontakt med deres ene par besteforeldre. Jeg ønsker å kunne advare dem mot hva som kan komme til å skje - at besteforeldrene kanskje forsøker å oppsøke dem når vi ikke er tilstede, og at det ikke er godt å vite hva slags hensikter de da har, at de kanskje vil forsøke å sende dem gaver (som vi ikke vil akseptere), osv. Jeg håper og tror vi har nok tillit til at barna stoler på meg og min kone, selv om de skulle bli utsatt for manipulerende løgner fra annet hold. Den eldste har nok allerede forstått at besteforeldrene ikke er helt som de skal, da hun har overhørt noen av deres lettere konflikter.

Hører gjerne fra både fagpersoner og lesere med erfaring fra lignende situasjoner (og er ikke fremmed for fremtidig kontakt for å utveksle erfaring om hele dette problemområdet).

[Gjest Serafin]

Jeg har ingen kontakt med min familie.

Det jeg har tenkt på i den forbindelse er at jeg ikke kan nekte mine barn å velge hva slags kontakt de skal ha. Men mine barn var 16, 19 og 22 da jeg ikke orket mer. Det blir litt annerledes.

Selv har jeg hatt ett komplisert forhold til mine tanter og onkler fra jeg var liten pga. mine foreldre. Jeg personlig ville satt pris på å få tatt mer stilling til kontakten selv.

Nå når ungene dine er så vidt små må dere fortelle dem hvorfor og bekytte dem for skadlig påvirkning. Pass også på og ikke gnåle om dette hele tiden. Det er forferdelig vondt for barn (egen erfaring).

Men etterhvert som de blir større så la dem ta valget selv. De vil forstå hvorfor.

Forskjellen for dine barn og for deg er at du er far og står dem nærmere enn dine foreldre.

Da jeg holdt på med dette var jeg livredd for den skaden jeg følte mine forldre hadde gjort meg skulle bli den samme for barna mine. Men besteforeldre er fjernere for sine barnebarn enn for sine egne barn.

Mine var også mye snillere og greiere mot barna enn mot meg. Rare greier. Bruk kunnskapen du har om dine foreldre og gjør det du mener er best for dine barn utifra det du vet om dem. Nå er det deg og din egen lille familie du må ta mest hensyn til.

Jeg angrer ikke på at jeg har gått til det skritt å kutte kontakten. Men barna mine har kontakt med alle sammen.

[pille2]

Det første jeg tenkte på da jeg leste innlegget ditt var at det nesten kan sammenlignes litt med en fosterhjemssituasjon. Fortvil ikke, barna dine trenger ikke fosterhjem

Men mange barn som kommer i fosterhjem har en slags "dialog" med sine biologiske familie, på godt og vondt. Det som kan være en mulighet her, er at barna får julegaver og bursdagsgaver fra sine besteforeldre (som før), men at dere som foreldre kutter helt. Dette kan dere la gå helt til barna er litt eldre og i større grad kan forstå hva som er problemstillingen. Det som kan skje nå iom at de er så unge, er jo at de kan bli veldig opptatte av "signaler" mellom deg og din kone, og de kan bli usikre...det er jo tross alt e foreldre/barn relasjon. Mange fosterbarn jeg har møtt har blitt kjempeglade for en oppmerksomhet fra sin familie, om det så har vært snakk om en brukt cd-plate. Jeg skal ikke trampe i klaveret her for jeg kjenner jo ikke din historie, men jeg tror dere skal gi barna evnt gaver osv inntil videre, og at dere som voksne heller kutter kontakten. Barn trenger gjerne den lille oppmerksomheten fra sine besteforeldre, og de kan jo sende et takkekort..Jeg vil nemlig tro at dine foreldre kommer til å prøve med alle midler å nå deg og din kone med alle midler-og det er jo gjennom barna det er lettest uansett..men da er dere et skritt foran. Barn har jo en tendens til å tenke mye på mange rare ting, og hvis det skulle bli et totalt brudd mellom de og besteforeldrene så kan de gjerne selv påta seg skylden.

Huff, dette ble langt..men jeg håper du skjønner hva jeg mener. Jeg har hatt 7 fostersøsken og jeg vet hvor mye det betyr å få en liten ting til jul og bursdag osv.

Stor klem